AmnestyMagasinet 2, 2008: Frykter bølge av henrettelser
Henrettelsene har stått på vent i over et halvt år i USA mens høyesterett har behandlet spørsmålet om hvorvidt bruk av giftsprøyte er grunnlovsstridig. - Dette kan være starten på en henrettelsesbølge der dødsdømte henrettes daglig, frykter Amnesty etter at høyesterett nylig stemte for giftsprøytebruk.
Publisert:
3. Jun 2008, kl. 12:37
|
Sist oppdatert:
16. Jul 2008, kl. 13:43
Det har vært full stans i henrettelser i USA siden 25. september da høyesterett vedtok å behandle bruken av trekomponents giftsprøyte som henrettelsesmetode. Alle de 36 statene som har dødsstraff i lovverket, bruker vanligvis giftsprøyte ved henrettelser.
I de 29 ukene fra 25.september til nå har det vært full henrettelsesstans, men dødsdømte har fortsatt kunnet anke saker i rettssystemet. Vanligvis henrettes gjennomsnittlig en til to personer ukentlig i USA, det vil si rundt 40 til 60 personer i denne perioden.
Amnesty er nå redd for at myndighetene vil starte en storaksjon for å få bukt med opphopningen av mennesker som har vært gjennom siste ankeinstans i rettssystemet og venter på dato for henrettelsen. Det kan bety at mellom 40 og 60 mennesker nå står i umiddelbar fare for å bli henrettet i tillegg til det gjennomsnittlige, ukentlige antallet.
Med syv mot to stemmer kom høyesterett fram til at henrettelse med trekomponents giftsprøyte ikke er i strid med grunnloven som forbyr såkalte umenneskelige og uvanlige avstraffelsesmetoder.
Amnesty har i det siste sett tendenser til at flere stater nå involverer medisinsk personell og benytter giftsprøyter som et forsøk på å få henrettelsene til å fremstå som kliniske og humane.
- Kjennelsen i amerikansk høyesterett kan ha en uheldig signaleffekt til for eksempel Kina som i økt grad benytter giftsprøyte som henrettelsesmetode, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.
Forspilt sjanse
- USA har nå forspilt en gylden sjanse til å behandle spørsmålet om bruk av dødsstraff er noe som hører hjemme i et vestlig demokrati i 2008. Det er synd å se at syv mennesker i høyesterett fortsatt er for å drepe i lovens navn, sier Egenæs.
Han velger likevel å se på vedtaket som en mulighet til å sette dødsstraff på den amerikanske dagsorden på nytt.
- Vi får håpe at avgjørelsen skaper en ny offentlig diskusjon om dødsstraff, og at presset fra det amerikanske folket tilslutt blir så stort at myndighetene på nytt må revurdere denne middelalderske avstraffelsesmetoden.