AmnestyMagasinet 4, 2007: Håndbok for kritisk OL-journalistikk

De tre organisasjonene er alvorlig bekymret for menneskerettssituasjonen i Kina. Organisa­sjonene anklager kinesiske myndigheter og Den internasjonale olympiske komité IOC for å løpe fra lovnader om å bedre forholdene i forbindelse med OL.

- Mediene har makt, det vet både idrettsorganisasjonene og de kinesiske myndighetene. Hva media velger å ta opp - eller ikke ta opp - kan bli avgjørende for om arven etter OL i Kina er menne­skerettslige reformer, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge.

Da IOC tildelte Beijing lekene i 2001, sa IOC-representant Gerhard Heiberg at IOC har makt til å presse igjennom hva IOC mener bør skje. Han viste spesielt til menneskerettigheter og Tibet. Seks år etter sier Heiberg i en kronikk i Aftenposten at «å tro at vi som organisasjon kan eller bør prøve å presse et lands regjering i innenriks- eller utenrikspolitiske spørsmål, blir feil.»Amnesty, Norsk PEN og Norsk Journalistlag reagerer sterkt på at IOC og Heiberg ser ut til å endre syn når lekene nå nærmer seg.

Medaljens bakside

- Norske journalister skal rapportere hjem om flotte idrettsprestasjoner og forhåpentligvis også mange norske medaljer. Men vi gjør ikke jobben vår som journalister om vi samtidig unnlater å rapportere om medaljens bakside, eller lar være å drive kritisk, undersøkende journalistikk rundt OL, sier nestleder Kjetil Haanes i Norsk Journalist­lag.

Mediehåndboken tar blant annet for seg den omfattende bruken av tortur og dødsstraff, medie­sensur, omskoleringsleirer og forfølgelse av tros- og livssynssamfunn. I tillegg er det med informasjon om Kina, nyttige internettadresser og tips til videre jobbing.

- Vårt arbeid avgjørende

- Vårt journalistiske arbeid før, under og like etter OL er avgjørende for pressefriheten i Kina. Innskrenkinger av ytringsfriheten vil være et nederlag, sier leder for NJs Kina-utvalg og tidligere Asia-korrespondent for NRK, Philip Lote i et intervju i håndboken.

- Om utenlandske journalister får beholde sine nye friheter etter OL, er det to viktige pressefrihetsspørsmål som kan bedre kårene for ytringsfrihet i Kina. Det ene er økt beskyttelse av kinesiske journalister som forsøker seg på kritisk journalistikk. Det andre kildevernet. Selv om kilder i prinsippet står fritt og har en grunnlovsfestet rett til å uttale seg, kan de oppleve store problemer etter å ha snakket med en journalist, advarer Lote.

- Løft frem de gode

Philip Lote mener vestlige journalister kan hjelpe sine kinesiske kolleger ved å løfte frem de som driver god journalistikk.

- Få dem til å fortelle om sine arbeidsforhold og om de vanskelige sakene de jobber med. Om de blir arrestert må vi sørge for at våre og kinesiske myndigheter ikke får lov til å glemme disse personene.

Den tidligere Asia-korrespondenten mener også norske politikere må kjenne sin besøkelsestid: - Politikere har frem til OL en helt enestående mulighet til å løfte ytringsfrihet høyere opp på dagsorden. Etter OL blir det vanskeligere å bli hørt. Det nivået for ytringsfrihet som Kina legger seg på etter OL kan bli stående lenge. Dette vil også være avgjørende for hvordan Kina kommuniserer med resten av verden om kompliserte temaer som klima, handel og menneskerettigheter.

Nyheter på nett

I nedtellingsåret vil en egen nettside (www.amnesty.no/KinaOL) være et ytterligere hjelpemiddel, der det legges ut oppdatert informasjon og en rekke saker om overgrep mot enkeltmennesker som Amnesty jobber med.

Ina Tin er kommunikasjonssjef i Amnesty International Norge