- Alle israelske bosettinger må bort

Eide begrunner kravet i to forhold. - En okkupasjonsmakt kan ikke bosette egne borgene på okkupert jord. Det er forbudt i henhold til internasjonal rett. Dessuten medfører de israelske styrkers beskyttelse av de ulovlige bosettingene grov diskriminering og andre brudd på palestinernes menneskerettigheter, sier Amnestys generalsekretær.

I en ny rapport dokumenterer Amnesty at israelerne ved å nekte palestinerne retten til å bevege seg fritt innenfor de okkuperte områdene, sperrer en hel befolkning inne i fattigdom. Permanente og midlertidige veisperringer, portforbud og murer har hatt en katastrofal innvirkning på palestinernes liv på Vestbredden og i Gaza. Arbeidsløshet og fattigdom har eksplodert, og med det har feilernæring og helseproblemer økt dramatisk. I dag lever omtrent 60 prosent av den palestinske befolkningen under fattigdomsgrensen på to dollar om dagen, og arbeidsløsheten har steget til 50 prosent.

Omar Ahmad Kbabji (56) eier en steinfabrikk i Nablus. Før intifadaen sysselsatte han fem personer i produksjonen av stein til husbygging. Steinblokkene ble solgt i Israel og på Vestbredden. I dag har han måttet stenge bedriften og si opp arbeiderne fordi israelske styrker har sperret både hoved- og sideveier inn i Nablus. Dermed kan produktene ikke nå markedet.

Brudd på bevegelsesfrihet

Siden den andre intifadaen startet i september 2000, har palestinerne opplevd en dramatisk begrensning av sin bevegelsesfrihet. Israelerne har helt siden okkupasjonen av disse områdene i 1967 lagt restriksjoner på reise, dette har antatt ukjente proporsjoner de siste tre år. Mer enn 300 permanente veisperringer, et utall midlertidige veisperringer, lange perioder med portforbud og byggingen av en permanent mur mellom Israel og de okkuperte områdene, har mange steder gjort det umulig å drive næringsvirksomhet.

Amnestys rapport viser til flere eksempler som dette. Blant andre hvordan mange palestinske landsbyboere helt eller delvis har mistet muligheten til å drive landbruk på grunn av byggingen av muren. Fordi muren ikke bare skal beskytte grensene til staten Israel, men også ulovlige bosettinger, går den ofte langt inne i de okkuperte områdene. Muren sperrer mange steder adgangen fra palestinske landsbyer til landsbyboernes jorder og oliventrær. Enkelte landsbyer er helt murt inne, fordi de har israelske bosettinger på alle kanter.

Diskriminering

De mange tiltakene som nekter palestinere å bevege seg, begrunnes med sikkerhetshensyn. Først og fremst som tiltak mot selvmordsbomber inne i Israel. Like fullt blir brorparten av tiltakene iverksatt inne i de okkuperte områdene, langt fra Israels grenser. Dette er åpenbart for å beskytte israelske beboere i de ulovlige bosettingene. I dag bor om lag 380.000 israelere i slike bosettinger som ligger spredt som øyer i de okkuperte områdene. De har egne veier som er stengt for palestinsk trafikk. Veier som går tett inntil bosettinger eller bosetternes veier er ofte også stengt for palestinere.

- Ved å nekte alle palestinere å reise på visse veier, bryter Israel det internasjonale forbudet mot diskriminering og forbudet mot kollektiv straff, sier Petter Eide. Han understreker at dette skjer på områder Israel okkuperer der de er pålagt å gjøre alt i sin makt for å normalisere den okkuperte befolkningens liv.

- Amnesty aksepterer at israelske myndigheter må beskytte sin egen befolkning mot vilkårlige drap. Men de plikter også å beskytte befolkningen i områdene de okkuperer, fastslår Eide.

På denne bakgrunn mener Amnesty International at det internasjonale samfunn må kreve at Israel respekterer internasjonal rett. Det innebærer at Israel avvikler og evakuerer alle de ulovlige bosettingene på okkupert jord, at de avvikler alle tiltak som diskriminerer palestinere som folkegruppe, og kun iverksetter sikkerhetstiltak som er rettet mot den reelle trusselen staten står overfor.

«Globalize justice!»