AmnestyMagasinet 1, 2009: Hva skjer når det piper i telefonen?

Denne meldingen gikk ut til 75 000 mobilabonnenter i Norge 6. januar 2009. De 75 000 medlemmene i Amnestys SMS-nettverk får to ganger i måneden oppfordring om å delta på en aksjon. Mange gjør det. Hva skjer etterpå?

- På Gaza-aksjonen i januar fikk vi inn omkring 23 000 underskrifter, sier Silja Skønberg, rådgiver i Amnesty International Norge.

- Etter en uke ble underskriftene skrevet ut og sendt til USAs daværende utenriksminister Condoleezza Rice, med kopi til den amerikanske ambassaden i Oslo.

Aksjonene som sendes ut per SMS, retter seg mot ulike myndighetspersoner. Underskriftene blir skrevet ut og sendt sammen med kravet til rette vedkommende på raskest mulig måte, på e-post, faks eller som brev. I tillegg involveres ofte ambassader og norske myndigheter i sakene.

- Hvis det er en hastesak, hender det at vi sender de første underskriftene allerede dagen etter at SMSen er sendt ut. Ofte er det vel så viktig å samle mange underskrifter, og da kan det hende vi venter noen dager, sier Skønberg, og legger til:

Gaza-aksjonen i januar fikk inn flere underskrifter enn vanlig. Normalt ligger tallet mellom 15-20 000 underskrifter.

- Saker som er mye omtalt i media, får ofte ekstra mange underskrifter, sier Skønberg.

Men nytter det?

I Amnestys tv-reklamer stanses tortur og dødsstraff i takt med mobiltelefoners SMS-pip som stadig øker i volum. Redder SMS-aksjoner virkelig liv? Skønberg innrømmer at selv om man ved flere anledninger har fått indikasjoner på at det enorme trykket fra SMS-nettverket i Norge har hatt betydning, kan det være vanskelig å vise at en enkelt SMS-aksjon alene stanser menneskerettighetsbrudd.

- Det viktige i alt menneskerettighetsarbeid, er at alle stemmer teller. Når vi protesterer sammen med aktivister over hele verden, blir vi ofte hørt, sier hun.

I saker som angår enkeltpersoner ser man konkrete resultater. Løslatelsen av Mokarrameh Ebrahimi i Iran var ett slikt lyspunkt i 2008. Ebrahimi var dømt til døden ved steining for å ha vært utro, og satt fengslet i elleve år. Etter mange aksjoner, blant annet fra Amnestys SMS-nettverk, ble Ebrahimi løslatt 17. mars 2008.

Stopp tortur med SMS. Bilde fra Amnesty i Norges kampanje for å rekruttere SMS-aktivister.

Foto: Marcel Leliënhof/Tinagent.no Ide: Kikkut

Noen kroner hver gang

Nettverket ble startet i 2002. Siden den gang har det også blitt en viktig inntektskilde for Amnesty i Norge. I takt med at nettverket har vokst, har inntektene økt. Det koster nemlig tre kroner per melding å delta. Dersom man deltar på alle aksjonene, støtter man Amnesty med 12 kroner i måneden.

- I utgangspunktet tok vi penger for å dekke utgiftene til driften av nettverket, sier Jørgen Lindbäck-Larsen, prosjektleder i Amnesty.

- I 2002 hadde nettverket 10 000 medlemmer. I år er medlemstallet 75 000. Med så stort volum, blir det også mange penger, og driften av nettverket blir ikke dyrere av at flere er med.

- Alle inntekter Amnesty har i Norge og andre land, brukes i organisasjonens internasjonale arbeid for menneskerettighetene. Det kan for eksempel være etterforskning og dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd i Iran eller arbeid mot vold mot kvinner i Norge, sier han.

Lindbäck-Larsen er opptatt av å understreke at det viktigste med SMS-nettverket likevel ikke er inntektene, men at det har hatt stor suksess med å rekruttere nye aktivister.

- Nettverket har ført til at Amnesty har fått 60 000 nye aktivister i tillegg til medlemsmassen på 50 000. Det viser seg også at mange SMS-aktivister velger å bli medlem etterhvert, slik at nettverket fungerer som en innfallsport til andre former for aktivisme i Amnesty, sier han.

Selv om han synes det er positivt at flere av SMS-aktivistene har meldt seg inn, er det ikke nødvendigvis noe mål i seg selv at de som engasjerer seg i SMS-nettverket skal bli medlemmer i Amnesty. Lindbäck-Larsen mener folk må få bidra på den måten de vil, og med den tiden de har. Der mener han SMS-nettverket har sin sterkeste side:

- SMS er en effektiv aksjonsform fordi den krever så lite, men likevel nytter, sier han.

Anders Cameron er frilansjournalist