Amnesty i Norge: Amnesty-seniorer i Tønsberg

Bak fra venstre: Odd Kvilhaug, Odd Chr. Denning, Edmund Selvik, Amanaue Bugge, Jo Hiorth, Hellen Zachariassen Kvilhaug, Helga Hiorth og Bjørg Selvik. Foto: Aslaug Bisseberg.

- Dette er mentalhygiene, sier Edmund Selvik. - Å arbeide med menneskerettigheter er meningsfylt og utrolig stimulerende. Vi underviser hverandre og lærer så meget, får kunnskaper om fremmede land og sosiale forhold ute i verden. Vi frisker opp geografien og språkkunnskapene ved å skrive og motta brev på engelsk. Blant annet er vi opptatt av kvinnemishandling i et fengsel i Michigan, dødsstraff og tilståelser etter tortur i Usbekistan. Samvittighetsfanger rundt om i verden ligger oss sterkt på hjertet. Blant de siste appellsakene vi har jobbet med, er en ungdomsskolelærer i Nepal som er forsvunnet etter at han arbeidet for menneskerettighetene.

Den libanesiske sangerinnen Khadija Yahya Bukhari ble arrestert i 1992. Etter 8 år er hennes skjebne fremdeles ukjent, men pensjonistgruppa i Tønsberg arbeider for å få vite hva som skjedde med henne. - En av aksjonsformene er å skrive brev direkte til fangene det gjelder. Vi skriver også mange brev for å påvirke myndighetene i de respektive land som utøver tortur og fengsling uten lov og dom. Iblant hender det til og med at vi får svar. Det er oppmuntrende!
- Vi er også med i årets kampanje mot dødsstraff. Målet vårt er at bruk av dødsstraff skal være avskaffet i år 2000, og vi bidrar til dette ved å samle inn underskrifter i lokalmiljøet, fortsetter Edmund Selvik. Videre var Tønsberg-pensjonistene svært aktivt med i TV-innsamlingen og de har faste stands på Eik Lærerhøgskole

Edmund Selvik er en av veteranene i Amnesty International Norge. Foto: Aslaug Bisseberg.

-Hva betyr det for dere å komme sammen i Amnesty-gruppe?

En av damene uttrykker det slik: - Hjemme leser vi aviser og ser på TV. Men vi har ingen å diskutere med. Her i gruppa diskuterer vi hele tiden. Vi utveksler meninger og får svar på mange spørsmål.
Selv om Amnesty-medlemmer i Norge ikke kan jobbe med saker i sitt eget land, har medlemmene full anledning til å spre informasjon til folk på gata, skoleklasser, foreninger osv. Tønsberg-pensjonistene får innblikk i så mangt, bl.a. politikk, historie og menneskerettighetenes kår i land som Kina, Tyrkia, Cuba, Vietnam, Indonesia, og andre land som bryter de internasjonale regler for menneskerettigheter.
Foruten internasjonale saker er Amnesty-gruppen i Tønsberg opptatt av Regjeringens nye handlingsplan for menneskerettigheter i Norge. Her fokuseres det på Regjeringens innsats for år 2000-2005. Den nye handlingsplan for kommende femårsperiode omhandler hvordan norske myndigheter best kan sørge for beskyttelse av menneskerettighetene i Norge, så vel som internasjonalt.
På tross av ønsket om å være et foregangsland for menneskerettigheter, har også Norge sine svin på skogen når det gjelder menneskerettighetene: Asylpolitikk, lange varetekter, fengsling av sinnslidende, og behandlingen av samene, taterne og sigøynerne er problemer som landets første og hittil eneste Amnesty-gruppe for pensjonister er opptatt av.