5 grunner til at vi trenger Pride

Vi oppsummerer hvorfor Pride-dagene fortsatt er viktige for LHBTI-personer og aktivister over hele verden.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 10. jun 2016, kl. 13:05 | Sist oppdatert: 7. jun 2018, kl. 11:42
Den historiske bakgrunnen for Gay Pride-dagene fant sted i New York 28. juni 1969. Etter en politirazzia mot Stonewall Inn, en bar hovedsakelig besøkt av homofile, startet en gruppe lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opprør. Det ble arrangert markeringer en måned og året etter, og i 1970 ble det holdt parader i Fransisco og Los Angeles. I dag feires og markeres Pride-dagene over hele verden, og er svært viktige når ytring- og forsamlingsfriheten til LHBTI-personer ( lesbiske, homofile, transpersoner, bifile og intersex-personer), er presset fra alle kanter.


1. Mennesker blir fortsatt angrepet på grunn av reell eller antatt seksuell orientering og kjønnsidentitet
Hver dag, også under Pride-arrangementer, blir LHBTI-personer utsatt for vold og trusler. I en rekke land må politiet være til stede under arrangementene. Mange steder anser man ikke homofob eller transfob vold for å være hatkriminalitet, og det blir ofte ikke etterforsket. I tillegg blir denne typen kriminalitet ofte underrapportert. Dette fører til at mennesker ikke får beskyttelsen de trenger, og det skaper generell mistillit til politiet og rettssystemet.

2. Arrangementene gir mulighet til å utfordre homofob og transfobisk lovgivning
LHBTI-aktivister har blitt frahindret å avholde Pride-arrangement i Moskva siden 2006 og i 2012 kom en rettskjennelse på at de ikke fikk lov til å arrangere Pride "de neste hundre årene". Tre aktivister ble arrestert i 2015 etter at de prøvde å arrangere en Pride-parade i Moskva. I tillegg forbyr en føderal lov av 2013 “homofil propaganda” overfor mindreårige. Russisk lovgivning er et alvorlig angrep på ytrings- og forsamlingsfriheten, og markeringen av Pride-dagene er en tydelig protest mot dette.

3. Vi kan aldri ta rettigheter for gitt
Selv i land hvor tidligere Pride-arrangementer har fått gå fredelig for seg, kan vi ikke ta ting for gitt. Det som skulle være den første Pride-paraden i Nikisic i Montenegro, ble forbudt for tredje gang i år. I Istanbul avgjorde myndighetene å forby Priden i 2015, selv om paraden har fått gå siden 2003. Til tross for forbudet, møtte det opp 5000 fredelige demonstranter, som ble sprayet med tåregas og vannkanoner. Dette tilbakeslaget er bare ett av flere grove angrep på forsamlingsfriheten. I 2016 har man fått forbud mot å avholde pride.

4. Priden er holdningsskapende
Forandring er mulig. Under Priden i Latvia i 2005, ble de 70 demonstrantene møtt av over 2000 motdemonstranter, og mange gikk til angrep. Ti år senere, i EuroPride 2015, var det over 5000 som deltok, og bare 40 motdemonstranter. Det ble ikke rapportert noen alvorlige skader. Etter å ha vært forbudt tre år på rad, gikk Priden i Serbia fredelig for seg i både 2015 og 2014. Dette viser at aktivisme kan endre homofobe og transfobe holdninger.

5. Priden skaper synlighet
Priden handler om menneskerettigheter. De gir LHBTI-personer myndighet til å kreve sine rettigheter og det offentlige rommet tilbake. Synlighet er essensielt, særlig når staten prøver å marginalisere LHBTI-personer. Ved å kjempe mot skam og sosialt stigma, og protestere i møte med trusler og vold, er Pride-paradene ikke bare feiring av mangfold, men også en viljesserklæring. Demonstrantene viser at de nekter å la seg undertrykke, at de vil fortsette å kreve rettferdighet, og at LHBTI-rettigheter er menneskerettigheter.

Les mer:
https://www.amnesty.org/en/latest/campaigns/2015/05/5-brave-ways-activists-are-fighting-for-lgbti-rights-worldwide/
https://www.amnesty.org/en/press-releases/2015/06/homophobic-violence-mars-gay-pride-rally-in-kyiv-3/
https://www.amnesty.org/en/latest/news/2015/06/latvia-speak-up-europride/