AmnestyMagasinet 4, 2007: Debatt: Et for «kult» Amnesty

Visst finns det mange gode ting å kjempe for i verden, men jeg får inntrykk av at mange av Amnestys saker er dukket opp mer fordi de er «in» å støtte, enn fordi de har noen relevans i forhold til f.eks samvittighetsfanger eller tortur. Min påstand er at Amnesty ikke bare er blitt for «kult» - det er blitt for politisk korrekt!

For eksempel så krever Amnesty at Israel må rive sikkerhetsgjerdet sitt??! Et gjerde som beviselig sparer hundrevis av uskyldige menn, kvinner og barns liv hvert år, siden tallet på vellykkede selvmordsaksjoner er gått drastisk ned etter at gjerdet kom opp. Når jeg vet hvor mange liv og lemlestelser dette sparer, blir det umulig å støtte Amnesty i et sånt krav.

For meg er å kreve at sikkerhetsgjerdet fjernes, det samme som å støtte utryddelsen av hundrevis av uskyldige jøder hvert år, og det kan jeg av samvittighetsgrunner ikke være med på!

Kristin Støme

Amnesty bør vokte seg for å gape over for mye og isteden pleie sin egenart som har gitt organisasjonen en så høy anseelse i Norge og internasjonalt gjennom mange år.

Et eksempel: Å ta opp vold mot kvinner i Norge er sikkert riktig, men det kan bli skjevt hvis det blir for konsentrert om norske forhold. (Vi ser av Amnesty-kalenderen at vi i november/desember skal ha en 16 dagers kampanje mot vold mot kvinner: Voldtekt i Norge - og undrer oss).

I følge det internasjonale rådsmøtet (ICM) skal Amnesty dekke hele spekteret av menneskerettighetene, noe som betyr å inkludere kamp mot frykt og fattigdom, forbud mot klaseammunisjon, control arms-kampanjen, abortspørsmålet og så videre.

Mange nasjonale og internasjonale organisasjoner jobber med disse sakene. Det er jo nettopp denne gledelige utviklingen at vi har fått en stor og mangfoldig flora av internasjonale frivillige organisasjoner (NGO) som sammen er blitt en faktor å regne med i kampen for menneskerettighetene.

Innholdet i arbeidet må altså fokuseres igjen. Verden forandrer seg, ja! Men torturmetodene, avhørsteknikkene og kampen mot terrorisme utvikler seg også. Dette må vi bli bedre informert om, dette må vi skrike ut om. Fortsatt må vi rope ut om enkeltindivider som sitter fengslet for sine meningers mot.

Formen i arbeidet må derimot følge endringene i verden: Virkemidlene overfor publikum, virkemidlene som får enkeltmennesker til å engasjere seg, som får grupper motivert til å gå til aksjon - arbeidsformen kan være moderne og bør være det!

Sophie Gabbe Nygaard, gruppe 119

Svar til Støme og Nygaard Fokus, prioritering og arbeidsdeling

På ulikt vis er Sophie Gabbe Nygaard og Kristine Støme bekymret for at Amnesty International gaper over for mye og/eller prioriterer de gale oppgavene.

I forrige nummer av AmnestyMagasinet svarte rådgiver Lisa Sivertsen på et lignende innlegg. Der henviste hun til at Amnesty International makter å ta nye områder som vold mot kvinner inn i vårt arbeid, samtidig som vi fortsatt makter å være effektive i kampen mot dødsstraff og tortur.

Som styreleder i AI Norge er jeg av den oppfatning at vi klarer begge deler godt. Vi prioriterer tydelig innenfor den lange menyen av saker som Amnesty International som helhet har valgt å arbeide med.

Når jeg ser på hva Amnesty International Norge har arbeidet med i 2007 og planlegger for 2008, mener jeg at vi nå fokuserer innsatsen vår innenfor et smalere felt enn det vi gjorde i 2000. Vi prioriterer med andre ord bedre og øker dermed vår gjennomslagskraft.

Prioriteringsvalgene er gjort med referanse til internasjonale og nasjonale strategier som medlemmene i henholdsvis Amnesty International og Amnesty International Norge har vedtatt. Dersom medlemmene ønsker en annen prioritering, er det viktig at synpunktene kommer til uttrykk på våre ulike medlemsmøter. Landsmøtet i Stavanger i 2008 blir en arena for slik demokratisk påvirkning, jeg håper Nygaard og Støme benytter seg av muligheten til å delta der.

I mellomtiden håper jeg begge innsenderne finner saker de kan brenne for innenfor de prioriteringene vi har gjort. Etter min mening presenterer AI Norge fortsatt et bredt spekter av viktige aksjoner og kampanjer som aktivister kan og bør engasjere seg i.

Bente Erichsen, styreleder i Amnesty International Norge

Meld fra hva du mener!

Hva mener du om sakene som står i AmnestyMagasinet? Er det noen av temaene som opprører, inspirerer,

irriterer, gleder? Kanskje har du eller Amnesty-gruppa di generelle tanker om Amnesty i Norges veivalg, prioriteringer og utspill? Gode ord og

kritiske ord tas i mot med like stor takk. AmnestyMagasinet tar også i mot tips til saker vi burde skrive om.

Send en mail til [email protected] eller i post til Amnesty International Norge, Pb702 Sentrum, 0106 Oslo.

AmnestyMagasinet kan ikke garantere at ditt innlegg kommer på trykk, men jo kortere du skriver, jo større mulighet er det. Maks lengde: 3500 tegn (inkl. mellomrom).

Frist for stoff til 1/2008: 25. januar.