Ny rapport: Ett år før OL i Beijing
Oppsummering av situasjonen ett år før OL i Beijing:
Dødsstraff
Kina står for mer enn 80 prosent av verdens kjente henrettelser årlig, men Amnesty registrerer positive endringer ved rettspraksis i forbindelse med utmåling av dødsstraff. Nye reformer krever at høyesterett skal godkjenne alle dødsdommer. Ifølge offentlige uttalelser er også antall idømte dødsstraffer gått ned. Amnesty krever imidlertid full offentliggjøring av alle statistikker over henrettelser og innsyn i individuelle dødsstraff-saker.
Organisasjonen ser også med bekymring på at dødsstraff fremdeles utmåles for innpå 70 forbrytelser, også ikke-voldelige forbrytelser som økonomisk- og narkotikarelatert kriminalitet.
Nie Shubin ble i 1995 henrettet for å ha voldtatt og drept en kvinne, på grunnlag av en tilståelse som angivelig ble tvunget frem under tortur. Hans familie mottok ingen informasjon under rettssaken og fant bare ut han han hadde blitt henrettet da de kom for å besøke ham. Vår 2005 tilstod en annen person den samme forbrytelsen Nie Shubin hadde blitt henrettet for og ga en detaljert beskrivelse av gjerningsstedet. Nie Shubins foreldre kjemper fortsatt om erstatning for justismordet på sønnen deres.
Fengsling uten tiltale eller dom
Myndighetene i Beijing utvider bruken av såkalt ’omskolering gjennom arbeid’ med det formål å fjerne uønskede personer fra Beijings gater rundt OL. Dette er straffearbeidsleire for personer som ikke har begått noen alvorlig straffbare handlinger, men vist en atferd kinesiske myndigheter ikke liker. Det er politiet som avgjør hvem som blir gitt ’omskolering’, uten at vedkommende stilles for retten. Myndighetene vil nå også bruke dette mot uteliggere, tiggere og ulovlig drosjevirksomhet i hovedstaden. Tvungen innleggelse og avrusning av narkotikamisbrukere er et annet tvangstiltak som har økt i forbindelse med OL. Mye tyder på at myndighetene iverksetter slike tiltak som en slags renovasjonsmetode i Beijing i forkant av OL.
Bu Dongwei ble arrestert 19. mai 2006 etter at politiet hadde funnet flere bøker om den forbudte åndelige bevegelsen Falun Gong i hans leilighet i Beijing. Det gikk tre måneder før hans kone fikk noe informasjon om hans sjebne: Myndighetene hadde vedtatt at Bu Dongwei skulle anholdes til ”omskolering gjennom arbeid” i to og et halvt år. Amnesty International betrakter Bu Dongwei som samvittighetsfange og krever at han løslates umiddelbart og uten betingelser.
Menneskerettighetsforkjempere
Kinesiske myndigheter har åpnet for noe regimekritikk, særlig dersom dette støtter opp under styresmaktenes egne reformønsker. Men der kritikken kan skade kinesiske myndigheters omdømme, er toleransen for kritikere borte. Amnesty registrerer en opptrapping av overgrep mot menneskerettighetsaktivister og frykter at forsøkene på å tvinge kritikere til taushet fortsatt vil øke fram mot OL i 2008.
Ye Guozhu er en av de som sitter fengslet i direkte sammenheng med OL-forberedelsene. Han ble dømt til fire års fengsel etter at han prøvde å organisere en demonstrasjon mot tvangsutkastelser i Beijing i sammenheng med OL-forberedelsene. Det sies at han er blitt torturert i fengsel med elektriske køller og at hans helse dårlig. For tiden må han sone under skjerpende forhold, antakeligvis som straff for at han har forsøkt å anke mot dommen.
Chen Guangcheng, en blind, selvlært advokat, ble fengslet og dømt til over fire års fengsel august 2006 fordi han prøvde å gå rettens vei mot ulovlige tvangsaborter. Han har blitt torturert gjentatte ganger både før og etter at han ble dømt.
Ytringsfrihet
Internasjonale journalister har fått større frihet i forbindelse med OL, men sensuren av kinesiske medier blir stadig tøffere. Slik er Kina lengre unna den fulle frihet for media som ble lovet i sammenheng med tildelingen av OL, enn for bare noen år siden.
Spesielt dramatisk er opptrappingen av sensur når det gjelder internett. I januar i år beordret president Hu ifølge det offisielle nyhetsbyrået Xinhua strengere regler for å ”renske internettet”. Siden har ikke bare en rekke websteder og blogger blitt lagt ned, det har også vært forsøk om å tvinge internett-brukere til å registrere seg under sine reelle navn. I mars ble det i tillegg lagt ned et forbud som gjelder ut året mot å åpne nye internetcaféer.
Journalisten Shi Tao ble i 2005 dømt til ti års fengsel for å ha ”avslørt statshemmeligheter”. I en epost til utlandet hadde han fortalt om statlige direktiver om hvordan kinesiske media skulle rapportere på femtenårsdagen til Tienanmen-massakren. Vesentlig for hans domfellelse var informasjon om hans epost-bruk som internett-selskapet Yahoo overleverte til de kinesiske myndigheter.
