AmnestyMagasinet 2, 2008: Tibet: I skyggen av OL-flammen

Kinesiske sikkerhetsstyrker patruljerer plassen foran Potala Palace, Dalai Lamas tidligere bosted i Lhasa. Dalai Lama har nylig gått i dialog med kinesiske myndigheter, men er bekymret for at dette kun skal være et spill for å tekkes vesten. © Andy Wong/PA/AP Photo

- Telefoner, mobiler, ja, all kommunikasjon er stanset for å avskjerme Tibet fra resten av verden. Man kan ikke gå noen steder uten at det kinesiske politiet stanser en for å sjekke hva man har med seg. Til og med små barn får skolesekkene sine sjekket, forteller Tibets informasjons- og utenriksminister i eksil Kesang Takla under et besøk i Norge.

Kina spenner muskler for å sikre at det internasjonale søkelyset mot OL i Beijing ikke også lyser opp et av landets mørkeste sider, menneskerettighetssituasjonen i Tibet-regionen. Kinesiske myndigheter har den siste tiden pålagt den vanlige tibetaner flere restriksjoner enn på mange år, og livet i den autonome kinesiske regionen er vanskeligere enn noen gang. Innbyggerne i Tibet får ikke nyte godt av den øvrige økonomiske utviklingen i Kina. Tibetanere opplever sterke restriksjoner på religions- og organisasjonsfriheten. Tilfeldige arrestasjoner og rettssaker fortsetter.

- De tibetanske fengslene begynner nå å bli så fulle at kinesiske myndigheter har begynt å plassere fangene i telt, sier Takla.

Takla forteller videre at kinesiske myndigheter i mange år har holdt tibetanske munker fanget i sine egne klostre. Klostrene skal nå være overfylt av munker som fortviler over manglende bevegelsesfrihet. Hun hevder at mange munker sulter i hjel.

Kontaktes av desperate tibetanere

Da de største opptøyene på 19 år brøt ut i Lhasa i mars i år var kun én internasjonal journalist til stede. De fleste nyhetskildene var lokale øyenvitner som snikrapporterte ut til internasjonale medier og organisasjoner per telefon og nett. Ingen internasjonale medier slapp inn de første to dagene, og vestlig nyhetsdekning ble anklaget for å være overdramatisert.

Kinesiske myndigheter rapporterte om voldelige opprørere som satte uskyldige innbyggeres hus og biler i brann. Ifølge kinesiske myndigheter og andre øyenvitner skal politiet ha forholdt seg passivt til opptøyene.

Amnesty International slipper ikke inn i Tibet og kan derfor ikke etterforske omfanget av volden som utspilte seg under opprøret i mars eller annen maktbruk uført av militæret i for- eller etterkant av opprøret.

Kesang Takla, Tibets informasjons- og utenriksminister i eksil, ber om hjelp fra det internasjonale samfunnet for å få stanset menneskerettighetsbruddene som daglig foregår i Tibet. © Greg Rødland Buick

Kesang Takla selv bor i India, og får sine opplysninger gjennom tibetanske kilder. Hun har derfor ikke personlig overvært opptøyene eller andre ­situa­sjoner hun beskriver i Tibet.

- Hvordan kan du vite noe om den faktiske situasjonen i Tibet, når du selv bor i India?

- Jeg blir kontaktet av desperate tibetanere som ikke vet hva de skal gjøre, og som forteller om sine fortvilelser. Mange er anonyme oppringninger. Hvorfor skulle de ikke fortelle sannheten, spør hun.

- De fjerner likene til de døde demonstrantene. De tar falske bilder av de ulike etniske folkegruppene i Kina hvor de fremstilles som samlede, fornøyde og lykkelige, sier Takla.

I virkeligheten er det kinesiske skuespillere på disse bildene, utkledd som representanter for de forskjellige ­folke­gruppene.

Informasjons- og utenriksministeren tar riktignok denne forkledningen av sannheten som et positivt tegn på at kinesiske myndig­heter faktisk ønsker å gi et godt inntrykk til resten av verden.

- Kina lider under all kritikken landet har fått rettet mot seg, og er svært interessert i å bedre sitt rykte ovenfor verdensopinionen, sier hun.

- Posisjonen som en viktig aktør på det internasjonale markedet øker behovet for å skaffe seg internasjonal integritet. Kinas interne politikk vil få internasjonale reaksjoner, noe OL-debatten i år beviser, sier hun.

Kesang Takla oppfordrer kinesiske myndigheter til å reflektere mer over de internasjonale konsekvensene av sin nasjonale politikk.

- Det er på tide at de kinesiske myndighetene begynner å behandle både kinesere og tibetanere som mennesker. Jeg tror det er i Kinas interesse å være modige og ærlige, og føre en mer åpen og human politikk både i Kina og Tibet. Først da vil de få den tilliten og respekten fra verden som de ønsker, sier hun.

Takla poengterer at det ikke bare er det tibetanske folket som lider under politikken de kinesiske myndighetene fører, men også det kinesiske folket. - Vi demonstrerer mot de kinesiske myndighetene, ikke det kinesiske folket, understreker Takla.

Frykter voldelige opptøyer

Forholdet mellom Kina og Tibet har vært anspent i snart 50 år. I 1950 invaderte den kinesiske hær Tibet. Innen ett år nådde den kinesiske hæren Lhasa, og Tibet så seg nødt til å forhandle. Tibet og Kina inngikk en avtale i 1951 som gjorde Tibet til en kinesisk region. Kina skulle ta hånd om utenrikspolitikken og forsvaret. Det religiøse og det indre selvstyret skulle være Tibets ansvar.

Denne avtalen ble, i følge tibetanere, brutt i 1959 av kinesiske myndigheter, og en allmenn oppstand brøt ut mot kineserne. Dalai Lama ble tvunget til å flykte til India samme år, og en tibetansk regjering ble opprettet der i eksil. Det er i denne regjeringen Kesang Takla i dag sitter som informasjons- og utenriksminister.

Tibetanere i eksil har i høyeste grad satt Tibet på den internasjonale dagsorden i månedene fram mot OL i Beijing i august. Hissige demonstranter har møtt opp på hver eneste etappe av fakkelstafetten fra London, til Athen og San Francisco. Den internasjonale dekningen av stafetten har vel så mye dreid seg om demonstrasjonene eller i hvilken grad demonstrantene ble holdt unna seremonien, som den faktiske stafetten og utøverne som bærer fakkelen.

I Paris ble en handikapet fakkelbærer dratt ut av rullestolen da tibetanske demonstranter forsøkte å slukke flammen.

- Det er en løgn å si at demonstrantene angrep jenta i rullestolen i Paris. De forsøkte å få fatt på fakkelen, forsvarer Kesang Takla når hun blir konfrontert med hendelsen i Paris.

Takla fremhever at den tibetanske eksilregjeringen kun oppfordrer folket sitt til å være ikke-voldelige. Dalai Lama har tidligere sagt at han vil gå av hvis tibetanske demonstranter tyr til vold. Likevel kan hendelsen i Paris være et tegn på at det tibetanske folket har mistet tålmodigheten. Takla frykter at desperate tibetanere vil ty til voldelige midler om ikke livssituasjonen deres bedres snart.

- Vi demonstrerer med kjepper, kinesiske myndigheter møter oss med geværer. Hans hellighet Dalai Lama oppmuntrer folket sitt til å ikke ty til vold, men hvor lenge vil de holde ut? Det tibetanske folk har blitt presset hardt de siste 50 årene, det er ikke sikkert de holder ut med ikke- voldelige demonstrasjoner så mye lenger, sier en bekymret Takla.

Nepalske myndigheter slår hardt ned på fredlige tibetanske aktivister under en demonstrasjon i Nepal 24. mars mot kinesiske myndigheters behandling av befolkningen i Tibet.

© privat

Krever handling, ikke tomme ord

Mens AmnestyMagasinet går i trykken har kinesiske myndigheter sagt seg villig til å gå i dialog med Dalai Lama. Men han hevder han ikke er interessert i samtaler dersom de kun holdes fordi Kina blir presset av andre land til å ha en slik dialog.

Norge har hatt en dialog om menneskerettigheter med Kina i ti år, men Kesang Takla er lite imponert. Allerede da det ble foreslått å opprette en slik dialog, var Takla skeptisk. Hun var redd for at en såkalt menneskerettighetsdialog mellom Norge og Kina skulle fungere som et skalkeskjul og en sovepute for begge landene. Samtidig var menneskerettighetssituasjonen i Kina så ille at en slik dialog var sårt velkommen.

- Ved å si at man har en dialog om menneskerettigheter fremstår det som begge landene jobber aktivt for å bedre menneskerettighetene i Kina. I realiteten er dette bare prat og masse papirarbeid, hevder Takla.

Hun oppfordrer nå norske myndigheter til å gå ut med konkrete tiltak for å bedre menneskerettighetssituasjonen i Kina.

- Norge som en del av den frie verden har et ansvar for å bedre menneske­rettighetssituasjonen til de som ikke er så privilegerte. De tibetanske demonstrantene vet de risikerer livene sine ved å kritisere Kina nå. De demonstrerer likevel fordi de er så desperate. De lider så veldig. De trenger å bli hørt. Vi har alle et moralsk ansvar ovenfor de menneskene som lider, oppfordrer Takla.

- Vi ber om hjelp til å få menneskerettighetsbruddene stanset i Tibet, avslutter Tibets informasjons- og utenriksminister i eksil.

Jathushige Bridget Raja er ­frilansjournalist