Amnestyprisen 2008: Vinje kommune

Årets Amnestypris går til Vinje kommune og innbyggerne i kommunen. Vinje mottar prisen for sin mangeårige og vellykkede innsats for å integrere flyktninger. Vinje og innbyggere der virkeliggjør viktige sider ved menneskerettighetene, blant annet ved å sørge for like muligheter for alle, motarbeide diskriminering og å gi ekstra støtte til flyktninger som blir bosatt i kommunen.
Publisert: 24. okt 2008, kl. 10:15 | Sist oppdatert: 23. Mai 2023, kl. 11:28

Ordfører Arne Vinje mottar prisen på vegne av alle som bor der.

Nominasjonskomiteen for Amnestyprisen
  • Bente Erichsen, direktør ved Nobels Fredssenter og styreleder i Amnesty International Norge
  • Mads Andenæs, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitet i Oslo
  • Laila Bokhari, forsker, Forsvarets forskningsinstitutt
  • Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité
  • Dag Herbjørnsrud, forfatter og redaktør i Ny Tid
  • Linn Stalsberg, informasjonsrådgiver i Amnesty International Norge
  • Styret i Amnesty International Norge vedtar vinneren og deler ut prisen.


I Amnestyprisens stattutter heter det at prisen blant annet skal gå til en kandidat som har bidratt til bedre beskyttelse og bedre rettigheter for enkeltpersoner eller en gruppe mennesker.
I Vinje skjer dette hver dag. Ved å fortsette det gode arbeidet, vil Vinje være til inspirasjon for andre kommuner, og på den måten stimulere til engasjement for menneskerettighetene på lokalt plan.

Vinje kommune var tidlig ute med å lage individtilpassede programmer for integrering, med blant annet vekt på nettverksbygging for både kvinner og menn, god norsk-undervisning, god informasjon om samfunnet og bevisst inkludering av flyktninger i fritidsaktiviteter. Aktive mennesker i lokalsamfunnet var på plass da de første flyktningene kom, og sørget for å skape gode nettverk, særlig for kvinnene, som ofte blir sittende hjemme.
Blant annet ble et "Kjerringråd" opprettet, hvor kvinner kunne samles og støtte hverandre. Dette eksisterer den dag i dag. Det ble arrangert grendemøter hvor lokalbefolkningen og flyktninger kom for å utveksle informasjon og snakke om dagligdagse ting. Vinje spanderte ekstra norsktimer og aktiv individuell oppfølging.

Vi lever i en tid hvor ordene "asylsøker" og "flyktning" er i ferd med å bli skjellsord. Vi glemmer at mange av disse er mennesker som er kommet i nød, med en grunnleggende rett til å søke beskyttelse.

Dette er et av de mest omdiskuterte temaer i forhold til norsk menneskerettighets-politikk. Myndigheter og medier fokuserer oftest på problemer knyttet til asylsøkerne istedenfor å peke på rettigheter og muligheter. Ikke minst har Regjeringen bidratt til dette da de nylig la frem ytterligere tiltak for å redusere asylankomstene.

Det gode integreringsarbeidet Vinje gjør, burde være en selvfølge i enhver kommune, men dessverre er det ikke slik. Av ulike grunner er det motstand mot asylmottak og bosetting av flyktninger i kommune-Norge. Å få internasjonal beskyttelse og hjelp til å starte på nytt, er en del av menneskerettighetene. I så måte er Vinje en suksesshistorie, og derfor blir kommunen og dens innbyggere hedret med Amnestyprisen i 2008.

Amnesty er klar over at mange andre kommuner også har liknende suksesshistorier. Amnesty håper at disse vil se på prisen til Vinje som en honnør også til dem. Det er på lokalplan integrering kan og må skje. Fredsnasjonen Norge opererer ikke bare på den
internasjonale arena, men i nærbutikker, skoler, idrettslag, kulturhus og samfunnshus over hele landet. Konflikter, motstand og problemer får lett sin plass i media, dessverre kommer ikke suksesshistoriene frem på samme måte. Men det er i bygd og by over hele landet menneskerettighetene virkelig praktiseres, dyrkes, fremelskes og tas vare på.

I Vinje kommune sier de at det handler om vilje og handling. Verre er det ikke.