Amnesty utfordrer elbilindustrien til å rydde opp

På Nordic EV Summit i Oslo fremhever organisasjonen hvordan litiumbatterier, som er nøkkelen til å få bilindustrien vekk fra fossile brensel, er knyttet til menneskerettighetsbrudd, inkludert barnearbeid i DR Kongo, og til miljøødeleggelser som vil kunne undergrave selve kjernen i det grønne skifte.

- Å finne effektive løsninger på klimakrisen er absolutt viktig, og elektriske biler har en viktig rolle å spille i dette. Men uten radikale endringer, vil batteriene som driver miljøvennlige kjøretøy fortsette å forårsake menneskerettighetsbrudd, sier Naidoo.

- De store selskapene som dominerer bilindustrien har ressurser og kompetanse til å skape energiløsninger som er virkelig rene og etiske. Vi utfordrer dem til å komme tilbake til Oslo neste år med bevis på reell fremgang på dette feltet. Bransjen har tatt for små skritt for lenge. Med en rask voksende etterspørsel etter batterier, er det nå på høy tid med en drastisk endring som setter menneskerettigheter i sentrum.

Menneskerettighetsbrudd i mineralutvinning

Elektriske kjøretøy er for tiden ikke så etiske som noen forhandlere vil at vi skal tro. År med uregulert industripraksis har ført til både brudd på menneskerettigheter og dramatiske miljøkonsekvenser som verken myndigheter eller næringsliv gjør nok for å bekjempe.

Amnesty International har dokumentert alvorlige menneskerettighetsbrudd knyttet til utvinning av mineralene som brukes i litiumbatterier, spesielt i Kongo. Vår undersøkelse i 2016 dokumenterer hvordan barn og voksne i det sørlige Kongo arbeider med kun hendene som redskap i koboltgruvene. Dette er et livsfarlig arbeid, og arbeiderne er verken beskyttet av regjeringen eller får sine rettigheter respektert av selskaper som henter ut betydelig profitt fra denne virksomheten.

Til tross for prognoser om at etterspørselen etter kobolt vil nå to millioner tonn per år innen 2020, krever ingen land at selskaper skal offentliggjøre sine leverandørkjeder på kobolt. Når vi vet at 65% av verdens kobolt har sin opprinnelse i det sørlige DR Kongo, er sjansen for at batteriene som driver våre elektriske kjøretøyer er basert på barnearbeid og miljøødeleggelse, uakseptabel høy.

Bekymringer også i andre land

Urbefolkning som bor i nærheten av litium-miner i Argentina står også overfor alvorlig risiko for å bli utsatt formenneskerettighetsbrudd. Akkurat nå er det deres rett til relevant og oppdatert informasjon og til fritt informert samtykke som trues.

Miljøpåvirkningen av å produsere batterier er også en bekymring. Det meste av dagens produksjon av litiumbatterier er sterkt konsentrert i Kina, Sør-Korea og Japan, der elektrisitetsproduksjonen fortsatt er i stor grad avhengig av kull og andre forurensende energikilder. Dette betyr at selv om elektriske kjøretøy er avgjørende for det grønne skiftet for å komme bort fra fossile brensler og redusere klimagassutslippene, fortsetter produksjonen av batterier med et høyt CO2-utslipp.

I mellomtiden har den økende etterspørselen etter mineraler som kobolt, mangan og litium ført til en økning i interessen for dyphavs-gruvedrift. Studier slår fast at dette vil ha alvorlig og irreversibel innvirkning på biologisk mangfold.

Det er også fare for at batterier fra elektriske komponenter blir dumpet på en måte som er skadelig for mennesker. Det er en lang rekke bevis for at batterier som inneholder forskjellige farlige materialer, har blitt kastet på en måte som er skadelig både for jord, vann og luft.

- Hvert trinn i batteriets levetid, fra mineralutvinning til avhending, er for øyeblikket forbundet med menneskerettighetsrisiko. Vi må endre kursen nå, ellers vil de som har minst ansvar for klimaendringene, som urfolkssamfunn og barn, betale prisen for det grønne skiftet vekk fra fossile brensler. Fremtidens energiløsninger må ikke være basert på fortidens urett og ulikheter, sier Kumi Naidoo.

En alternativ visjon

Amnesty International skisserte i dag sin visjon om et etisk batteri som ikke på noe tidspunkt i sin livssyklus krenker menneskerettighetene eller ødelegger miljøet. Organisasjonen krever samordnet handling fra myndigheter, industri, innovatører, investorer og forbrukere om å skape et etisk og bærekraftig batteri innen fem år.

Amnesty Internationals arbeid vil fokusere på alle tre faser av batterilevetiden, oppsummert på følgende vis:

1. Utvinning: Kartlegging av leverandørkjedene til viktige mineraler, der det kreves at risikoen for å bryte menneskerettighetene identifiseres, forebygges og adresseres, og et spesifikt forbud mot kommersiell dyphavsutvinning.
   
2. Fremstilling: Vi ber om at karbonavtrykket kartlegges på et tidlig stadium for å anslå riktig mengde, redusert til et minimum. Arbeidstakerrettighetene nedfelt i ILO-konvensjonene må ivaretas.
   
3. Gjenbruk og gjenvinning: Produktene skal utformes og reguleres slik at deres potensial for gjenbruk blir optimalisert. Ulovlig håndtering av avfall må straffes,og ulovlig eller farlig eksport og dumping av batterier forhindres.

- Bedrifter må vise at de setter mennesker og miljø før profitt. De må sette i gang tiltak for å sikre at brudd på menneskerettighetene og miljøødeleggelse ikke oppstår, og at dette må gjelde for hele batteriets livssyklus, og aktørene må være åpen om hvordan de gjør dette, sier Kumi Naidoo.

Norge må vedta en menneskerettighetslov for næringslivet. Norge blir ikke det første landet som vedtar dette, men de kan få den bestelovgivningen på feltet, sier Naidoo.