Årsrapport 2012: Svik og dobbeltmoral

I 2011 viste menneskelig mot og standhaftighet seg tydeligere enn noensinne. Dessverre gjaldt det samme for myndigheters hykleri, brutalitet og ansvarsfraskrivelse.
Publisert: 24. Mai 2012, kl. 07:42 | Sist oppdatert: 24. Mai 2012, kl. 12:43
Dette er den 50. gangen Amnesty gir ut sin årlige, store rapport om menneskerettighetssituasjonen i hele verden.

- I denne perioden har vi sett hvordan Amnestys arbeid virkelig nytter og gjør en enorm forskjell: Vi har feiret at mange stater har avskaffet dødstraffen, vi har jublet over løslatelsen av samvittighetsfanger og vi har gledet oss over å se at menneskerettigheter blir implementert i lovverk i land over hele verden, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.

Samtidig ser man også at verden dessverre på mange måter står stille.

- Diktatorer tviholder på makten for enhver pris, journalister blir fremdeles drept for å avdekke urettferdigheter og hundretusener sitter fengslet uten å ha vært gjennom rettferdige rettssaker, sier Egenæs.

"Nye takter" ved den arabiske våren

Ingen hadde på forhånd kunnet forutse de dimensjonene og konsekvensene opprørene i Midtøsten og Nord-Afrika skulle få, før verden plutselig og overraskende ble vitne til dem. I noen av landene, Tunisia, Egypt, Libya og Jemen, førte demonstrasjonene som kjent til at statslederne ble fjernet.

Men i løpet av året som har gått, har strategiske allianser og økonomiske egeninteresser mange ganger seiret over menneskerettighetene i jakten på innflytelse i Midtøsten-regionen, hvor man ønsker stabilitet, blant annet på grunn av viktige olje- og gassreserver.

Menneskerettighetsretorikk har kynisk og beregnende blitt benyttet når det har vært formålstjenlig for politikk eller næringsliv.

- I året som har gått har vi vært vitne til en global handlingslammelse: Etter den arabiske våren var politikernes svar på demonstrasjonene brutalitet eller likegyldighet. Verdens regjeringer må vise legitimt lederskap og beskytte de undertrykte ved å avvise urettferdighet og holde de mektige i stramme tøyler, sier Egenæs.

Fortsetter overgrepene

Myndighetenes svar på demonstrasjonene var på mange måter basert på de samme overgrepsmønstrene som i utgangspunktet var årsaken til demonstrasjonene. De fleste av de autoritære regimene svarte i 2011 med overdreven bruk av makt, tilfeldige arrestasjoner og tortur.

Hundrevis av aktivister har blitt dømt til fengselsstraffer etter urettferdige rettssaker, i noen tilfeller i spesialdomstoler. Tusenvis har blitt utenomrettslig henrettet av myndighetenes styrker.

- Det motet som titusener av demonstranter har vist gjennom de siste tolv månedene står i sterk kontrast til maktsyke myndigheters iherdige og ofte brutale innsats for å kneble kritiske røster. Det siste året har vi blant annet sett hvordan én enkelt kommentar på Facebook eller Twitter kan føre til en dom på flere års fengsel, sier Egenæs.

Hundrevis, om ikke tusenvis, ble ulovlig henrettet i Libya og flere steder i Syria da situasjonen utviklet seg til en væpnet konflikt.

Aksjon: Stans blodbadet i Syria - krev at Russland stanser våpeneksport til landet


I forgjengernes spor

I land som Libya og Egypt, der man er i gang med en demokratisk prosess, har verden vært vitne til en foruroligende repetisjon av det tidligere regimets overgrep. Som tortur av Gadaffi-tilhengere og politiske motstandere i Libya og massiv, voldelig motstand mot fredelige demonstranter og jomfrutesting av kvinner i Egypt.

Myndighetene har gjort svært lite for å bidra til oppreisning etter overgrepene.

I noen land, som i Jemen og Libya, har situasjonen blitt forverret av at en del av dem som har vært involvert i nylige overgrep har fått innvilget immunitet.

Aksjon: Stans diskriminering av kvinner i Jemen!

Syria: Forbrytelser mot menneskeheten

I Den arabiske liga, hvor man før har forholdt seg relativt stille til sine naboers menneskerettighetsbrudd, sto man også overfor en spesiell prøve, som resulterte i suspensjon av Libya i februar 2011 og senere av Syria. I Syria gjorde ligaen et forsøk på å stoppe blodbadet med sin observasjonsdelegasjon under ekstremt vanskelige kår.

Amnesty mener situasjonen i Syria er et klart eksempel på en sak som bør overføres til Den internasjonale straffedomstolen, slik at domstolen kan granske de forbrytelsene mot menneskeheten som er begått der.

- Noen av FNs sikkerhetsråds medlemmer er fast bestemte på å verne Syria for enhver pris, og dermed forsvinner muligheten for å stille de ansvarlige for forbrytelsene til ansvar for sine handlinger. Dette er et svik mot det syriske folk, sier Salil Shetty, Amnestys internasjonale generalsekretær.

Les saken: Norges Amnesty-sjef John Peder Egenæs møtte nylig syriske flyktninger i Libanon

Land som snakker med “ to tunger”

Menneskerettigheter fortsetter å benyttes som argument “når det passer seg”, også i Nord-Afrika og Midtøsten. Irans opportunistiske støtte til demonstrantene i Egypt og Bahrain, men uforbeholdne støtte til Syrias president Bashar al-Assad og knebling av kritiske røster på hjemmebane er et ett eksempel.

Saudi-Arabias støtte til det bahrainske regimets voldelige framferd og jernhånd over egen befolkning, samtidig som de høyrøstet har støttet syriske demonstranter, er et annet.

- Det er frustrerende å se hvordan penger og makt gang på gang går foran hensynet til menneskeverd. Nå er det virkelig på tide å sette mennesker foran konserner, og rettigheter foran profitt, sier John Egenæs.

Svakt sikkerhetsråd

Verdenssamfunnet har gjort to tydelig grep for å støtte frihetskjempernes kamp i Nord-Afrika og Midtøsten:
  • Sikkerhetsrådets enstemmige henvisning av Libya til den Den internasjonale straffedomstolen i februar 2011 var et historisk øyeblikk for ansvarliggjøring under internasjonal rett.
  • FN har opprettet en egen granskningskommisjon på Syria og en kommisjon bestående av internasjonale eksperter på Bahrain.

Mens internasjonalt press endelig har resultert i to Sikkerhetsrådsresolusjoner, om å sende observatører til Syria for å få en slutt på voldsspiralen, har disse først kommet etter forferdelige forsinkelser på grunn av enkeltland i Sikkerhetsrådet. Russlands og Kinas tidligere veto av to relativt svake resolusjoner på Syria har vist hvordan verdenssamfunnet knapt har hatt noe albuerom til å foreta seg noe for den syriske befolkningen.

Sikkerhetsrådet, hvis formål skal være å vokte verdensfreden, virker i økende grad ute av stand til å forvalte dette ansvaret. De framvoksende mektige statene India, Brasil og Sør-Afrika har altfor ofte vært medsammensvorne i Sikkerhetsrådets tafatthet.

Russland har ikke prøvd å skjule sin vedvarende eksport av våpen til Syria hele den tiden konflikten har forløpt. En avhopper - tidligere revisor i det syriske forsvarsdepartementet - kunne i januar i år rapportere om en tydelig økning i salget av russiske våpen til Syria etter at opprøret startet.

NATO har hittil ikke igangsatt etterforskning av drap på flere titalls sivile i Libya under forsvarsalliansens bombeaksjon. De har heller ikke vært i kontakt med de etterlatte.

Sikkerhetsrådet inngikk en politisk hestehandel da de støttet at tidligere president Saleh skulle tre ned fra makten i Jemen mot at han og "hans menn" skulle få immunitet mot videre anklager.

Vesten svikter

USA har fortsatt å sende våpen til Egypt, på tross av at både den egyptiske hæren og sikkerhetsstyrkene gjentatte ganger har vist sin ekstreme voldsbruk. Vestlige myndigheter, inkludert USA og Russland, har også autorisert forsyninger av krigsmateriell og politivåpen til Israel, Bahrain, Jemen, Egypt, Libya og Syria.

I Bahrain, hvor den amerikanske marinen har sin femte flåte, har verden unnlatt å legge press på myndighetene for å få en slutt på menneskerettighetsovergrepene i landet.

Det internasjonale samfunnet har generelt vært helt stilltiende i forhold til menneskerettighetsbrudd i Saudi-Arabia, på tross av at myndighetene der har fortsatt å holde en aggressiv statlig kontroll over innbyggerne sine, på bekostning av menneskerettigheter og ytringsfrihet.
Det vedvarende fokuset på Irans atomprogram fører til at menneskerettighetsbruddene i landet, blant annet en oppsving i grufulle henrettelser, blir neglisjert og «glemt».

Verden har fortsatt å stilltiende overvære Israels maktbruk i de okkuperte palestinske områdene, i form av utvidelse av sine ulovlige bosettinger på Vestbredden, tvangsutkastelser, tortur og overdreven maktbruk og den pågående blokkaden av Gazastripen. Palestinske organisasjoner som Fatah og Hamas fortsatte å angripe hverandres tilhengere, og palestinske væpnete grupper forsatte sine gjengjeldelsesangrep i Gaza.

Få Amnesty-nyheter hver dag - lik Amnesty i Norge på Facebook!


TALL OG STATISTIKK
Amnesty Internationals årsrapport 2012 tar for seg menneskerettighetssituasjonen i 155 land og territorier.
  • Minst 91 land har restriksjoner på sin egen befolknings ytringsfrihet.
  • Tortur og annen mishandling av fanger ble rapportert i minst 101 land.
  • 500 000 mennesker dør hvert år som et resultat av væpnet konflikt.
  • Flere millioner mennesker blir skadet, voldtatt, brutalt undertrykket og tvangsforflyttet som resultat av væpnede konflikter.
  • I 1977 haddde kun 16 land avskaffet dødsstraffen. I 2011 har 141 land avskaffet dødsstraffen i lov eller praksis.
  • 21 av verdens 198 land gjennomførte henrettelser i 2011.
  • Offentlige henrettelser gjennomføres fortsatt i Iran, Nord-Korea, Saudia-Arabia og Somalia.
  • USA gjenomførte 43 henrettelser i 2011. 1277 har blitt henrettet i USA siden 1976.
  • Iran henrettet minst 3 personer under 18 år, stikk i strid med internasjonal rett.
  • Rundt 80% av henrettelsene i Iran er relatert til narkotikakriminalitet.
  • Hviterussland er det eneste landet i Europa som fortsatt praktiserer døsstraff.
  • I Bangladesh har den regjeringsstyrte spesialstyrken RAB angivelig gjennomført 54 utenomrettslige henrettelser i 2011.
  • FN har rapportert om 57 utenomrettslige henrettelser gjennomført av sikkerhetsstyrker i Burundi i løpet av 2011.
  • Det ble rapportert om mistenkte utenomrettslige henrettelser i 20 land.
  • Minst 60% av menneskerettighetsbrudd som er dokumentert av Amnesty International involverer bruk av håndvåpen.
  • Minst 55 væpnede grupper og regjeringsstyrker bruker barnesoldater, ifølge FN.
  • Tusenvis av mennesker ble tvangsflyttet fra fem slumområder i Nairobi i Kenya.
  • 45 personer ble arrestert i Zimbabwe for å ha diskutert den arabiske våren.
  • 726 kriminalsaker om Augusto Pinochets menneskerettighetsbrudd ble presenter for Chiles domstoler.
  • Minst 300 000 flyktet fra Nepal på grunn av fattigdom og etterdønningene fra langvarige konflikter.
  • 300 politiske fanger ble løslatt i Myanmar.
  • Minst 1500 flyktninger har omkommet under havkryssingen mellom Midtøsten/Nord-Afrika og Europa.
  • Minst 300 mennesker mistet livet under demonstrasjoner i Tunisia.
  • Minst 840 mistet livet og over 6000 ble skadet under demonstrasjoner mot Mubarak-regimet i Egypt.
  • I følge FN ble 3021 sivile drept under konflikten i Afghanistan i løpet av 2011, væpnede grupper står bak 77% av disse.
  • 35% av befolkningen på landsbygda i Bangladesh lever under fattigdomsgrensen.
  • 15% av Indias befolkning lever i begredelige forhold i slumområder uten tilgang på rent vann, helsetjenester eller skolegang.
  • 1 av 4 kvinner mellom 15 - 49år er underernærte i Nord-Korea.
  • 74% av innsatte i Nepal har uttalt at de har blitt torturert mens de har sittet i fengsel.
  • 80% av voldtektssaker i Norge ble henlagt før domstolene ble involvert.
  • 400 000 internt fordrevne flyktninger på Sri Lanka fikk returnere til hjemmene sine i nord, selv om situasjonen fortsatt er usikker i noen områder.
  • 98.83% av befolkningen i Sør-Sudan stemte for løsrivelse og uavhengighet.
  • Av 6817 klager på politiet i Ukraina ble kun 167 etterforsket. 21 av disse ble henlagt på grunn av mangel på bevismateriale.
MENNESKERETTIGHETER I 2011
En kort oppsummering av situasjonen verden rundt:
  • Stater med et sterkt undertrykkende regime, som f.eks. Kina, la hele tyngden av sine overvåkings- og sikkerhetsapparater inn i kampen mot protestbevegelser. Det var ingen forbedring å spore i Nord-Koreas grusomme menneskerettighetssituasjon.
  • I landene sør for Sahara, i Midtøsten og i Nord-Afrika fikk opprørene sterk tilslutning i befolkningen – men sterke krefter ble satt inn for å undertrykke protestene i f.eks Angola, Senegal og Uganda.
  • Sosiale opprør fikk sterk tilslutning på det amerikanske kontinent og skapte konfrontasjoner mellom befolkningen og mektige økonomiske politiske interesser. Aktivister ble truet og drept i flere land, som Brasil, Colombia og Mexico.
  • I Russland vokste den sosiale protestbevegelsen, og man ble vitne til de største demonstrasjonene siden Sovjetunionens sammenbrudd. Men de opposisjonelle røstene ble misbrukt og systematisk undergravet.
  • Det var igjen tegn til vesentlige endringer i land som Turkmenistan og Usbekistan. Årets vertsland for Eurvision Song Contest, Aserbajdsjan, undertrykket ytringsfriheten, og nå sitter 17 samvittighetsfanger fremdeles bak gitteret for å sagt sin mening.
  • Etter avstemingen om uavhengighet i Sør-Sudan brøt det ut væpnet konflikt, og igjen unnlot FNs sikkerhetsråd, så vel som Den afrikanske union for fred og sikkerhet, å fordømme overgrepene. Disse dreide seg blant annet om sudanesiske styrkers vilkårlige bombeangrep og at humanitære organisasjoner ikke fikk tilgang til de statene som var berørt av volden.
  • Regjeringen i Burma løslot 300 politiske fanger og tillot Aung San Suu Kyi å stille til valg. Men menneskerettighetsovergrepene i de etniske konfliktområdene tiltok, og trakasseringen og interneringen av aktivister bidro til å begrense reformene.
  • På det amerikanske kontinentet førte intensivert utnytting av naturressurser til overgrep mot befolkningen.
  • I Afrika opplevde man en forverret situasjon for folk på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Terrorfaren fra islamske væpnete grupper er blitt mer følbar.
  • I Europa har politikere i sterkere grad begynt å føre en fremmedfiendtlig retorikk.
  • Positive utviklinger har vært den globale trenden mot avskaffelse av dødsstraff og at man i Europa har lykkes å ta et skritt nærmere rettferdighet i og med arrestasjonen av general Ratko Mladic og Goran Hazic som skal stilles for retten for overgrep begått i 1990-årene under krigene i det tidligere Jugoslavia. I Latin-Amerika har straffefriheten for tidligere overgrep blitt utfordret.