AmnestyMagasinet 3, 2007: I skyggen av veisperringene

I mars 2005 gjenga AmnestyNytt den palestinske kvinnen Rula Ashtiyas historie: «Jeg kravlet bak en sementblokk ved veisperringen for å finne litt beskyttelse. Jeg fødte mitt barn der, i støvet, som et dyr. Jeg tok barnet i mine armer, og hun beveget seg litt, men hun døde etter noen få minutter.»
Publisert: 12. sep 2007, kl. 15:30 | Sist oppdatert: 14. jul 2009, kl. 10:00

En israelsk soldater hindrer en palestinsk kvinne i å krysse veisperringen ved Jaba’a på Vestbredden. 500 kontrollpunkter langs muren har fått alvorlige konsekvenser for palestinernes adgang til arbeid, helsestell og utdannelse.

©Getty Images

- Denne historien trigget meg til å bruke faget mitt i solidaritetsarbeid for kvinner, sier jordmor Berit Mortensen fra Palestinakomiteen i Norge. En fødsel er en uhyre sårbar situasjon hvor mor og barn er pris­gitt voldsomme naturkrefter. Jeg mener det er tortur når soldater svarer med en geværmunning istedenfor å la kvinnen komme i trygghet.

Legens øyne og ører

I samarbeid med Palestinsk Røde Halvmåne og Al Quds universitetet i Abu Dis leder Mortensen et pilotprosjekt for jordmødre som hun har tatt initiativet til gjennom Palestina­komiteen. Prosjektet finansieres av Det norske utenriksdepartement.

I dag er det workshop for aktørene på Røde Halvmånes sykehus i Ramallah, og det innledes av gynekolog Odeh Abu Naleh:

- Jordmoren er legens høyre hånd. Iblant begge hender. Iblant hans øyne og ører. Jo bedre hun kjenner pasienten, jo lettere går fødselen, sier han.

Ordene høster applaus blant jordmødrene. Generelt nyter ikke yrket deres samme status som i Norge.

På grunn av de flere hundre veisperringene og kontrollpostene som dominerer den okkuperte Vest­bredden, kommer mange gravide seg ikke til kontroll. Kontinuitet i oppfølgingen av den gravide er derfor blant det viktigste målene i prosjektet.

- Vi satser sterkt på omsorg ute i distriktene, sier Mortensen. Vet kvinnen at det blir en setefødsel, ringer hun en ambulanse når vannet går istedenfor å kjøre i vanlig bil. Ambulanser skal ha forkjørsrett ved kontrollpostene. Blir den ignorert, er hun i alle fall i tryggere hender. Får kvinner med normale fødsler problemer ved kontrollposten, kan vi bare håpe at økt svangerskaps- og barselomsorg styrker evnen til å takle påkjenningen.

Vi har skaffet en bil som skal merkes Røde Halvmåne Jordmortjeneste for lettere å kunne passere sjekkpunktene når vi skal ut i svangerskapskontroll. Foreløpig sitter den fast i den israelske tollen, forteller hun.

Følelsesmessige arr

Den foreløpig 700 kilometer lange ulovlige separasjonsmuren på Vestbredden har over 500 kontrollposter og sperringer, og bidrar sterkt til å hindre nød­vendig ferdsel.

Ifølge FNs befolkningsfond har minst 68 palestinske kvinner født ved israelske kontrollposter fra den andre Intifadaen brøt ut i september 2000 og fram til mai 2007. Det har ført til 35 dødsfall for de nyfødte og fem for mødrene. De gangene mor og barn har overlevd, har hendelsen ofte skapt store følelsesmessige arr.

I en pressemelding 15. mai 2007 fortalte befolkningsfondet om «Fatima» som fikk uutholdelige veer etter at sjåføren hadde kjørt i tre timer fra kontrollpost til kontrollpost på vei til sykehuset i Ramallah. Ved kontrollposten Ajabá var det en 150 meter lang bilkø. «Fatima» og moren prøvde å gå for å rekke fram til sykehuset. Etter få skritt begynte barnet å komme. «Fatima» la seg ned mens moren ropte på hjelp. Midt i en sammenstimling av skuelystne fødte «Fatima» en datter.

Heldigvis kunne en forbipasserende kirurg bistå og tilkalle ambulanse, for «Fatima» blødde kraftig. Etter 45 minutter kom ambulansen og fikk passere kontrollposten. For «Fatima» har hendelsen aldri tatt slutt: «Jeg har hatet kroppen min og alt det kvinnelige. Jeg kan ikke se meg i speilet eller amme min egen datter. Jeg tenker at hun forårsaket dette. Jeg har isolert meg av frykt for spørsmål om hendelsen. Jeg føler meg omringet, jeg kommer ikke over det. Jeg trenger hjelp.»

Arv fra norske sykepleiere

I 1990 iverksatte Norsk Sykepleierforbund jordmorutdannelse ved universitet i Betlehem. Utdanningen kan nå tas flere steder i Palestina.

Den første palestinske kvinnen til å ta opp stafettpinnen etter de norske jordmorlærerne i Betlehem, var jordmor og universitetslektor Vartouhi Koukeyan, nå ansatt ved Al Quds universitet i Abu Dis.

- Vi er svært takknemlige for dette prosjektet som også satser på å utdanne flere jordmødre. Det er det stor mangel på her, sier Koukeyan.

I følge det palestinske Women’s Centre for Legal Aid and Counselling var det i april 2005 bare rundt 120 sykepleiere og jordmødre per 100 000 innbygger i Palestina mot 669 i Europa.

- Ferdselsrestriksjonene har skapt høy arbeidsledighet med påfølgende fattigdom og underernæring. Jern- og A-vitaminmangel er blitt merkbar hos barn under 5 år, fortsetter hun. Med økt bemanning og økte ressurser kan jordmødrene drive mer oppsøkende virksomhet, gi kostholdsveiledning og annen nødvendig informasjon.

Blikk for helhet

Dagens workshop innebærer at vi skal møte 28 år gamle Nissreen, som skal føde sitt fjerde barn med keisersnitt i morgen. Den 4-kilo tunge jentebabyen er for stor til å komme ut på naturlig måte. Jordmødrene måler, klemmer og lytter på magen hennes. - Jeg gruer for inngrepet sier Nissreen, men er glad for at jeg får keisersnitt.

©Hege Ramson

Vi går tilbake til rollespillet hvor jordmødrene skal trene sine kommunikative ferdigheter. Tid, omsorg og blikk for helhet er blant nøkkelordene, noe jordmødrene mener at legene ofte ikke har anledning til å dyrke.

Jordmødrene er dessuten kvinner, en faktor som kan letteregjøre kommunikasjonen med den gravide. Bevisstheten om dette øker yrkesstoltheten og kan igjen overføres som styrke til vordende mødre i de okkuperte områdene.

Pilotprosjektets innhold

• Palestinsk Røde Halvmånes sykehus i Ramallah skal styrkes med flere utdannede ­jordmødre. Disse skal tildeles hvert sitt distrikt/landsby hvor de ukentlig tilbyr omsorg til gravide som skal føde der eller ved det offentlige sykehuset i Ramallah.

• En lokal koordinator/jordmor vil sammen med en norsk jordmor/koordinator følge opp prosjektet. Etter planen skal evaluering og erfaring sammenfattes til en masteroppgave. Dette for å bidra til en strukturell bedring av svangerskapsomsorgen.

• Tre jordmorassistenter fra Palestinsk Røde Halvmånes syke­hus i Ramallah har fått sti­pend til en 4-årig jord­morutdanning ved Al Quds universitet i Abu Dis. I etterkant vil de ha en viss bindingstid ved sykehuset. Under utdanningen skal de også besøke jordmorutdanningen i Trondheim og andre norske fødeavdelinger.

• Prosjektet har en varighet på fire år, men søknaden til UD må fornyes årlig. Det oppfyller FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fra 2000 som har som overordnet mål å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter, og som regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for. Resolusjonen skal også bidra til å ivareta ­kvinners menneskerettigheter under flukt, i krig og konflikt.

Kilde: Forum Norge 1325 og Forsvarsdepartementet

Hege Ramson er frilansjournalist