Amnesty i Midtøsten:Dagbok fra medlem i Ramallah
15. april 2002:
«I dag tror jeg det er invasjonens 17. dag i Ramallah. Portforbudet ble opphevet i tidsrommet 9.00 - 13.00. Vi fikk da tillatelse til å gå ut etter at vi hadde tilbrakt de fire siste dagene rett og slett i husarrest. At portforbudet ble opphevet betyr ikke at vi kan leve som før. Det betyr bare en mulighet til å gå ut for å handle litt... for de som fortsatt har penger igjen.
Da beleiringen ble opphevet for noen få timer, kom jeg meg ut. Dette er en by jeg elsker, og som jeg har levd i siden jeg dro tilbake til Vestbredden i 1995. Hver eneste gang jeg har hatt muligheten til å komme ut under beleiringen, har jeg funnet ut at ting har skjedd med byen bak ryggen på beboerne:
Oleanderkrattet som vokste i Masoungata er kjørt ned av tanks, blomsterbedet i midtrabatten i Jaffaveien er knust under stålbeltene på tanksene. Dette blomsterbedet hadde de kommunale myndighetene i Ramallah beplantet for noen få år siden sammen med unge trær med røde blomster. Overalt der jeg gikk, kunne jeg se telefonstolper som var veltet, elektriske kabler, knuste søppelkasser, lekkende vannrør, gater dekket med skrot, flatklemte biler, nedbrente bygninger eller bygninger gjennomhullet av kuler eller granater. Hver gang vi får lov til å gå ut, finner vi at vår by har fått nye sår.
13. april hørte vi eksplosjoner ikke så langt unna. Også i går, 14. april kunne vi høre slike eksplosjoner. Eksplosjonene liknet dem vi hørte da de sprengte dørene i to hus rett over gata. En venn sendte meg en epostmelding der han sa at soldatene sprengte seg inn i Khalil Sakakini kultursenter kl 10.50. Akkurat på det tidspunket hørte vi en eksplosjon, og fra vår leilighet i 4. etasje kunne vi se fire armerte kjøretøy på vei dit Sakakini ligger.
Så snart portforbudet ble opphevet i dag, gikk jeg sammen med min kone til Sakakini. Innenfor fant vi ‘Adila som er direktør for senteret. Hun stod der sammen med sin mann midt i vrakrestene og var helt lamslått. Hærens bulldosere hadde kjørt gjennom frontdøra, sprengt den neste ståldøra og kommet seg inn i senteret. Alle vinduene i senteret var knust, kontorene var i en eneste røre med glassplinter og knust inventar, ødelagte bøker og papirbiter overalt, safen var sprengt og hele innholdet med småpenger var stjålet. Plyndring har vært typisk for denne nye okkupasjonen.
Sakakini-bygningen er et fremragende eksempel på tradisjonell palestinsk arkitektur. Den ble opprinnelig bygget i 1927 og restaurert i 1995. Den inneholder verdifulle kunstverk og gamle manuskripter skjenket av Khalil Sakakini. Bygningen inneholder også kontorene til lyrikeren Mahmoud Darwish. En uke før senteret ble ødelagt hadde de besøk av en delegasjon av utenlandske forfattere, blant dem to Nobel-prisvinnere, Wole Soyinka og José Saramago.
Dette er ikke den første kulturinstitusjon som har blitt herjet av israelerne. De brøt seg inn i Qassaba teater og kino og det kommunale biblioteket for noen få dager siden.
Den systematiske ødeleggelsen har vært rettet mot offentlige institusjoner, utdanningsdepartementet, bygninger for helse, finans, sosial virksomhet, jordbruk, kommunale kontorer. Israelerne brøt seg inn og raserte dem. Det har også gått ut over butikker, ikke-statlige organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner som LAW.
Jeg har sett alt dette tidligere, da Beirut ble beleiret og bombardert for 20 år siden, av den samme israeler, nemlig Sharon.»
Av Jamil Hilal
Oversatt av Jon Trana
Skriv til Amnesty i Midtøsten
Våre kolleger i palestinske og israelske Amnesty har tunge dager og kan trenge en oppmuntring. Send et brev eller en telefaks og fortell at du bryr deg:
Amnesty International
Israel Section
PO Box 14179
Tel Aviv 61141
Israel
Tlf.: +972 3 560 33 57
Faks: +972 3 560 33 91
http://www.amnesty.org.il
Amnesty International
Palestinian Section
Head Office, Gaza
PO Box 543 Gaza City
Gaza Strip via Israel
Tlf.: +972 72 824311
Faks: +972 72 841605
Epost: [email protected]
http://www.amnesty-palestine.org/
Ramallah Office
Faks: +972 22 984 366