AmnestyMagasinet 1, 2009: Kongo: I skyggen av Gaza

Etter Israels massive angrep mot Gaza ved årsskiftet, ble resten av verdens kriger og kriser pent nødt til å trekke i bakgrunnen. Mens mennesker over hele verden så med gru på volden og demonstrerte mot angrepene på sivile palestinere, ble samtidig flere hundre mennesker slaktet i Kongo.

Og nesten ingen fikk det med seg.

Forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen fortalte Aftenposten at i julen var det en massakre i en kirke i Kongo. 400 mennesker ble drept. Bare siden 14.desember har 500 sivile blitt drept og 50 000 er blitt fordrevet fra hjemmene sine i Kongo, i følge FNs Høykommissær for flyktninger. I alt er det nå over en million mennesker som er internt fordrevet i Kongo.

- Og drapene bare fortsetter, forteller Phillippe Hensmans.

Amnesty tilstede i Kongo

Philippe Hensmans var en av delegatene da Amnesty International var på besøk i Kongo i slutten av november og starten av desember 2008. De reiste i den nordlige delen av Kivu-provinsen helt øst i landet, og til flyktningsområder sørvest i Uganda langs grensen til Kongo.

Målet med besøket var å etterforske og rapporterte brudd på menneskerettighetene i den pågående konflikten. De utsendte Amnesty-ansatte samlet inn førstehåndsberetninger om krigsforbrytelsene i Nord-Kivu hvor den humanitære situasjonen er prekær. Amnesty fant flere alvorlige brudd på menneskerettighetene i Kongo, blant annet drap, seksuelle overgrep, rekruttering av barnesoldater og trusler mot menneskerettighetsforkjempere.

Philippe Hensmans forteller at det til tross for lidelsene var glede å spore blant barna i flykningleirene. -Hver gang vi var i leiren hadde vi masse barn rundt oss. De elsket å se bilder av seg selv, så vi tok bilder av dem og viste dem. Det var en liten glede i en hard hverdag.

(c) AI

- Overalt hvor vi gikk møtte vi mennesker som er blitt utsatt for de grusomste ting. En av de små guttene vi møtte, var blitt tvunget av opprørene til å se på mens de voldtok og drepte hans mor. Etterpå voldtok de ham. Og skjøt på ham. Dette er bare én av tusener av hendelser, forteller Hensmans til AmnestyMagasinet.

Hensmans forteller videre at kvinner blir holdt fanget og voldtatt igjen og igjen av soldatene. De blir truet på livet om de oppsøker hjelp i etterkant.

Skjerping av FNs arbeid

I tillegg til å møte krigens ofre, hadde følget fra Amnesty også en politisk agenda.

- Vi snakket med flere opprørsledere og forsøkte å få dem til å ta ansvar for sin del overgrepene mot sivilbefolkningen, sier Hensmans.

Han forteller videre at det ikke er bare opprørsgruppene som utgjør en trussel mot sivilbefolkningen.

- Sivilbefolkningen er fanget mellom opprørere og hæren, og midt i dette står de underbemannede fredsbevarende FN-styrkene (MONUC). Vi har forståelse for at MONUC er overbelastet, men å la tusener av mennesker flykte uten beskyttelse eller å etterlate kvinner og barn i leirer for fordrevne hvor de blir unødig eksponert for seksuelle overgrep, er ikke akseptabelt.

I følge Hensmans tilføres det om lag 8 millioner dollar til den kongolesiske hæren hver måned, men ingen av soldatene ute i felten får betalt.

- De har ingenting, og er nødt til å stjele fra flyktningene for å få mat. Dette skjer selv om også soldatenes familier ofte er i flyktningleirene, sier han. På tross av at MONUC er i landet for å støtte den kongolesiske hæren, mener Hensmans at styrken er nødt til å gripe inn mot hæren og beskytte flyktningsleirene fra dem også.

Hva kan vi gjøre for Kongo?

- Situasjonen i Kongo er fortsatt skrekkelig. Det er veldig viktig at Amnesty International hele tiden arbeider for at Kongo skal forbli i søkelyset. Kampanjearbeid med krav om at menneskerettighetsbruddene stanser er høyt prioritert for Amnesty International, sier Daniel Walls ved Amnestys internasjonale sekretariat i London.

Philippe Hensmans oppfordrer Amnestys medlemmer til å snakke med folk om Kongo og øke bevisstheten til folk om hva som foregår der.

- Det er viktig at medlemmene støtter Amnestys arbeid og bidrar til å legge press på myndighetene og FN. Humanitær hjelp er viktig, men det er ikke nok! Vi må vise solidaritet med menneskene i Kongo, avslutter han.