Amnesty advarer om global menneskerettighetskrise som følge av «Trump-effekten»

I dag offentliggjøres Amnestys årsrapport, State of the World’s Human Rights.

Her slår vi alarm om hvordan regjeringer rundt om i verden i økende grad setter internasjonal lov og menneskerettigheter til side. Resultatet er en global kollaps i beskyttelsen av sivile.

Amnesty International har analysert 150 land i 2024 og sett dypt urovekkende trender der myndigheter forsøkte å stilne kritikk og styrke sin makt ved å begrense ytringsfriheten, oppløse sivilsamfunnsorganisasjoner, kriminalisere fredelige protester og trakassere menneskerettighetsforkjempere, klimaaktivister og andre kritikere.

– Det siste året har vi sett hvordan stater opptrer med økende forakt for folkeretten og menneskerettigheter. Denne utviklingen er ikke tilfeldig – den er et resultat av bevisste beslutninger i stadig flere deler av verden om å undertrykke, kontrollere og skremme mennesker, sier Bergdis Joelsdottir, leder for politikk og samfunn i Amnesty International Norge.

«Trump-effekten» forsterker global menneskerettighetskrise

President Donald Trumps politikk i hans andre presidentperiode har forsterket farlige trender som allerede var i utvikling, og bidrar til en omfattende svekkelse av menneskerettighetene verden over.

De første 100 dagene av Trumps nye periode i Det hvite hus har akselerert den globale tilbakegangen som preget 2024. Samtidig har verdenssamfunnet sviktet i arbeidet med å bekjempe økende ulikhet, klimaødeleggelse og misbruk av teknologi. Fremtidige generasjoner settes i alvorlig fare dersom utviklingen får fortsette.

– Vi har i flere år advart mot at menneskerettighetene er under press. Nå ser vi hvor alvorlig situasjonen blir når mektige stater ignorerer folkeretten og svekker det internasjonale samarbeidet som skal beskytte oss alle, sier Joelsdottir.

Årsrapporten The State of the World’s Human Rights dokumenterer omfattende angrep på ytringsfrihet og sivilsamfunn, eskalering av væpnede konflikter, ødeleggende håndtering av klimakrisen og økende angrep på rettighetene til kvinner, migranter, LHBTI-personer og andre marginaliserte grupper.

Konflikter, undertrykking og svikt i internasjonal beskyttelse

Autoritære praksiser spredte seg i 2024, med massearrestasjoner, vold mot demonstranter og innstramminger i retten til å organisere seg.

I Gaza dokumenterer vi folkemord og økende vold på Vestbredden. I Ukraina drepte russiske styrker flere sivile enn året før. I Sudan begikk væpnede styrker omfattende overgrep, inkludert seksuell vold, samtidig som millioner av mennesker ble drevet på flukt.

– Vi ser et tydelig mønster der myndigheter forsøker å kneble kritikere og bruker vold for å undertrykke protester. Det er helt avgjørende at verdenssamfunnet reagerer tydelig mot disse overgrepene, sier Joelsdottir.

Klimakrisen forverres av politisk svikt

Klimakrisen ble forverret av manglende politisk handlekraft. COP29 ble dominert av fossilindustrien, mens rike land presset lavinntektsland til å akseptere utilstrekkelige finansieringsavtaler. Trumps beslutning om å forlate Parisavtalen og fremme oljeboring bidrar ytterligere til klimaødeleggelse.

– Vi har ikke råd til å la kortsiktige økonomiske interesser styre klimapolitikken. Klimakrisen handler om retten til liv, helse og trygghet – både for dagens og fremtidens generasjoner, sier Joelsdottir.

Teknologi brukes til kontroll og undertrykking

Teknologisk utvikling brukes i økende grad til overvåking, diskriminering og spredning av hat. President Trump har oppmuntret til svekking av faktasjekk og økt spredning av desinformasjon, noe som styrker autoritære krefter.

– Når teknologigiganter får operere uten ansvar, åpner det for mer overvåking, diskriminering og spredning av hat. Vi må stille krav til både myndigheter og selskaper om å beskytte menneskerettighetene, sier Joelsdottir.

Folkeretten utfordres – men håpet lever

Til tross for alvorlige tilbakeslag finnes det lyspunkter. Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordrer mot ledere i blant annet Israel, Russland og Myanmar, og flere land i det globale sør har samlet seg for å hindre våpensalg til Israel og styrke folkeretten.

– Historien har vist at mennesker kan stå imot undertrykkelse. I 2024 stemte folk ut ledere som truet menneskerettighetene, og millioner har protestert mot urettferdighet. Det gir håp om at vi sammen kan beskytte og styrke rettighetene våre, sier Joelsdottir.

Hun fortsetter:

– Rapporten er en sterk påminnelse om hvor raskt menneskerettighetene kan bli undergravd – og hvor viktig det er å fortsette å stå opp for dem. Vi ser modige mennesker hver dag som gjør motstand, som nekter å la undertrykkelse bli normalisert. Det er deres kamp vi må støtte.

Les hele årsrapporten her: