AmnestyMagasinet 2, 2009: Fra Guantánamo til Norge?

Omlag 60 fanger i Guantánamo er renvasket og klare til å reise. Men de har ikke noe sted å dra, og bor fortsatt i leiren. – Vi håper Norge kan ta imot noen av dem, sier Chris Chang.

Publisert: 12. Jun 2009, kl. 16:31 | Sist oppdatert: 30. Jul 2009, kl. 14:29

Chris Chang jobber som etterforsker i organisasjonen Reprieve – som via rettssystemet jobber for fangene i Guantánamo og for dødsdømte over hele verden.

I mai var Chang i Norge for å snakke med norske myndigheter om muligheten for å gi noen av de 60 fangene en trygg havn i Norge. De kan nemlig ikke returneres til sine hjemland, fordi de risikerer å bli arrestert, torturert eller drept. For mange venter tiltaler langs de samme linjer som amerikanerne nå har frikjent dem for – men i rettssystemer som er kjent for vilkårlighet og urett.

– I praksis er de nå flyktninger, forteller Chang.

Risikerer overgrep

Reprieve kan dokumentere flere saker der returnerte fanger er blitt utsatt for overgrep – endog drap – fordi de har vært på Guantánamo, og dermed er stemplet som terrorister.

Flere av de 60 ureturnerbare ble «frigitt» allerede flere år siden, og har siden ventet på å forlate leiren.

– Noen av dem er på bristepunktet. De er i en humanitær krise, og vi håper prosessen med å få dem ut nå kan påskyndes. Hver dag som går representerer ytterligere én dag i fangenskap for dem, sier Chang.

I alt har omlag 800 mennesker vært innom Guantánamo i løpet av de over syv årene leiren har eksistert. I dag er tallet 241.

USAs president, Barak Obama, har bedt om hjelp til å gi de 60 ureturnerbare fangene opphold.

– Hvorfor kan ikke USA ta dem i mot selv?

– Spørsmålet er ikke bare om USA kan, men om fangene vil. Naturlig nok appellerer det ikke til mange av dem å bo i et land som har holdt dem fanget i åtte år, påpeker Chang.

Samtidig er det enkelte – blant annet en gruppe kinesiske uigurer – som Reprieve håper USA selv tar til seg.

Farlige fanger?

Chris Chang avviser at noen av de 60 fangene kan være farlige, slik mange i potensielle mottakerland frykter. Han påpeker at amerikanske myndigheter – etter år med avhør og etterforskning – nettopp har kommet frem til at de ikke utgjør en risiko.

Samme dag som Chang var i Oslo, uttalte Høyre-leder Erna Solberg til VG at:

– Dersom det sitter noen på Guantánamo med helt rent rulleblad, er det likevel nokså sannsynlig at oppholdet der har gjort dem anti-vestlige eller anti-tolerante. For øvrig er det ingen grunn til at Norge frivillig skal importere fundamentalistiske islamister.

Chang mener Solberg ikke har noe å frykte.

– Over 500 fanger har allerede reist hjem fra Guantánamo. De er i seg selv et bevis på at de frigitte fangene ikke er eller er blitt farlige, sier Chang, og understreker at Reprieves oppfølging viser at de fleste bare har et ønske om å møte familien og gjenoppbygge livene sine.

Om de 60 ureturnerbare fangene sier han:

– Når vi snakker om deres sikkerhet, så inkluderer det også sikkerhet fra å falle i hendene på grupper som kanskje vil utnytte dem og deres opplevelser. Det er en av grunnene til at de har best mulighet til å gjenoppbygge livene sine i Europa, påpeker Chang.

11. januar 2008 demonstrerte australske Amnesty-aktivister utenfor det amerikanske konsulatet i Sydney. 275 aktivister i oransje drakter representerte hver av fangene som på det tidspunktet befant seg i Guantánamo-leiren. De hvite maskene symboliserte at fangene sjelden blir omtalt som individer.

Politisk godvilje

– Norge har ingen forpliktelse til å ta imot noen av dem. Vi ber Norge gjøre det på et humanitært grunnlag, sier Chris.

Han mener at å ta fangene imot også vil være en godvilje-erklæring ovenfor den amerikanske presidenten, som har arvet «problemet Guantánamo» fra sin forgjenger.

– Her har norske myndigheter mulighet til å hjelpe Obama, mener Chang.

Han understreker at han forstår norske myndigheters behov for å være hundre prosent sikre på fanger de eventuelt tar imot.

– Det er nettopp det vi i Reprieve håper å bidra med. Å legge frem de individuelle sakene, så norske myndigheter får alle faktaene, understreker Chang.

Han tror at noe av opinionens – og politikernes – skepsis i Europa, bunner i den tidligere administrasjonen i USA har jobbet hardt for å demonisere fangene på Guantánamo som gruppe.

– De snakkes sjelden om som individer. Å menneskeliggjøre dem er en konstant kamp for alle oss som jobber med Guantánamo-fangene, sier han.

Chang tror det blir lettere å sympatisere med de frigitte fangene, dersom man får kjennskap til deres individuelle historie, deres personlige lidelse – etter å ha vært uskyldig innesperret i årevis uten lov og dom.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte til VG den dagen Chang var i Oslo, at Regjeringen ikke kan gi noe konkret svar før de får opplysninger om hvem USA ønsker å sende til Norge.

Les mer på: www.reprieve.org.uk