Stopp tortur: Effektiv aktivisme mot tortur
Amnestys kampanje "Stopp tortur" har ført til viktige positive endringer.
Publisert:
19. jun 2015, kl. 14:57
|
Sist oppdatert:
3. jul 2015, kl. 16:03
Det finnes et absolutt forbud mot tortur i internasjonal lovgivning. Til tross for dette har Amnesty dokumentert at omtrent 2/3 av verdens land tar i bruk tortur. Våren 2014 lanserte Amnesty International kampanjen "Stopp tortur". Det var 30 år siden en Amnesty-kampanje endte med etableringen av FNs torturkonvensjon i 1984. Denne bekreftet det absolutte forbudet mot bruk av tortur og påla statene konkrete tiltak for å forhindre tortur. De fleste av verdens land har i dag ratifisert denne konvensjonen.
Dessverre kunne Amnesty i rapporten «30 years of broken promises» dokumentere at i minst 141 land, til tross for det absolutte forbudet i internasjonal rett, fortsatt hadde brukt tortur. Derfor har Amnesty mobilisert millioner av støttespillere til å få bukt med tortur i fem fokusland: Mexico, Nigeria, Filippinene, Marokko og Usbekistan. Kampanjen har resultert i positive endringer for flere av menneskene vi har arbeidet for, slik som den nylige løslatelsen av Moses Akatugba fra Nigeria, men til tross for fremgangen er det mye arbeid gjenstår. Vi håper du vil bidra!
Nigeria
Moses Akatugba var 16 år da han ble arrestert for å ha stjålet mobiltelefoner i 2005. I fengsel ble han torturert. Åtte år senere ble han dømt til døden for ran, til tross for at internasjonal rett forbyr dødsstraff for mindreårige.
Vi er glade for å kunne melde at Moses nylig ble benådet og løslatt.
Les om hans første uke i frihet
Amnestys krav er allikevel ikke helt innfridd. Vi forventer fortsatt en fullstendig etterforskning av anklagene om tortur, at de ansvarlige blir stilt for retten og at hvis de blir funnet skyldig får en straff som står i forhold til deres forbrytelse.
Etter løslatelsen har vi fått med oss enda en aktivist. Den 28. mai uttalte Moses: "Jeg lover å bli en menneskerettighetsaktivist, og å kjempe for andre".
Mexico
I 2012 ble Claudia Medina Tamariz arrestert av marinesoldater. Hun ble torturert og tvunget til å signere en tilståelse hun ikke hadde lest. Claudia ble anklaget for å være medlem av en kriminell gjeng og for å ha vært i ulovlig besittelse av våpen.
Claudia har heldigvis blitt løslatt fra fengsel og alle anklagene mot henne har blitt droppet.
Amnesty har så langt levert over 343.000 signaturer til myndighetene i Mexico. Til tross for at domstolen avviste tiltalene som var basert på hennes «tilståelse», har ikke meksikanske myndigheter etterforsket torturen av Claudia på en fullstendig og uavhengig måte slik internasjonal rett krever.
Filippinene
Dagen etter at Amnesty i desember i fjor lanserte en rapport som avslørte omfattende bruk av tortur på Filippinene, annonserte Senatet at de skulle etterforske bruken av tortur i landet.
Jerryme Corre ble anklaget for to drap og utsatt for tortur. I april overleverte Amnesty titusenvis av underskrifter til myndighetene. Umiddelbart etter at signaturene ble levert, informerte politiet Jerryme og hans familie om at en etterforskning ville bli åpnet av den filippinske National Police Internal Affairs Service (PNP IAS) - i tråd med våre krav.
Marokko
Ali Aarass ble utlevert fra Spania til Marokko til tross for advarsler fra FNs Menneskerettighetskomité om at det var en overhengende fare for at Ali skulle bli torturert. I Marokko ble han torturert og tvunget til å tilstå at han var medlem i en terrororganisasjon. I Marokko soner han nå en fengselsstraff på 12 år.
Etter titusenvis av appeller fra Amnestys medlemmer og støttespillere åpnet marokkanske myndigheter i mai i fjor en etterforskning av torturen han ble utsatt for.
Amnesty krever at Marokko gjennomfører en fullstendig og uavhengig etterforskning, stiller de ansvarlige for retten og utsteder rettferdige straffer.
Stor fremgang, men mye arbeid gjenstår
Gjennom "Stopp tortur"-kampanjen har Amnesty-aktivister vært med på å påvirke disse sakene. Flere av menneskene som vi har jobbet for har enten blitt løslatt fra fengsel, eller så har myndighetene erklært at de har startet en etteforskning av torturen de har blitt utsatt for. Dette viser at aktivismen vår virkelig har betydning på disse menneskenes liv.
Samtidig har vi en lang vei å gå. Statene må sørge for at de får på plass mekansimer som sørger for at torturen blir eliminert for godt. Tortur må defineres som forbrytelse under nasjonal rett, det må sikres at alle som blir arrestert får umiddelbart adgang til en advokat og, ved behov, en lege, at alle påstander om tortur undersøkes umiddelbart av leger med rettsmedisinsk kompetanse, og at tilståelser uthentet under tortur ikke blir akseptert i retten.
Til slutt er det fundamentalt at de som torturerer faktisk blir straffeforfulgt slik at en kultur av straffefrihet ikke blir dyrket. Likevel er vi optimister all den tid vi ser at aktivitetene våre utgjør en forskjell.
Fremover blir det enda viktigere å mobilisere kreftene våre for å stoppe tortur.
Dessverre kunne Amnesty i rapporten «30 years of broken promises» dokumentere at i minst 141 land, til tross for det absolutte forbudet i internasjonal rett, fortsatt hadde brukt tortur. Derfor har Amnesty mobilisert millioner av støttespillere til å få bukt med tortur i fem fokusland: Mexico, Nigeria, Filippinene, Marokko og Usbekistan. Kampanjen har resultert i positive endringer for flere av menneskene vi har arbeidet for, slik som den nylige løslatelsen av Moses Akatugba fra Nigeria, men til tross for fremgangen er det mye arbeid gjenstår. Vi håper du vil bidra!
Nigeria
Moses Akatugba var 16 år da han ble arrestert for å ha stjålet mobiltelefoner i 2005. I fengsel ble han torturert. Åtte år senere ble han dømt til døden for ran, til tross for at internasjonal rett forbyr dødsstraff for mindreårige.
Vi er glade for å kunne melde at Moses nylig ble benådet og løslatt.
Les om hans første uke i frihet
Amnestys krav er allikevel ikke helt innfridd. Vi forventer fortsatt en fullstendig etterforskning av anklagene om tortur, at de ansvarlige blir stilt for retten og at hvis de blir funnet skyldig får en straff som står i forhold til deres forbrytelse.
Etter løslatelsen har vi fått med oss enda en aktivist. Den 28. mai uttalte Moses: "Jeg lover å bli en menneskerettighetsaktivist, og å kjempe for andre".
Mexico
I 2012 ble Claudia Medina Tamariz arrestert av marinesoldater. Hun ble torturert og tvunget til å signere en tilståelse hun ikke hadde lest. Claudia ble anklaget for å være medlem av en kriminell gjeng og for å ha vært i ulovlig besittelse av våpen.
Claudia har heldigvis blitt løslatt fra fengsel og alle anklagene mot henne har blitt droppet.
Amnesty har så langt levert over 343.000 signaturer til myndighetene i Mexico. Til tross for at domstolen avviste tiltalene som var basert på hennes «tilståelse», har ikke meksikanske myndigheter etterforsket torturen av Claudia på en fullstendig og uavhengig måte slik internasjonal rett krever.
Filippinene
Dagen etter at Amnesty i desember i fjor lanserte en rapport som avslørte omfattende bruk av tortur på Filippinene, annonserte Senatet at de skulle etterforske bruken av tortur i landet.
Jerryme Corre ble anklaget for to drap og utsatt for tortur. I april overleverte Amnesty titusenvis av underskrifter til myndighetene. Umiddelbart etter at signaturene ble levert, informerte politiet Jerryme og hans familie om at en etterforskning ville bli åpnet av den filippinske National Police Internal Affairs Service (PNP IAS) - i tråd med våre krav.
Marokko
Ali Aarass ble utlevert fra Spania til Marokko til tross for advarsler fra FNs Menneskerettighetskomité om at det var en overhengende fare for at Ali skulle bli torturert. I Marokko ble han torturert og tvunget til å tilstå at han var medlem i en terrororganisasjon. I Marokko soner han nå en fengselsstraff på 12 år.
Etter titusenvis av appeller fra Amnestys medlemmer og støttespillere åpnet marokkanske myndigheter i mai i fjor en etterforskning av torturen han ble utsatt for.
Amnesty krever at Marokko gjennomfører en fullstendig og uavhengig etterforskning, stiller de ansvarlige for retten og utsteder rettferdige straffer.
Stor fremgang, men mye arbeid gjenstår
Gjennom "Stopp tortur"-kampanjen har Amnesty-aktivister vært med på å påvirke disse sakene. Flere av menneskene som vi har jobbet for har enten blitt løslatt fra fengsel, eller så har myndighetene erklært at de har startet en etteforskning av torturen de har blitt utsatt for. Dette viser at aktivismen vår virkelig har betydning på disse menneskenes liv.
Samtidig har vi en lang vei å gå. Statene må sørge for at de får på plass mekansimer som sørger for at torturen blir eliminert for godt. Tortur må defineres som forbrytelse under nasjonal rett, det må sikres at alle som blir arrestert får umiddelbart adgang til en advokat og, ved behov, en lege, at alle påstander om tortur undersøkes umiddelbart av leger med rettsmedisinsk kompetanse, og at tilståelser uthentet under tortur ikke blir akseptert i retten.
Til slutt er det fundamentalt at de som torturerer faktisk blir straffeforfulgt slik at en kultur av straffefrihet ikke blir dyrket. Likevel er vi optimister all den tid vi ser at aktivitetene våre utgjør en forskjell.
Fremover blir det enda viktigere å mobilisere kreftene våre for å stoppe tortur.