500 kvinner stod frem i Bogotá
- Da jeg så kvinnene slik i samlet flokk fikk jeg en følelse av at det fremover vil være vanskeligere å ramme dem.
Publisert:
18. Nov 2004, kl. 13:45
|
Sist oppdatert:
25. Sep 2008, kl. 01:11
Det sier Amnestys pressemedarbeider ved hovedkontoret i London, Josefína Salomon, som bidro til lanseringen av rapporten i Colombias hovedstad Bogotá i midten av oktober.
- Media i Colombia har aldri vært så lydhøre som de var da vi lanserte rapporten om seksualisert vold mot kvinner. Amnesty blir vanligvis anklaget for å velge side i konflikten når vi påviser overgrep. Denne gangen ble vår dokumentasjon tatt i mot uten motforestillinger og formidlet som uangripelig, sier Josefína.
Hun forteller at kvinner i Colombia ikke våger å gå til pressen med overgrepene. Media får ikke historiene. Det fikk de nå gjennom Amnestys rapport. Derfor dekket omtrent alle medier i landet rapporten. Josefína håper at Amnesty på denne måten kan bidra til større åpenhet om den volden kvinner utsettes for.
En ond sirkel
- Kvinner i Colombia er fanget i en ond sirkel. Deres kropper blir gjort til slagmark, men de kan ikke snakke ut om det. De har vært igjennom det aller verste, men får ingen støtte. Verken menneskelig, helsemessig eller økonomisk. Det en skam å bli voldtatt, særlig på landet. En skam ikke bare for kvinnen selv og hennes familie, men for hele bygda. Hun har ingen steder å gå. Josefína Salomon ble derfor oppløftet av møtet med kvinnene i Bogotá.
- Omtrent 500 kvinner som har overlevd seksualisert vold eller slektninger til disse kvinnene stod for første gang frem i Bogotá da vi lanserte rapporten. De kom ikke bare fra hovedstaden, men fra mange deler av landet. Det var en modig handling. Flere av kvinnene som kom, holder seg vanligvis i skjul for sine overgripere. Det ga dem styrke å møte hverandre og Amnestys arbeid ga dem sjansen til det.
Josefína Salomon berømmer kvinnene som mot alle odds har sagt fra.
- Da jeg så kvinnene slik i samlet flokk fikk jeg en følelse av at det fremover vil være vanskeligere å ramme dem.
Bryte tausheten
- De var virkelig glade for Amnestys arbeid og den nye rapporten. De sa at Amnesty har gitt en stemme til de som ellers er tvunget til taushet. For mange av dem var samtalen med Amnestys etterforsker første gang de overhodet snakket med noen om det de hadde opplevd, sier hun.
Rapporten er skrevet på bakgrunn av fire etterforskningsreiser i Colombia i løpet av et år. Amnestys spanske etterforsker har samlet inn en stor mengde vitnemål, men i mange tilfeller har kvinnene vært så redde for å bli gjenkjent at de ikke har villet ha noen opplysninger med i rapporten, selv ikke anonymt.
- De opplevde det som viktig at noen utenfor Colombia tok opp dette. Problemet er at regjeringen ikke vil gjøre noe. Den må presses, sier Josefína og ramser opp Amnestys krav: Tiltak mot vold, ressurser til helsetiltak, kvinnene trenger konkret hjelp. Slutt på straffriheten for vold mot kvinner, stans i angrep mot kvinnelige menneskerettighetsforkjempere. Mye kunne gjøres hvis det bare var vilje! Vår oppgave er å starte presset mot colombianske myndigheter, sier Josefína Salomon i London.