AmnestyMagasinet 1, 2009: Rett i nettet

Internett åpner fantastiske muligheter for å spre informasjon om menneskerettigheter og menneskerettighetsbrudd, ofte på tross av myndighetenes vilje. Noen modige få betaler dyrt når de nekter å holde fingrene fra tastaturet. Denne våren har Amnesty i Norge en stor kampanje, på Internett, for alle dem som er fengslet kun for å ha skrevet meningen sin på nettet.

Publisert: 24. Feb 2009, kl. 14:22 | Sist oppdatert: 4. Jul 2013, kl. 21:31

Se for deg at du er rasende for noe Jens Stoltenberg eller biskop Ole Christian Kvarme har gjort. Mens du freser og syder begynner det å klø lett i fingertuppene. Du griper til bloggen din, kommentarfeltet på nettavisen eller nettforumet som diskuterer saken du har hisset deg sånn opp over, og kjenner lettelsen komme smygende i takt med at fingrene harmdirrende lar deg dele frustrasjonen din med alle som gidder å lese. Og mens du lener deg lettet tilbake og tøyer ut tastefingrene: tenk deg at myndighetene ikke liker det du har skrevet. Tenk deg at de henter deg og stiller deg for retten. Tenk deg å tilbringe de neste årene i fengsel eller husarrest.

Fengslet for ytringer

Hu Jia og Zeng Jinyan

Det er nok mer enn impulsivt raseri som har motivert mennesker til å spre informasjon på nettet som myndighetene vil holde skjult. Konsekvensene er for alvorlige til at man kan gi etter for plutselige innfall, så det var nok ikke en tilfeldig innskytelse som fikk egyptiske Karim Amer til å kritisere islam og den egyptiske presidenten på bloggen sin. I 2007 ble han dømt til fire år i fengsel.

Kinesiske Hu Jia ble dømt til tre og et halvt år i fengsel fordi han kritiserte menneskerettighetssituasjonen i Kina i forbindelse med OL i 2008. Han publiserte en artikkel på Internett, og betaler prisen for det.

Shi Tao, også fra Kina, soner ti år i fengsel for å ha sendt informasjon om kinesiske sensurbestemmelser til en venn i USA som driveren nettside om menneskerettigheter i Kina. Ikke populært. 2009 er nemlig året for et knippe betente jubileer i folkerepublikken.

Det er 50 år siden det tibetanske opprøret i 1959, 30 år siden «Democracy Wall»-bevegelsen, og 20 år siden de prodemokratiske protestene på Den himmelske freds plass.

Farlig runde tall for et firkantet regime, så myndighetene sendte ut instrukser om hvordan sakene skal omtales. Sensurbestemmelsene var ment for kinesiske journalister, ikke for amerikanske nettsider.

Også i Saudi-Arabia har myndighetene god oversikt over hva folk foretar seg på nettet: universitetsprofessor og menneskerettighetsforkjemper Matrouk al-Faleh ble arrestert i mai i fjor for å ha publisert en artikkel om dårlige fengselsforhold i Saudi-Arabia på nettet. Fremdeles holdes han i politiets varetekt uten tiltale.

Shi Tao

Karim Amer

Og i Vietnam signerte Truong Quoc Huy en appell på nettet for fredelig politisk reform og menneskerettigheter i landet. Mer skulle ikke til: han ble arrestert på en nettkafé og dømt til seks år i fengsel og tre års husarrest. Tunisiske Mohammed Abbou ble løslatt i august 2006, etter å ha blitt dømt til tre og et halvt års fengsel våren 2005. Men han er fremdeles ikke helt fri: senest i fjor høst ble han nektet å forlate landet.

Ny kampanje mot nettsensur

Nok en gang har kinesiske myndigheter i år blokkert Amnesty International sine hjemmesider. Nå setter Amnesty i gang en ny kampanje for å rette oppmerksomheten mot sensur av Internett. For myndighetenes reaksjoner mot de som våger å ytre seg gjør at andre vokter seg vel for å spre informasjon på nettet som kan gjøre at de neste årene blir tilbrakt i fangedrakt.

Men det unike med Internett er at det også har en helt annen effekt: et googlesøk på Karim Amer viser at folk over hele verden er opptatt av hvordan det går med ham. Bloggen freekareem.org drives av folk som kjemper for at Karim skal løslates, og de sprer budskapet sitt effektivt ved hjelp av sosiale nettverk og mailinglister. Han - og ikke minst synspunktene hans - ble mer synlige etter at han ble fengslet enn da han var fri.

Også Amnesty International gjorde sitt: organisasjonen lanserte i 2006 kampanjen Irrepressible.info i samarbeid med Open Net Initiative. Målet var å sørge for at verden vet om Karim Amer og de andre som sitter fengslet for ytringene sine, og å bidra til at ytringer som blir forsøkt sensurert blir spredt så vidt som mulig.

Truong Quoc Huy

Det finnes noen lyspunkter. Google, Yahoo! og Microsoft har blitt kritisert for å bidra til sensur gjennom å lage forhåndssensurerte søkemotorer eller å gi myndighetene personopplysninger som har ført til arrestasjoner. Landene som sensurerer nettet utgjør enorme markeder for disse selskapene, og de har vist seg villige til å føye seg etter myndighetenes krav for å få innpass.

Matrouk al-Faleh

Men i høst, etter to års intense forhandlinger med menneskerettighetsgrupper, akademikere og journalistorganisasjoner, kom Microsoft, Google og Yahoo! endelig fram til et sett prinsipper for hvordan de skal opptre. «Selskapene skal respektere og beskytte sine brukeres ytringsfrihet gjennom å unngå eller minimere effekten av myndighetenes begrensninger på ytringsfriheten, inkludert begrensninger på tilgjengelig informasjon og muligheten for at brukerne kan skape og kommunisere ideer og informasjon,» lyder det første prinsippet i avtalen.