Vi reiste til Polen med Amnesty

Årets to hovedtemaer var situasjonen på Europa sine grenser og skeives rettigheter, som begge er fortellinger om et Europa på kollisjonskurs med menneskerettighetene. Uka ble avsluttet med en stor felles aksjon.

Mandag ettermiddag kom vi fram til Dwór Klembów der vi skulle bo, et fredelig hostell midt i skogen et par mil utenfor Warszawa. Vi ble tatt varmt imot av ledere og vertskap, og fikk tid til å hilse på hverandre og spise en fantastisk middag sammen før vi alle sloknet på hvert sitt rom etter lange reisedager.

Tirsdag var det tidlig opp og hoppe, og ingen tid å miste. På formiddagen rakk vi både bli-kjent-aktiviteter og workshoper om lederskap, people power og om organiseringen av Amnesty, før vi om ettermiddagen begynte å arbeide med det som skulle være tema for aksjonen vår på fredag: situasjonen på Europa sine grenser.

Europeisk grense- og asylpolitikk gjør det livsfarlig å være flyktning og migrant i dag. Både i Hellas, Italia, Spania, Polen, Storbritannia og på Balkan blir folk som søker trygghet og muligheter møtt av høye murer og voldelige grensevakter, og mange blir fratatt muligheten til å søke asyl gjennom ulovlige tvangsreturer, såkalte pushbacks. Den livsfarlige og diskriminerende grensepolitikken bryter med menneskerettighetene, selv om ansvaret for å gjøre fluktrutene trygge hviler på hele Europa, også Norge.

Onsdag var det tid for mer fordypning i EU-grensene. Over videolink fikk vi høre fra Lassina som 17 år gammel flyktet gjennom ørkenen og over Middelhavet for å komme seg til trygghet i Europa. Det var sterkt å høre han fortelle, både om flukten og om alle utfordringene som gjenstår også etter at man kommer i land. Senere på dagen hadde vi om wellness, og snakket sammen om hvordan det er å være aktivist. Det var deilig å kunne snakke åpent med hverandre og dele erfaringer.

Torsdag brukte vi på LHBT-rettigheter og aksjonsplanlegging. Først snakket vi om identitet som en skala, og om interseksjonalitet. Det var også et panel om transpersoner og ikke-binæres rettigheter i Polen. Vi fikk vite at rettighetene for LHBT-personer har blitt verre fordi myndighetene ser på LHBT-personer som en "fiende”. I Polen lærer man ikke om skeives rettigheter på skolen, det er vanskelig å arrangere Pride, og mange skeive aktivister har straffesaker mot seg som myndighetene bruker for å prøve å skremme eller slite ut aktivister fra å fortsette kampen.

Deretter var det tid for å planlegge aksjonen. Slagord skulle bestemmes, risikovurderinger måtte tas, banner måtte males og plakater lages. Etter lange dager med triste fortellinger og statistikk om situasjonen på EUs grenser, føltes det fint å samles ute på gresset for å gjøre frustrasjon om til handling. Vi malte og preppa i timevis, og ingen virket å ha helt oversikt, men da kvelden kom og vi samla oss for å se over alt, innså vi at vi sammen hadde stablet en hel aksjon på beina.

Fredag var det aksjonsdag. Vi satte tidlig kursen mot Warszawa og EU-kommisjonen sitt kontor. Politiet visste at vi kom, så de hadde sperret veien og omdirigert trafikken. Vi stilte oss opp midt i det som vanligvis er et travelt veikryss midt i sentrum, og bretta ut banner og plakater med teksten «EU borders are killing people» og «Stop the pushbacks». I èn time aksjonerte vi med appeller, rop og plakater rettet mot kontorene der de EU-ansatte sitter. De kom ikke ut for å snakke med oss, men vi så at de kikket på oss gjennom vinduene. Det føltes riktig å rope «menneskerettigheter for alle flyktninger» på alle språk akkurat her.

Lørdag var avreisedag, og de ble mange hadet-klemmer og våte kinn. I én uke hadde vi delt ikke bare rom, men erfaringer, frustrasjoner, engasjement og fremtidsplaner. På EYM har vi møtt engasjerte og hardtarbeidende unge mennesker fra ulike steder i Europa, som gjør at vi vet at vi ikke står alene i kampene.

Fremover håper vi å holde det europeiske nettverket sammen, slik at vi kan jobbe med viktige saker på tvers av grensene, og vi har allerede hatt vårt første digitale møte.

«Dere unge er ikke fremtiden, dere er nåtiden», sa en av lederne den siste dagen. Med det friskt i minnet tar vi med oss ny kunnskap og motivasjon hjem igjen til gruppene våre i Oslo og Trondheim, og vi lover å ikke gi opp troen på at endring er mulig. Takk for turen og muligheten!

Kontakt oss veldig gjerne om du vil høre mer om EYM eller om du vil samarbeide om sakene: [email protected] og [email protected]