Amnesty-prisen 2006 går til Tore Sandberg

- Det norske rettssystemet regner seg selv som ufeilbarlig. Systemets egne aktører oppfører seg som om de er vaksinert mot å tro at feil kan begås. Man må bruke uforholdsmessige mye ressurser for å få snudd saker, sier Tore Sandberg.

I begrunnelsen fra nominasjonskomiteen heter det at "Prisvinneren har gjennom sitt utrettelige motstrømsarbeid, maktet å tvinge det norske rettsapparatet til å erkjenne grove feil. Hans innsats har avdekket flere justismord: først mot Per Liland og siden et dobbelt justismord mot Fritz Moen. Tore Sandbergs innsats er den viktigste årsaken til at rettsapparatets håndtering av slike saker nå sitter på tiltalebenken."

- Jeg har fått 7 saker omgjort, som til sammen var 50 år i fengsel. 35 av disse årene var allerede sonet. I praksis er det svært vanskelig for en domfelt å forsøke å få en dom omgjort, ikke minst av økonomiske grunner. Per Liland hadde for eksempel ikke slike ressurser, langt mindre Fritz Moen. De svakeste kommer dårligst ut – også her. Det spiller ingen rolle om vedkommende vet inni seg at man er uskyldig dømt, dersom man ikke har de mentale eller økonomiske ressursene som trengs. Uten dette er man i realiteten sjanseløs, sier Sandberg.

Amnesty International Norge vil hedre Tore Sandberg fordi han har vist oss at systemets respekt for menneskerettighetene ikke er gitt, men at kritikk fra årvåkne enkeltindivider med stor integritet fortsatt er avgjørende viktig. Også i vårt eget samfunn.

- Jeg ble glad da Amnesty ringte og fortalte om prisen. Om jeg ikke har hatt akkurat menneskerettighetene i tankene mens jeg har jobbet, har jeg absolutt tenkt på at jeg jobber for folks rettigheter, sier Sandberg

Amnesty mener det står enorm respekt av Tore Sandbergs årelange menneskerettslige innsats. Justismordene han har avdekket har krevd en ekstraordinær sta og dyktig etterforskningsinnsats uten økonomisk gevinst. Innsatsen har vært prinsippfast, uselvisk og oppofrende.

Pristildelingen har en tosidig hensikt: å være en anerkjennelse for Tore Sandbergs innsats så langt, og en inspirasjon og støtte til ham og andre som kjemper denne kampen.

- Jeg håper Amnesty-prisen kan sette fokus på noe av det Arnulf Øverland skrev: Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. De fleste har tillit til det norske rettsapparatet, jeg hadde heller ikke drømt om at det skulle være slik det faktisk er. Man forstår det ikke før man er midt oppe i det, i mellomtiden angår det ikke meg, hvorfor skulle jeg bry meg? Men den dagen det angår deg skulle du ønske du hadde brydd deg før, sier Sandberg, og oppfordrer:

- Det alle kan gjøre er å lytte til noen som forteller at de er utsatt for urettferdighet i rettssystemet. Det Amnesty kan gjøre er å ta en nærmere titt på selve det norske rettssystemet og se om det ikke er noe der man burde se nærmere på.

En kort oppsummering av Sandbergs justismordsaker:

Som journalist og privatetterforsker gikk Sandberg i 1990 inn i Liland-saken med det utgangspunkt at han ville dokumentere at Sten Ekroth tok feil. Ekroth hadde skrevet bok om det han mente var et fatalt justismord mot Per Liland. Gjennom arbeidet kom Sandberg til at han selv tok feil. Per Liland ble med hjelp av Tore Sandberg og andre frikjent for drap i 1994. Dermed var et av de alvorligste justismord avdekket i norsk historie. Per Liland fikk en erstatning på 13 millioner kroner.

I 1998 engasjerte Sandberg seg i saken til Fritz Moen, som ble dømt for to drap i hhv 1976 og 1977. Moen hadde sonet over 18 år i fengsel for drapene da Sandberg gikk i gang. Takket være hans innsats ble først den ene saken og siden den andre gjenopptatt. Moen ble frikjent for det ene drapet i 2003, men først i 2006 har Fritz Moen etter sin død blitt frikjent for begge drapene. Det dobbelte justismordet mot Fritz Moen hadde ikke blitt avdekket uten Tore Sandberg.

Mellom disse store justismordsakene, har Sandberg jobbet med andre liknende saker som ikke har nådd offentlighetens lys. Men igjen: Sandbergs vilje og evne til å avdekke maktmisbruk i systemet har vært usvikelig.

Tore Sandberg har jobbet i motbakke hele veien. Verken media, en selvtilfreds norsk offentlighet eller et rettsapparat uten åpenhet for kritikk, har bidratt til Tore Sandbergs resultater. Tvert imot.

Han retter derfor sin kritikk mot rettsapparatet, men også mot medias unnfallenhet, ja medskyldighet, i justismordsakene.

Tore Sandbergs innsats har vært et uvurderlig korrektiv til mange instansers virke i det norske samfunnet, og har bidratt til å utvikle det norske rettsvesenet: Med bakgrunn i erfaringene fra Liland-saken ble Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker etablert i 2004.

Samtidig vil Amnesty at prisen skal virke som en vitamininnsprøytning til en prosess som fortsetter. En granskning av politi, påtalemakt og aktorat er satt i sving, mens mulig granskning av jury og dommere diskuteres. Og Tore Sandberg gir seg ikke, men har fremmet riksrett mot dommerne i Fritz Moen-saken. Siste kapittel i disse sakene om norsk rettssikkerhet er ikke skrevet.

Det er Amnestys største ønske at de prosesser Tore Sandberg her har satt i gang vil fungere som en vaksinasjon mot maktmisbruk i det norske rettsapparatet. Derfor tildeler vi ham Amnesty-prisen 2006.