Utenlandsk agent-loven ett år etter: Kvelertak på organisasjonene
I løpet av det året loven om "utenlandske agenter" har virket, er over tusen organisasjoner utsatt for inspeksjoner og advarsler. Fremtiden ser mørk ut.
Publisert:
19. nov 2013, kl. 13:52
|
Sist oppdatert:
31. aug 2016, kl. 10:01
Mange av de mest markante menneskerettighetsgruppene er blitt bøtelagt og noen har måttet legge ned aktiviteten i løpet av det siste året.
Loven om «utenlandske agenter» er sentral i en rekke undertrykkende lover som er blitt vedtatt etter at Putin ble gjeninnsatt som president. Den ble iverksatt av russiske myndigheter den 21. november 2012, og krever at enhver ikke-statlig organisasjon (NGO) som mottar økonomiske midler fra utlandet og som bedriver det som loven vagt definerer som «politisk aktivitet» må registrere seg som en «organisasjon som utøver funksjoner for en fremmed makt».
Forut for de olympiske vinterleker som skal holdes i den russiske byen Sotsji, vil Amnestyt-medlemmer og støttespillere over hele verden aksjonere for å sette søkelyset på Russlands menneskerettighetspolitikk som blir stadig mer graverende.
- Loven om «utenlandske agenter» ble utarbeidet for å stigmatisere og underkjenne NGO’er som var opptatt av menneskerettigheter og valgovervåking og som var kritiske til myndighetenes politikk. Den gir myndighetene en perfekt mulighet til å bøtlegge og legge ned organisasjoner som kritiserer dem og stoppe den viktige finansieringen av dem, sier John Dalhuisen, leder av Amnestys arbeid på Europa og Sentral-Asia.
Russiske NGO’er har alle nektet å bli brennmerket som «utenlandske agenter». De overraskende «masseinspeksjonene» av over tusen organisasjoner våren 2013 fikk stor pressedekning av medier med tette bånd til myndighetene.
Etter «inspeksjonene» ble flere NGO’er og deres ledere forfulgt gjennom administrative forordninger og i domstolene. Det ventes at det kommer flere slike saker.
Tvunget til å legge det ned
Organisasjonen Golos (Stemmen) som arbeidet med valgovervåking, besluttet tidligere i år å oppløse organisasjonen etter at loven ble brukt til å ilegge dem store bøter og tvinge dem til å nedlegge sitt arbeid i mange måneder. De forsøkte forgjeves å utfordre straffereaksjonene i retten før de til slutt ga opp.
Kostroma-senteret som arbeidet med frivillighet led samme skjebne og valgte å stenge fordi de ikke kunne betale de store bøtene de var ilagt.
• Minst ti NGO-er er blitt stilt for retten av russiske myndigheter fordi de har unnlatt å la seg registrere som en «organisasjon som utøver fuksjoner for fremmede makter».
• Minst fem andre NGO-er over hele Russland er blitt stilt for retten etter de såkalte «inspeksjonene» for å brudd på administrative regler som f.eks. å ha nektet å fremlegge ønskede dokumenter.
• Minst ti ledere av russiske NGO-er har fått beskjed om å rette seg etter loven om «utenlandske agenter».
• Minst 37 NGO-er har fått offisielle advarsler om at de vil bli ansett som lovbrytere dersom de forsetter å motta økonomiske midler fra utlandet og fortsetter med det som løselig blir definert som «politiske aktiviteter». Dette gjelder blant annet det å publisere informasjon om menneskerettighetene i Russland på nettet og å nekte å registrere seg som «utenlandsk agent».
Loven om «utenlandske agenter» er sentral i en rekke undertrykkende lover som er blitt vedtatt etter at Putin ble gjeninnsatt som president. Den ble iverksatt av russiske myndigheter den 21. november 2012, og krever at enhver ikke-statlig organisasjon (NGO) som mottar økonomiske midler fra utlandet og som bedriver det som loven vagt definerer som «politisk aktivitet» må registrere seg som en «organisasjon som utøver funksjoner for en fremmed makt».
Loven har en vidtrekkende effekt for NGO'er som arbeider for sivile og politiske, så vel som sosiale og økonomiske rettigheter, miljøspørsmål og diskriminering, blant annet mot lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle personer (LHBT).
SIGNÉR AMNESTYS AKSJON: Stans angrepet på sivilsamfunnet
Nekter å la seg brennmerke
SIGNÉR AMNESTYS AKSJON: Stans angrepet på sivilsamfunnet
Nekter å la seg brennmerke
Forut for de olympiske vinterleker som skal holdes i den russiske byen Sotsji, vil Amnestyt-medlemmer og støttespillere over hele verden aksjonere for å sette søkelyset på Russlands menneskerettighetspolitikk som blir stadig mer graverende.
- Loven om «utenlandske agenter» ble utarbeidet for å stigmatisere og underkjenne NGO’er som var opptatt av menneskerettigheter og valgovervåking og som var kritiske til myndighetenes politikk. Den gir myndighetene en perfekt mulighet til å bøtlegge og legge ned organisasjoner som kritiserer dem og stoppe den viktige finansieringen av dem, sier John Dalhuisen, leder av Amnestys arbeid på Europa og Sentral-Asia.
Russiske NGO’er har alle nektet å bli brennmerket som «utenlandske agenter». De overraskende «masseinspeksjonene» av over tusen organisasjoner våren 2013 fikk stor pressedekning av medier med tette bånd til myndighetene.
Etter «inspeksjonene» ble flere NGO’er og deres ledere forfulgt gjennom administrative forordninger og i domstolene. Det ventes at det kommer flere slike saker.
Tvunget til å legge det ned
Organisasjonen Golos (Stemmen) som arbeidet med valgovervåking, besluttet tidligere i år å oppløse organisasjonen etter at loven ble brukt til å ilegge dem store bøter og tvinge dem til å nedlegge sitt arbeid i mange måneder. De forsøkte forgjeves å utfordre straffereaksjonene i retten før de til slutt ga opp.
Kostroma-senteret som arbeidet med frivillighet led samme skjebne og valgte å stenge fordi de ikke kunne betale de store bøtene de var ilagt.
Filmfestivalen Bok o Bok (Side ved side) om lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter betalte boten og stengte. Bok o Bok hadde offisielt opphørt å eksistere på det tidspunktet da de vant anken og kunne ikke lenger kreve pengene tilbake.
Bare denne uken har fem Moskva-baserte NGOer, Memorial, Public Verdict, «For menneskerettighetene»-bevegelsen, Jurix og Golos valgt å gå rettens vei for å forsøke å stå i mot det presset som myndighetene gjennom «utenlandske agenter»-loven har utsatt dem for. Rettssakene mot dem er blitt utsatt. Mange NGO’er over hele Russland har siden april vært i retten av samme grunn.
Titusener blir berørt
En rådgivninggruppe som kaller seg «Kvinnealliansen i Don» arbeidet med å gi råd til lokalbefolkningen vedrørende spørsmål som angår dagliglivet, familie, arbeid, bolig, pensjoner. Organisasjonen står foran en rettssak i neste uke fordi de har nektet å registrere seg som «utenlandske agenter».
Bare denne uken har fem Moskva-baserte NGOer, Memorial, Public Verdict, «For menneskerettighetene»-bevegelsen, Jurix og Golos valgt å gå rettens vei for å forsøke å stå i mot det presset som myndighetene gjennom «utenlandske agenter»-loven har utsatt dem for. Rettssakene mot dem er blitt utsatt. Mange NGO’er over hele Russland har siden april vært i retten av samme grunn.
Titusener blir berørt
En rådgivninggruppe som kaller seg «Kvinnealliansen i Don» arbeidet med å gi råd til lokalbefolkningen vedrørende spørsmål som angår dagliglivet, familie, arbeid, bolig, pensjoner. Organisasjonen står foran en rettssak i neste uke fordi de har nektet å registrere seg som «utenlandske agenter».
- Vi har ikke gjort noe vi behøver å skamme oss for eller føle skyld for. Vi er stolte av arbeidet vårt. Mange mennesker vil bli berørt av at vi må stenge, sier Valentina Cherevatenko, leder i kvinnealliansen.
Lev Ponomarov, leder for Russlands landsdekkende «For Human Rigths» uttalte til Amnesty International følgende:
Lev Ponomarov, leder for Russlands landsdekkende «For Human Rigths» uttalte til Amnesty International følgende:
- Hvis vi må stenge, vil tusenvis av mennesker over hele Russland lide. Hvis andre NGO’er også stenges, vil titusener bli berørt. Sivilsamfunnet er dømt til å mislykkes.
- Loven om «utenlandske agenter» strider mot Russlands nasjonale og internasjonale forpliktelser om å sikre retten til forsamlings-, organisasjons- og ytringsfrihet. Den må tilbakekalles umiddelbart, sier John Dalhuisen.
- Loven om «utenlandske agenter» strider mot Russlands nasjonale og internasjonale forpliktelser om å sikre retten til forsamlings-, organisasjons- og ytringsfrihet. Den må tilbakekalles umiddelbart, sier John Dalhuisen.
21. NOVEMBER
Konsekvenser av "utenlandsk agent-loven" - ett år etter:• Minst ti NGO-er er blitt stilt for retten av russiske myndigheter fordi de har unnlatt å la seg registrere som en «organisasjon som utøver fuksjoner for fremmede makter».
• Minst fem andre NGO-er over hele Russland er blitt stilt for retten etter de såkalte «inspeksjonene» for å brudd på administrative regler som f.eks. å ha nektet å fremlegge ønskede dokumenter.
• Minst ti ledere av russiske NGO-er har fått beskjed om å rette seg etter loven om «utenlandske agenter».
• Minst 37 NGO-er har fått offisielle advarsler om at de vil bli ansett som lovbrytere dersom de forsetter å motta økonomiske midler fra utlandet og fortsetter med det som løselig blir definert som «politiske aktiviteter». Dette gjelder blant annet det å publisere informasjon om menneskerettighetene i Russland på nettet og å nekte å registrere seg som «utenlandsk agent».
UTENLANDSKE AGENTER FOR EN DAG
I samarbeid med Den norske helsingforskomité og Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) oppforder Amnesty organisasjoner i Norge til å delta på aksjonen "utenlandske agenter" ved å dele bilde under på nettsider og i sosiale mediekanaler. Aksjonen er i solidaritet med aktivister og organisasjoner i russland som nå trues med å legge ned arbeidet på grunn av utenlands agent-loven.
Bli med du også! Les mer på amnesty.no/agent