Amnesty ber Stoltenberg ta opp menneskerettigheter under Kina-besøket

Konkret ber Amnesty International statsminister Jens Stoltenberg ta opp følgende menneskerettighetsproblemer i Kina:

1) Omskolering gjennom arbeid

Det er uklart hvor mange som er anholdt i straffearbeidsleire for "omskolering gjennom arbeid" (re-education through labour, RTL), men antakeligvis er det flere hundretusen. RTL vedtas av politimyndighetene uten innblanding av en domstol, uten ordentlig rettssak og uten reell ankemulighet. RTL kan vedtas for opp til tre år, med mulighet for et års forlengelse.

Det finnes heller ikke noe kontroll med hvordan de anholdte i RTL-leire blir behandlet. I følge rapporter er tortur og mishandling svært utbredt i leirene, og mange skal ha dødd som følge av mishandlinger.

Kinesiske myndigheter har ved flere anledninger varslet at de vil reformere, eller til og med avskaffe, RTL. Dette har ført til en del motstand fra sikkerhetsapparatet, bl.a. i sammenheng med Beijing-OL. Etter det Amnesty kjenner til har det hittil ikke blitt satt i gang noen konkrete tiltak for å forbedre eller avskaffe RTL.

Amnesty International ber statsministeren om å uttrykke at Norge er kritisk til et system som tillater fengsling av personer i flere år uten dom og ordentlig rettssak. Vi ber også om at statsministeren spør om det er satt i gang reelle tiltak for å reformere eller avskaffe RTL.

2) Uigurenes situasjon

Den uigurske befolkningen i den autonome regionen Xinjiang Uigur har i mange år vært utsatt for overgrep på grunn av sin muslimske tro og mistanker om "separatisme". Siden september 2001 definerer kinesiske myndigheter undertrykkelsen av uigurene som en "krig mot terror". Uigurer som kritiserer regjeringen, prøver å organisere ikke-voldelige protester mot menneskerettighetsbrudd eller uttrykker ønske om større selvstendighet, er i stor fare for å bli torturert eller drept.

Da Raftopris-vinneren Rebiya Kadeer ble løslatt fra kinesisk fengsel og sendt i eksil til USA, ble hun samtidig truet med at familien ville bli utsatt for represalier dersom hun fortsatte sitt engasjement for uigurenes rettigheter. Siden har hennes barn som fortsatt lever i Xinjiang Uigur stadig vært utsatt for trakassering. I fjor ble to av hennes sønner arrestert, angivelig torturert og senere dømt til lange fengselsstraffer og flere millioner dollar i bøter. Etter det vi erfarer er helsen til én av de to, Ablikim Abdiriyim, blitt svært dårlig som følge av tortur og mishandling, men han nektes nødvendig legehjelp. (se vedlegg 2 for mer informasjon)

Amnesty international ber statsministeren om å uttrykke bekymring over forfølgelsen av Rebiya Kaadeers familie. Vi ber også statsministeren om å spørre om Ablikim Abdiriyims helsetilstand og om Abdiriyim muligheter for legehjelp og til å treffe familien sin.

Dessuten ber vi statsministeren om å understreke at anti-terrortiltak må skje i tråd med gjeldende menneskerettslige standarder, og at de ikke må brukes til undertrykke eller forfølge mennesker på grunn av sin religiøse overbevisning eller sitt fredelige, politiske engasjement.

3) Ytringsfrihet

Amnesty International er bekymret over at forholdene for ytringsfrihet og informasjonsutveksling stadig blir dårligere. Det har vært mye fokus på sensur av Internett som blir teknisk stadig mer avansert og skjer i samarbeid med vestlige data- og internettselskaper. Men ytringsfriheten begrenses også på mange andre måter. Advokater har blitt fengslet for å ta opp lovbrudd begått av myndighetene. Helsearbeidere risikerer forfølgelse hvis de ytrer seg kritisk om offentlige tiltak, særlig knyttet til håndtering av HIV/AIDS. Menneskerettighetsforkjempere risikerer "omskolering gjennom arbeid" eller lange fengselsstraff for å forsøke å støtte ofre for menneskerettighetsbrudd.

Spesielt strenge straffer risikerer de som gir videre informasjon til utlandet som kan svekke de kinesiske myndigheters omdømme. Slike handlinger kan til og med bli definert som forbrytelser mot rikets sikkerhet og straffet med døden.

Amnesty International ber statsministeren om å understreke at ytrings- og informasjonsfrihet er helt sentralt for et fungerende menneskerettighetsvern. Det er helt uakseptabelt at personer forfølges og fengsles bare på grunn av sin overbevisning eller tro.

4) Dødsstraff

Fra og med januar 2007 må alle dødsdommer godkjennes av Kinas høyesterett. Sentrale myndigheter i Kina har forsikret at dette, og andre tiltak, skal føre til en betydelig reduksjon i bruken av dødsstraff og større rettssikkerhet i forhold til justismord. I tillegg har myndighetene varslet flere reformer som skal redusere omfanget av bruken av dødsstraff, gjøre gjennomføringen mer human og hindre at mennesker blir dømt på grunn av tilståelser som blir presset frem ved tortur. Det er imidlertid uklart hvor vidt slike reformer virkelig blir gjennomført. Faktainformasjon om bruken av dødsstraff er fortsatt ikke offentlig tilgjengelig. Det er også tvilsomt hvor vidt dommere i straffesaker tar hensyn til påstander om tortur når de vurderer tilståelser som kom fram i politiavhør.

Amnesty International ber statsministeren om å hilse de kinesiske myndigheters ønske om å reformere dødsstraff velkommen og å tilby samarbeid om dette spørsmålet. For å kunne danne seg en mening om Kinas fremskritt er det imidlertid helt avgjørende at tall og annen faktainformasjon om bruken av dødsstraff i Kina blir offentliggjort. Som et første skritt i riktig retning ber vi statsministeren om å oppfordre kinesiske myndigheter til en betydelig reduksjon i antallet handlinger som kan straffes med døden (for tiden over 60), for eksempel ved å avskaffe dødsstraff for økonomisk kriminalitet og andre ikke-voldelige handlinger.

5) Interne arbeidsmigranter

Mye av Kinas økonomiske vekst produseres av rundt 150 til 200 millioner interne arbeidsmigranter. Dette er mennesker som flytter fra landet til de store byene på leting etter arbeid. Mange av dem klarer aldri å registrere seg lovlig (registrering er dyrt og ofte avhengig av at man kjenner noen), og mange får heller aldri arbeidskontrakter i fabrikkene de jobber i.

En stor del av de interne arbeidsmigrantene står uten helseforsikring og uten noe som helst vern om sine rettigheter på arbeidsplassen. Arbeidstider på 15 eller 16 timer, syv dager i uken, er vanlig. Arbeidsforholdene kan være ekstremt helsefarlige. Lønnen holdes gjerne tilbake i flere måneder for å hindre dem i å slutte. Amnesty har også mottatt rapporter om arbeidere som rett og slett holdes stengt inne i fabrikkene der de jobber. Kvinnelige arbeidere som blir gravide mister ofte arbeidsplassen. Barna til mødre som ikke er lovlig registrert har ofte ikke mulighet til å gå på skole. I tillegg er interne arbeidsmigranter utsatt for all slags diskriminering og trakassering fra myndighetenes eller lokalbefolkningens side.

Amnesty International ber statsministeren om å uttrykke bekymring over situasjonen for kinesiske migrantarbeidere, særlig med hensyn til deres rettigheter på arbeidsplassen, deres tilgang til legehjelp og deres barns muligheter for undervisning.