USA igjen på feil side av loven
Omar Khadr: Amnesty International fordømmer på det sterkeste rettssaken som begynte denne uken i en militærdomstol på Guantánamo.
Publisert:
14. Aug 2010, kl. 10:17
|
Sist oppdatert:
16. Aug 2010, kl. 13:34
- USA har i de åtte årene Omar Khadr har sittet fengslet totalt ignorert sine menneskerettighetsforpliktelser. Alt tyder nå på at Omar Khadr heller ikke vil få en rettssak som gir ham den rettssikkerheten han har krav på, sier Ina Tin, kommunikasjonssjef i Amnesty International.
Khadrs historie
Omar Khadr, som er kanadisk statsborger, var bare 15 år da han ble arrestert av amerikanske spesialstyrker i Afghanistan, i juli 2002. Han ble blant annet anklaget for å ha kastet en granat som drepte en amerikansk soldat, og for å ha bånd til terrorgruppen Al Qaida. Han er en av de som har sittet lengst på Guantanámo for forbrytelser han angivelig begikk mens han fortsatt var barn.
- Med bakgrunn i hans unge alder på det tidspunktet han ble arrestert burde USA, i overensstemmelse med internasjonal lov, behandle Omar Khadr som mindreårig. Hun fortsetter: - Amnesty er prinsipielt imot domstoler som ikke følger internasjonale standarder for rettferdig rettergang, det være seg både for voksne og barn, men den siste gruppen er selvfølgelig spesielt sårbar.
Prosessen framover
Khadr står overfor fem alvorlige anklager om krigsforbrytelser. Han risikerer livstidsdom hvis han blir dømt skyldig, men hvis han blir frikjent kan han likevel bli returnert til militær forvaring på ubestemt tid, ifølge The Manual on Military Commissions som ble offentliggjort i april i år.
Mandag i denne uken besluttet en militær dommer at alle uttalelser Omar Khadr skal ha kommet med gjennom tiden i fangeskap skal kunne brukes som bevis i rettssaken. Han avviste helt at noen av uttalelsene burde bli ekskludert som resultat av tortur og inhuman behandling. Amnestys observatør forteller at det tok dommeren 90 sekunder å bestemme dette, uten å gi noen forklaring.
- At Obama lar dette skje betyr at han godtar at bevis fremkommet under tortur benyttes. Her følger han helt i Bush sine fotspor. Et alvorlig løftebrudd, sier Tin.
Utvelgelsen av de syv militæroffiserene som skal utgjøre ”juryen” ble nedsatt på onsdag, og etter planen ble rettssaken formelt startet på torsdag etter en innledende høringsrunde. Siste nytt er imidlertid at rettssaken er ytterligere 30 dager forsinket.
Bakgrunn – om bruk av militærdomstol
Khadrs historie
Omar Khadr, som er kanadisk statsborger, var bare 15 år da han ble arrestert av amerikanske spesialstyrker i Afghanistan, i juli 2002. Han ble blant annet anklaget for å ha kastet en granat som drepte en amerikansk soldat, og for å ha bånd til terrorgruppen Al Qaida. Han er en av de som har sittet lengst på Guantanámo for forbrytelser han angivelig begikk mens han fortsatt var barn.
- Med bakgrunn i hans unge alder på det tidspunktet han ble arrestert burde USA, i overensstemmelse med internasjonal lov, behandle Omar Khadr som mindreårig. Hun fortsetter: - Amnesty er prinsipielt imot domstoler som ikke følger internasjonale standarder for rettferdig rettergang, det være seg både for voksne og barn, men den siste gruppen er selvfølgelig spesielt sårbar.
Prosessen framover
Khadr står overfor fem alvorlige anklager om krigsforbrytelser. Han risikerer livstidsdom hvis han blir dømt skyldig, men hvis han blir frikjent kan han likevel bli returnert til militær forvaring på ubestemt tid, ifølge The Manual on Military Commissions som ble offentliggjort i april i år.
Mandag i denne uken besluttet en militær dommer at alle uttalelser Omar Khadr skal ha kommet med gjennom tiden i fangeskap skal kunne brukes som bevis i rettssaken. Han avviste helt at noen av uttalelsene burde bli ekskludert som resultat av tortur og inhuman behandling. Amnestys observatør forteller at det tok dommeren 90 sekunder å bestemme dette, uten å gi noen forklaring.
- At Obama lar dette skje betyr at han godtar at bevis fremkommet under tortur benyttes. Her følger han helt i Bush sine fotspor. Et alvorlig løftebrudd, sier Tin.
Utvelgelsen av de syv militæroffiserene som skal utgjøre ”juryen” ble nedsatt på onsdag, og etter planen ble rettssaken formelt startet på torsdag etter en innledende høringsrunde. Siste nytt er imidlertid at rettssaken er ytterligere 30 dager forsinket.
Bakgrunn – om bruk av militærdomstol
- Amnesty International har vært svært kritisk til bruken av særskilte militærtribunaler helt siden president Bush begynte å ta dem i bruk i 2001. Utviklingen av disse fremstår nå i en tredje versjon, sammenfattet i Military Commissions Act (MCA) fra 2009 (en revidert utgave av MCA fra 2006) og lovfestet av president Barack Obama i oktober 2009.
- Amnesty mener at denne typen militærdomstoler skaper et rettslig "vakuum" som ikke tar hensyn til internasjonale menneskerettighetslover, Genevekonvensjonene og, i USAs tilfelle, den amerikanske grunnloven. De er derfor et eksempel på en uakseptabel praksis hvor myndighetene vilkårlig bestemmer hvem rettsstaten skal gjelde for.
- Amnesty mener at den gjeldende typen militærdomstol stort sett har alvorlige mangler som ikke sikrer den tiltalte den nødvendige rettssikkerhet. Konkrete eksempler på dette er mangel på ankemuligheter og at forsvarere, dommere og aktorat blir valgt fra det militære systemet. Den tiltalte står derfor ikke fritt til å velge sitt eget forsvar og man risikerer at dommere og advokater er partiske.