Tusenvis fortsatt savnet på Balkan
Etterlatte familier lider og myndighetene på Balkan forfølger ikke gjerningsmennene: To tiår etter at konflikten startet kan ingen gjøre rede for halvparten av de forsvunne.
Publisert:
30. aug 2012, kl. 08:52
|
Sist oppdatert:
30. aug 2012, kl. 12:28
"Dersom jeg kunne få vite hvor sønnen min Albion er, og jeg kunne gravlegge ham og legge en blomst ved hans grav, ville jeg vært et bedre sted.
Amnestys briefing setter søkelys på tilfeller av tvungne forsvinninger og bortføringer i Kroatia, Bosnia og Herzegovina, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Montenegro, Serbia og Kosovo. Alle de seks lands myndigheter har mislyktes i å følge opp internasjonale rettslige forpliktelser om å effektivt etterforske og ta et oppgjør med forbrytelsene.
Noen av gjerningsmennene har blitt brakt inn for the International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia (ICTY), men tribunalet nærmer seg slutten på sitt mandat.
Hjemlig rett er trege med å følge opp forpliktelsene om å finne, identifisere og forfølge de gjenværende gjerningsmennene.
KROATIA
Nesrete Kumnova fra Kosovo har aldri fått vite hva som skjedde med sønnen Albion. Han antas å være en av dem som ble transportert til Serbia, og gravlagt på ny der, under 1999-konflikten.
Les Amnesty-rapporten om Balkan-forsvinningene ved å klikke her.
Les Amnesty-rapporten om Balkan-forsvinningene ved å klikke her.
Halvparten fortsatt savnet
Rundt 14.000 mennesker kan fortsatt ingen gjøre rede for i landene som utgjorde Det tidligere Jugoslavia. Tallet utgjør nær halvparten av dem som forsvant i tiåret etter at krigen brøt ut i 1991.
Mellom 1991 og 2001 ble 34.700 mennesker rapportert savnet på grunn av tvungne forsvinninger eller bortføringer i regionen. Flertallet av slektningene deres venter fortsatt på rettferdighet.
I en rapport som er publisert i anledning Den internasjonale dagen for forsvinninger torsdag 30.august, skriver Amnesty: "Familier er fortsatt forlatt i mørke på Balkan og Amnesty International krever at myndighetene på Balkan etterforsker tvungne forsvinninger, som regnes som kriminalitet ifølge internasjonal rett, og at de sikrer at ofrene og deres familier får adgang til rettssystem og erstatninger".
Rundt 14.000 mennesker kan fortsatt ingen gjøre rede for i landene som utgjorde Det tidligere Jugoslavia. Tallet utgjør nær halvparten av dem som forsvant i tiåret etter at krigen brøt ut i 1991.
Mellom 1991 og 2001 ble 34.700 mennesker rapportert savnet på grunn av tvungne forsvinninger eller bortføringer i regionen. Flertallet av slektningene deres venter fortsatt på rettferdighet.
I en rapport som er publisert i anledning Den internasjonale dagen for forsvinninger torsdag 30.august, skriver Amnesty: "Familier er fortsatt forlatt i mørke på Balkan og Amnesty International krever at myndighetene på Balkan etterforsker tvungne forsvinninger, som regnes som kriminalitet ifølge internasjonal rett, og at de sikrer at ofrene og deres familier får adgang til rettssystem og erstatninger".
Lever i uvisshet
- Folk som lever på Balkan har ikke lukket kapittelet om de tvungne forsvinningenge. Dette er en daglig kilde til smerte for slektningene som ennå venter på å få vite hva som skjedde deres kjære og hvor de er, som ennå leter etter sannhet, rettferdighet og oppreisning, sier Jezerca Tigani, nestleder for Europa- og Sentral-Asia-avdelingen hos Amnesty.
- Folk som lever på Balkan har ikke lukket kapittelet om de tvungne forsvinningenge. Dette er en daglig kilde til smerte for slektningene som ennå venter på å få vite hva som skjedde deres kjære og hvor de er, som ennå leter etter sannhet, rettferdighet og oppreisning, sier Jezerca Tigani, nestleder for Europa- og Sentral-Asia-avdelingen hos Amnesty.
Tigani understreker at det er særlig viktig for de etterlatte å få kroppene til de forsvunne tilbake.
- Ofrene for de tvungne forsvinningene kommer fra alle etniske grupper og alle samfunnslag. De er sivile og soldater, menn, kvinner og barn, og familien deres har rett til å vite sannheten om omstendighetene for de tvungne forsvinningene, framgangen og resultatet av etterforskningen og hva som skjedde med de forsvunne personene. For familiene til de forsvunne, er det å få kroppen til den forsvunne hjemsendt for å gravlegges et første steg mot å oppnå rettferdighet.
Amnesty krever at myndighetene sikrer at alle ofre og deres familier har adgang til rettferdighet og at de får, uten videre utsettelse, passende og effektiv oppreisning for den skaden de har lidd.
- Ofrene for de tvungne forsvinningene kommer fra alle etniske grupper og alle samfunnslag. De er sivile og soldater, menn, kvinner og barn, og familien deres har rett til å vite sannheten om omstendighetene for de tvungne forsvinningene, framgangen og resultatet av etterforskningen og hva som skjedde med de forsvunne personene. For familiene til de forsvunne, er det å få kroppen til den forsvunne hjemsendt for å gravlegges et første steg mot å oppnå rettferdighet.
Amnesty krever at myndighetene sikrer at alle ofre og deres familier har adgang til rettferdighet og at de får, uten videre utsettelse, passende og effektiv oppreisning for den skaden de har lidd.
- Myndigheter har mislyktes
Amnestys briefing setter søkelys på tilfeller av tvungne forsvinninger og bortføringer i Kroatia, Bosnia og Herzegovina, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Montenegro, Serbia og Kosovo. Alle de seks lands myndigheter har mislyktes i å følge opp internasjonale rettslige forpliktelser om å effektivt etterforske og ta et oppgjør med forbrytelsene.
Noen av gjerningsmennene har blitt brakt inn for the International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia (ICTY), men tribunalet nærmer seg slutten på sitt mandat.
Hjemlig rett er trege med å følge opp forpliktelsene om å finne, identifisere og forfølge de gjenværende gjerningsmennene.
Manglende politisk vilje
- Mangelen på etterforskning og forfølgelse av de tvungne forsvinningene og bortføringene forblir en alvorlig bekymring på Balkan, sier Jezerca Tigani i Amnesty International.
- Den største hindringen ved å konfrontere straffeløshet og bringe gjerningsmennene for retten, er en vedvarende mangel på politisk vilje i alle landene i regionen, avslutter Tigani.
- Den største hindringen ved å konfrontere straffeløshet og bringe gjerningsmennene for retten, er en vedvarende mangel på politisk vilje i alle landene i regionen, avslutter Tigani.
KROATIA
- Flere enn 6.406 personer ble rapportert savnet etter 1991-1995-krigen i Kroatia, av disse har man funnet ut hva som skjedde med 4.804.
- Flere enn 2.300 personer forblir savnet, av dem er 1.735 kroatiske borgere.
- I løpet av de to siste årene har det bare blitt avklart hva som skjedde med 215 savnede personer og levningene av rundt 900 kropper venter fortsatt på rettsmedisinsk identifisering.
DE FÆRRESTE GÅR DET SLIK MED: Et medlem av frigjøringshæren i Kosovo blir idømt tre års fengsel for å ha bortført fire etniske albanere som senere skal ha blitt drept.
BOSNIA OG HERZEGOVINA
- Av en befolkning på 3,4 millioner på slutten av konflikten i 1995, er 30.000 rapportert savnet. Hva som skjedde med 10.500 mennesker, de fleste av dem bosniske muslimer, er ukjent.
- Familiene til mer enn 7.000 mennesker som ble drept, enten som utpekte eller tilfeldige ofre under folkemordet i Srebrenica, venter fortsatt på rettferdighet og oppreisning.
- Mange antatte gjerningsmenn fortsetter å leve i de samme samfunnene som sine ofre og deres familier.
MAKEDONIA
- Et tiår etter den væpnede konflikten i 2001 mellom Den etniske albanske nasjonale frigjøringshæren og de makedonske sikkerhetsstyrkene har myndighetene mislyktes i å effektivt etterforske påstander om tvungne forsvinninger. Ingen passende tiltak har blitt satt i gang for å etterforske saken der seks etniske albanere antas å være ofre for tvungne forsvinninger begått av det makedonske innenriksministeriets politi i løpet av den væpnede konflikten.
- Slektninger har utfordret avgjørelsen tatt av det makedonske parlamentet i 2011 som effektivit avsluttet etterforskningen av fire tilfeller av krigsforbrytelser som ble sendt tilbake fra ICTY for forfølgelse i Makedonia ved å utvide bestemmelser i en 2002 amnesti-lov.
- Dette inkluderer bortføringene av 12 etniske makedonere og en bulgarer, som skal ha blitt utført av den albanske nasjonale frigjøringshæren.
LETER ETTER LIK: EULEX Forensic Archaeologist lærer opp lokale medlemmer av den rettsmedisinske kommisjoner i etterforskningen. Foto: © EULEX
MONTENEGRO
- I mai 1992 ble 83 bosniske sivile, som hadde flyktet fra den væpnede konflikten i Bosnia og Herzegovina, arrestert i Montenegro og returnert til grensen der de ble gitt tilbake i hendene på bosniskserbiske styrker. 21 menn fra denne gruppen antas å ha blitt drept i en fengselscamp i Foèa, i republikken Srpska.
- Hva som skjedde med de 34 av dem forblir ukjent.
- I mars 2011 ble ni tidligere politioffiserer og myndighetsoffiserer frikjent for anklager om krigsforbrytelser relatert til de tvungne forsvinningene på grunnlag av at det ikke var noen væpnet konflikt i Montenegro i 1992. Dommen ble veltet etter en appell fra en av slektningene til de forsvunne. En ny rettssak åpnet i 2012.
SERBIA OG KOSOVO
- Vel 3.600 mennesker ble rapportert savnet i Kosovo mellom 1998 og 1999 under den væpnede konflikten og i kjølvannet av den. Blant dem var 3.000 etniske albanere ofre for tvungne forsvinninger av serbiske millitære, politi og paramillitære styrker.
- De var også serbere, rom-folk og medlemmer av minoritetssamfunn (vel 600), som antas å ha blitt bortført av kosovo-albanere, inkludert de frigjøringshæren i Kosovo .
- Et anslag på 1.797 mennesker forblir et tall man ikke kan gjøre rede for. Familier i både Kosovo og Serbia venter på kroppene til slektningene for at de skal bli gravd opp, identifisert og returnert til dem for gravleggelse. Selv der kroppene har blitt funnet og returnert til familiene, er få av gjerningsmennene bak de tvungne forsvinningene og bortføringene brakt for retten.
Kilde: Amnesty International