Bilde
AKSJON

Myanmar: Hundrevis i fare for tortur

Hundrevis av rohingyaer er arrestert av sikkerhetsstyrkene i Myanmar, men ingen vet hvor de befinner seg eller hva de anklages for. Signer aksjonen, og krev at de blir rettferdig behandlet!
Publisert: 9. Feb 2017, kl. 13:58 | Sist opdatert: 28. aug 2017, kl. 13:12
Dette har skjed:
I oktober 2016 ble en politipost i Rakhine-provinsen nord-vest i Myanmar angrepet av en militant gruppe, som myndighetene mener tilhører den etniske minoriteten rohingya.Under angrepet ble ni politimenn drept og ammunisjon og våpen ble stjålet. 

Myndighetene reagerte med å sette i gang en omfattende sikkerhetsoperasjon og stengte av et stort område i Rakhine-provinsen, der rohingyane holder til. Verken humanitære organisasjoner, media eller uavhengige menneskerettighetsobservatører fikk tilgang til området.

En Amnesty-rapport fra desember avdekker at sikkerhetsstyrkene har utsatt sivilbefolkningen for systematiske overgrep som en del av denne sikkerhetsoperasjonen. Rapporten er basert på omfattende intervjuer med flere rohingyaer, samt analyse av satellittbilder og annet foto- og videomateriale. Kvinner, barn og menn - hele familier og hele landsbyer - har blitt offer for en kollektiv avstraffelse i form av angrep, mishandling, bortføring og drap. Tidligere denne uken bekreftet også en FN-rapport Amnestys funn.

Grusom og umenneskelig behandling
Kvinner og jenter har blitt voldtatt av sikkerhetsstyrkene, landsbyer har blitt satt i brann, sivilbefolkningen er blitt skutt på fra helikopter og sikkerhetsstyrkene har pågrepet flere hundre menn som nå holdes på ukjent sted. 

Familiene aner ikke hvor sine kjære befinner seg, hva de er anklaget for eller om de har tilgang til advokat. Ettersom det er en total mangel på offentlig informasjon om de pågrepne er det alvorlig grunn til å frykte at de har blitt utsatt for tvungen forsvinning.

Amnesty har snakket med en rekke personer som har vært vitne til noen av pågripelsene, og som forteller om tortur og mishandling. I oktober ble to unge menn banket opp i 30 minutter før de ble ført bort av sikkerhetsstyrkene. I desember ble en man fra landsbyen Kyet Yoe Pyin banket med stokker til han fortalte hvor mistenkte opprørere befant seg, og en video fra desember viser hvordan sikkerhetsstyrkene banker opp en ung gutt.

I følge statlig media i Myanmar har seks personer omkommet i varetekt siden begynnelsen av oktober. En av disse var 58 år gamle Kalim Ullah, en tidligere FN-ansatt som døde tre dager etter at han ble arrestert 14. oktober. 

Regjeringen benekter
Myndighetene i Myanmar benekter at sikkerhetsstyrkene utsetter sivilbefolkningen for angrep, på tross av alle bevisene som etter hvert har blitt avdekket.  Aung San Suu Kyi, som er den reelle lederen av den sivile regjeringen, har ikke bare unlatt å kritisere de omfattende forbrytelsene mot rohyngiaene som landets hær er ansvarlig for, men prøvd å bortforklare dem. Selv om det er usikkert i hvilken grad de sivile styresmaktene kan påvirke den militære ledelsen, er det helt uakseptabelt at Aung San Suu Kyi og hennes administrasjon på den måten støtter det som i følge FN kan være forbrytelser mot menneskeheten.

Amnesty krever at:
  • Myndighetene i Myanmar umiddelbart gjør kjent hvor de anholde mennene befinner seg og sikrer at de ikke blir utsatt for tortur eller annen mishandling, at de får tilgang til advokat etter eget ønske, får kontakt med sine familier og mottar nødvendig medisinsk hjelp.
  • Myndighetene i Myanmar umiddelbart løslater de anholdte, med mindre de blir tiltalt for internasjonalt anerkjente straffbare handlinger. I så fall må myndighetene sikre en rettferdig rettergang uten bruk av dødsstraff, og alle de anholdte må overføres til kjente soningssteder.
  • Myndighetene i Myanmar sørger for en uavhengig og effektiv etterforskning av dødsfallene som har skjedd i varetekt og påstandene om tortur og annen mishandling utført av sikkerhetsstyrkene. De ansvarlige må stilles for retten, inkludert de med kommandoansvar, i rettferdige rettssaker uten å ty til dødsstraff.
Det DU kan gjøre:
  • Signer aksjonen!
  • Del aksjonen på sosiale medier og oppfordre venner og bekjente til å skrive under!
  • Skriv ut underskriftslisten og hjelp oss med å samle underskrifter!
Signaturene sendes til statsrådgiver Aung San Suu Kyi med kopi til Myanmars ambassade i Oslo.

FØLGENDE MENNESKERETTIGHETER BLIR BRUTT I DENNE SAKEN:
  • Artikkel 2: Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse (...) 
  • Artikkel 3. Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
  • Artikkel 5: Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
  • Artikkel 9: Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.
  • Artikkel 10. - Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Oppdateringer

28.08.2017
Amnesty har nylig dokumentert hvordan militæret utsetter også andre minoriteter i Myanmar for vold, trusler, drap, utenomrettslige henrettelser og tvungne forsvinninger. Rapporten tar for seg situasjonen i provinsene Kachin og Shan. Også her nektes de humanitære hjelpeorganisasjonene fri tilgang til områdene. Det er i praksis straffefrihet for soldatene som utøver denne volden. Les raporten her.

Vi avslutter aksjonen for signering. Amnesty har løftet sine krav overfor myndighetene i Myanmar, og vil fortsetter å jobbe videre med saken via andre kanaler. Tusen takk til alle som har engasjert seg! 

22.06.2017
Amnesty har fått den triste nyheten om at den unge Rohingya-gutten Mammud Rawphi, som er mellom 13 og 15 år, er død som følge av en mageinfeksjon han pådro seg i fangenskap. Han har blitt holdt i varetekt siden arrestasjonen 12 november 2016. Dette er det åttende rapporterte dødsfallet av Rohingya-menn og gutter som ble arrestert under sikkerhetsoperasjonen i november 2016. Vi vet at ett av dødsfallene er under etterforskning, men det er foreløpig ikke rapportert om noe utfall i denne etterforskningen.

I følge statsrådgiverens kontor holdes barna i varetekt i grensepolitiets Camp 3 mens sakene deres føres i en ungdomsdomstol. I tillegg til dette har flere pålitelige kilder rapportert om at minst seks barn holdes i Buthidaung-fengselet i Rakhine-provinsen. Amnesty er bekymret for at disse rettssakene foregår i en ordinær domstol og ikke i en ungdomsdomstol.

10.03.2017
I dag har vi sent avgårde 21 208 signaturer til statsrådgiver Aung San Suu Kyi med kopi til Myanmars ambassadør til Norge. Tusen takk til alle som har signert aksjonen!

Bakgrunn

Rohingya er en i hovedsak muslimsk minoritet i Myanmar og omfatter anslagsvis 1,2 millioner mennesker. De fleste av dem er bosatt i de nordvestlige områdene av Rakhine-provinsen på grensen til Bangaldesh. FN har beskrevet rohingyaene som en av verdens mest utsatte minoritetsgrupper.

Rohingya er ikke anerkjent som etnisk minoritet i Myanmar og med statsborgerskapsloven fra 1982 ble de fleste fratatt sitt statsborgerskap. Ulike militæraksjoner har drevet rohingyaene på flukt ved flere anledninger, og flere hundretusen lever som flyktninger i Bangladesh. Ulike restriksjoner og undertrykkelse fra myndighetene gjør at tilgang på utdannelsessystemet og helsevesenet er svært begrenset.

Se Amnestys rapport fra desember 2016: MYANMAR: "WE ARE AT BREAKING POINT" - ROHINGYA: PERSECUTED IN MYANMAR, NEGLECTED IN BANGLADESH

Les ogs
 

BLI MED Å SAMLE UNDERSKRIFTER!
​Print ut underskriftslisten og ta den med på jobb eller skolen!

Les mer på amnesty.no

Daw Aung San Suu Kyi

State Counsellor

Ministry of Foreign Affairs, Office No. 9

Nay Pyi Taw

Republic of the Union of Myanmar


Your Excellency

I am writing to you to express my concern regarding the hundreds of Rohingya who have been detained as part of the ongoing security operation in northern Rakhine State.

To date, no official information about where the individuals are being held or what they are accused of has been made public. All are at risk of torture and other ill-treatment and of being subjected to unfair trials.

Myanmar authorities have, according to a governmental investigation commission, arrested and taken legal action against 485 people since 9 October 2016. Among them are village leaders, business owners, religious leaders and Arabic teachers as well as ordinary villagers. In some instances, men failed to return after being summoned to security force headquarters, while others were arrested by state security forces during village sweeps to find suspected assailants and stolen weapons. 

Relatives have told Amnesty International they do not know where their loved ones are being detained, what they have been charged with or whether they have access to any lawyer. The absence of any information about these detainees for several months raises concerns that they could be victims of enforced disappearance.

Testimonies collected by Amnesty International reveal that some arrests have been accompanied or followed by torture and other ill-treatment. According to state media six people have died in custody since 9 October.

I call on the Myanmar authorities to:

•    Immediately disclose the fate and whereabouts of all individuals detained during these security operations and ensure that they are treated humanely, allowed effective, prompt and regular access to their family, lawyers of their own choosing and adequate medical care;
•    Immediately release all detainees unless they are promptly charged with an internationally recognizable offence. In such cases, ensure all trials meet international standards of fairness, without recourse to the death penalty, and all detainees are transferred to recognized places of detention;
•    Undertake independent, impartial and effective investigations into deaths in custody and allegations of torture or other ill-treatment by the security forces. Those suspected to be responsible – including those with command responsibility should be brought to justice in trials which meet international standards of fairness, without recourse to the death penalty.

Thank you for your attention to this serious matter.

Sincerely