AmnestyMagasinet 1, 2009: Å sensurere eller ikke sensurere - det er spørsmålet
Det høres så enkelt ut med en gang: Så klart vi ikke skal ha sensur av Internett! Det er vi mot. Sensur er undertrykkende, farlig og manipulativt. Sensur er bare noe som skjer i andre land, land vi ikke liker å sammenligne oss med. Ikke sant?
Publisert:
24. Feb 2009, kl. 10:53
|
Sist oppdatert:
13. Mar 2009, kl. 11:25
|
Så enkelt er det ikke, og dette vil du lese mer om i denne utgaven av magasinet. For hva med sensur av nettsider som propaganderer barneporno? Det er vi for, og det skjer i Norge. Så hvor går grensen og hvem setter den? Forskerne bak Open Net Initiative (ONI) slår fast at filtrering av innholdet på nettet blir mer og mer vanlig også her i Europa, og at «det bredeste forslaget for filtrering [i Europa] til nå kommer fra Norge». Forskere ved universitetene Harvard, Cambridge, Toronto og Oxford har gått sammen om å kartlegge forekomsten av nettsensur verden over, og underveis bet de seg |
|
bekymret merke i forslaget det norske Datakrimutvalget kom med i 2007 om lovtiltak mot datakriminalitet. Det viser seg at de av oss som tror nettsensur er noe som bare skjer i Kina og omland tar grundig feil: Internettsensur er på frammarsj verden over, om enn i ulikt format.
For oss i Amnesty som er opptatt av ytringsfrihet, ikke minst på Internett, er det verdt å bite seg merke i følgende sitat fra Teknologirådets direktør Tore Tennøe:
- Internettsensur er en vekstbransje, og det er dokumentert at det skjer i stadig større grad. Å stenge folk ute fra nettet er en av de mest grunnleggende truslene mot ytringsfriheten.
For brukere av Internett kreves det at man er stadig mer bevisst hvilke treff som dukker opp når man søker etter informasjon: Hvorfor dukker akkurat de treffene opp, og er det noe som burde være der som ikke er der? Brukere av nettet verden over går krevende tider i møte med stadig strengere krav til bevissthet omkring innholdet på Internett.
- Teknologiutviklingen gjør at filtrene blir mer og mer presise, og da blir det også mer fristende å ta det i bruk her hjemme, for eksempel i forhold til fildeling, gambling eller holocaustbenektelse. Teknologien utvikles i vestlige land, med drives av etterspørsel i autoritære regimer som Kina, sier Christine Hafskjold, som er prosjektleder for IKT hos Teknologirådet i denne utgaven av magasinet.
Det er helt klart på tide med en folkeaksjon for ytringsfrihet på Internett. Fra mars i år kan du være med!