Amnestyprisen 2007: Mahmoud Amiry-Moghaddam
"Mahmoud Amiry-Moghaddam er hjerneforsker på Rikshospitalet, men har på frivillig og humanitær basis i en årrekke brukt Norge som et trygt utgangspunkt for konkret og målrettet arbeid mot krenkelser av menneskerettighetene i sitt opprinnelige hjemland Iran. Han har klart å mobilisere en rekke aktører i det norske samfunnet og i utlandet til aktiv innsats for å stoppe overgrep i Iran.
Amiry-Moghaddam kom med familien som flyktning til Norge på midten av 80-tallet. Siden da har han ikke bare bygget opp en karriere innen medisin som hittil har resultert i kongens gullmedalje for fremragende forskning, men han har også tatt vare på et godt kontaktnett i Iran og har kontinuerlig fulgt den menneskerettslige utviklingen i sitt opprinnelsesland. En svært bekymringsfull utvikling, dessverre.
Mahmoud Amiry-Moghaddam er ikke tilknyttet noe politisk eksilmiljø, men jobber som enkeltindivid mot krenkelser av andre menneskers grunnleggende menneskerettigheter. Han er en menneskerettighetenes praktiker. Han nøyer seg ikke med å analysere den kritiske utviklingen i Iran, men tviholder på at bekymring for Iran må manifestere seg i konkret arbeid for de enkeltmenneskene som står foran en galge eller en piskeavstraffelse; tortur i fengslene eller steining i all offentlighet. Med den innstilling har han opparbeidet seg stor troverdighet og etterrettelighet i mange miljøer i Norge, fra politikkens utøvere og lovgivere, til media og ikke-statlige organisasjoner som Amnesty International.
Historien om Leyla Mafi kan stå som eksempel på Mahmoud Amiry-Moghaddams innsats og resultater. Leyla Mafi var 18 år da hun ble dømt til døden for bordellvirksomhet og seksuell omgang med familiemedlemmer fordi brødrene hennes hadde voldtatt henne. Allerede som åtteåring ble hun tvunget til prostitusjon av familien. Året etter fikk hun barn og ble dømt til pisking for prostitusjon. Som tolvåring ble hun giftet bort og tvunget til fortsatt prostitusjon. Slik fortsatte det til hun ble arrestert som 17-åring og dømt til døden som 18-åring.
Det var Mahmoud som startet mobiliseringen for Leyla Mafi som utviklet seg til en omfattende sak i media, en masseaksjon gjennom Amnesty der nærmere 20.000 nordmenn deltok, og en diplomatisk sak for norske og andre lands myndigheter. Det internasjonale presset ga resultater. Leyla Mafis dødsdom ble omgjort til en piskestraff. Mens mange feiret ”seieren” fortsatte Mahmoud sitt engasjement for Leyla Mafi. For hva skulle skje med henne etter endt pisking og soning? Han og advokaten hennes fryktet at familien ville tvinge henne tilbake i prostitusjonen. Igjen mobiliserte Mahmoud, denne gang for å skaffe midler til et trygt og hemmelig hjem for henne etter endt soning.
Selv oppsummerte Mahmoud Amiry-Moghaddam overfor Amnesty historien om Leyla Mafi slik:
”Vi må aldri tro at et brev ikke nytter. Leyla ville blitt henrettet hvis ikke vi protesterte. For hver hundrede sak vi jobber med redder vi et liv. Det er vår plikt som menneskerettighetsaktivister å beskytte kollegaer i andre land ved å rette det internasjonale søkelyset mot saker de jobber med. Det koster ikke liv å være menneskerettighetsaktivist i Norge. Derfor må dere ikke nøye dere med å skrive brev, men demonstrer, aksjoner, legg press på egne myndigheter. Det er like uakseptabelt at en ung uskyldig jente henrettes av myndighetene i Iran som i Norge”.
Vinner av Amnestyprisen 2007 søker aldri oppmerksomhet om egen person, men jobber langsiktig og i det stille for å oppnå målet om større respekt for menneskerettighetene i Iran. Han skaper utelukkende oppmerksomhet om de menneskene han jobber for, og målet er å oppnå konkrete resultater for dem.
Amnesty ønsker med denne pristildelingen å fremheve en av de menneskerettighetenes hverdagshelter som på standhaftig og uegennyttig vis bruker sine menneskelige ressurser, sin bakgrunn, sitt kontaktnett og ytringsfriheten i Norge til å stanse krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter i land der den typen arbeid er forbundet med livsfare. Det er takket være mennesker som Mahmoud Amiry-Moghaddam at verden får mulighet til å gripe inn overfor overgrep."