3 år siden Raifs første piskeslag
Les appellen professor Per Kværne holdt foran Den saudiarabiske ambassaden fredag 5. januar.
Publisert:
8. Jan 2018, kl. 13:21
|
Sist oppdatert:
11. Jan 2018, kl. 15:21
For tre år siden – den 9. januar 2015 ble Raif Badawi hentet fra fengselscellen sin i Jedda i Saudi-Arabia og pisket offentlig med 50 piskeslag. Over hele verden ble det holdt demonstrasjoner foran de saudiske ambassadene i protest mot denne grusomheten. Uken etter skulle piskingen ifølge dommen gjenopptas. Et team av leger konkluderte imidlertid med at Raifs fysiske helse ikke tilsa at han ville tåle fortsatt pisking. Foreløpig er piskingen ikke blitt gjenopptatt, men Raif holdes fengslet og har minimal kontakt med sin familie.
Bakgrunnen for denne barbariske handlingen var at Raif Badawi den 7. mai 2014 var blitt dømt av straffedomstolen i Jedda til 10 års fengsel og 1000 piskeslag fordelt på 50 piskeslag hver gang, etterfulgt av 10 års reiseforbud og forbud mot å publisere i media og å delta i offentlig debatt. I tillegg fikk han en bot på rundt 2 millioner norske kroner.
Raif Badawi ble i utgangspunktet tiltalt for frafall fra islam, som i Saudi-Arabia medfører dødsstraff. Badawi ble arrestert 17. juni 2012 og satt i varetekt i Jedda. Anklagen ble frafalt, men han ble deretter dømt for å ha opprettet en nettside for liberal og sosial debatt. Han ble også anklaget for å fornærmet islam. En ankedomstol opprettholdt dommen mot ham i 2014. Ifølge dommen skal Raif Badawi piskes tusen ganger med 50 piskeslag hver gang, med minst en ukes mellomrom mellom hver gang.
Hans advokat, Waleed Abu al-Khair sitter selv fengslet. al-Khair soner en dom på 15 år for å ha deltatt i fredelige demonstrasjoner.
Pisking bryter det totale forbudet mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff ifølge internasjonal rett. Raif Badawi er imidlertid dessvere langt fra den eneste som er idømt pisking i hi-techlandet Saudi-Arabia.
En som har fått erfare dette, er Ashraf Fayadh, en 35 år gammel palestinsk poet og artist født og oppvokst i Saudi-Arabia. I november 2015 ble han dømt til døden for frafall fra islam av en domstol i Abha, men fikk dødsdommen omgjort til 800 piskeslag og åtte års fengsel i februar 2016. Om Fayadh er blitt pisket eller ikke, har jeg for min del ingen informasjon om, men dommen er ikke opphevet.
Hvis man skulle tro at barn er unntatt fra denne type forfølgelse i Saudi-Arabia, ta man feil. Landet har sluttet seg til FNs barnekonvensjon som omfatter et totalforbud mot dødsstraff for lovbrytere under 18 år. På tross av dette fortsetter Saudi-Arabia å dømme mindreårige lovbrytere til døden. Akkurat nå sitter minst fire unge menn i fengsel og vet at hver dag kan bli den siste.
Ali al-Nimr, Dawood al-Marhoon, Abdullah al-Zaher og Abdulkareem al-Hawaj deltok alle på fredelig vis i demonstrasjoner mot myndighetene i Saudi-Arabia under den arabiske våren i 2011. Alle fire er blitt dømt til døden. Dommene er basert på tilståelser de har kommet med etter å ha blitt utsatt for tortur og annen mishandling.
Etter arrestasjonen ble den gang 17 år gamle Ali al-Nimr holdt fullstendig isolert fra omverdenen i seks måneder, helt uten kontakt med familien sin. Ali har fortalt hvordan han ble torturert under avhør, og at han ble lurt til å tro at han skrev under på en ordre om løslatelse da han signerte "tilståelsen".
Abdulkareem al-Hawaj var 16 år da han ble arrestert. Familien var ikke klar over at han var arrestert og etterlyste ham hos myndighetene. Først etter fem måneder med usikkerhet og frykt fikk familien vite at han ble holdt fengslet med besøksforbud. Abdulkareem har fortalt at han skrev under på "tilståelsen" etter trusler om at familiemedlemmer ville bli drept om han ikke gjorde det.
I løpet av fjoråret har kronprins Mohamed bin Salman al Saud igangsatt noe som er blitt opptattet som en "liberaliseringsprosess". Bl.a. har kvinner nylig fått tillatelse til å være bilførere. Dette er blitt entuastisk tatt imot av de som har vært bekymret for at regimets dårlige internasjonale omdømme skulle få negative konsekvenser for tilgangen til et pengesterkt eksportmarked. Her som så ofte ellers er det olje – og dermed politisk makt – som teller. Dessverre fortsetter regimets undertrykkelse av ytringsfriheten og brudd på menneskerettighetene. Blant annet er elleve medlemmer av en menneskerettighetsorganisasjon, the Saudi Civil and Political Rights Association, blitt arrestert, blant dem to av grunleggerne av organisasjonen, Abdulaziz al-Shubaily og Issa al-Hamid, som ble arrestert i september i fjor. Såvidt vites er de fortsatt fengslet.
Innad undertrykker Saudi-Arabia den shia-muslimske minoriteten i landet, og utad fører landet en nådeløs blitzkrig mot sivilbefolkningen i Yemen. Dette landet finner norsk næringsliv det bekvemt å handle med.
Vi står uten for ambassaden til dette regimet. Men kanskje er det ikke her vi burde stå. Saudi-Arabia kan tillate seg å overse protester fra ikke-statlige organisasjoner. Derimot ville en sterk, klar og vedvarende protest fra norske myndigheters side bli lagt merke til, også av andre land, som kanskje ville bli oppmuntret til å legge større press på Saudi-Arabia. Dessverre er det ingen ting som tyder på at norske myndigheter, under den nåværende regjeringen, i praksis vil prioritere annet enn snevre næringslivs- og eksportrelaterte hensyn. Dette ble gjort overtydelig i regjeringens skammelig knefall for det kinesiske diktaturet i fjor. Det er derfor all grunn til å øke presset i form av protester overfor norske myndigheter, for norske myndigheter og institusjoner har vi tross alt muligheter til å påvirke.
Vi har nylig fyrt av fyrverkeri og ønsket hveradre godt nytt år. Kan vi våge å ønske Raif Badawi og andre fengslede aktivister et godt nytt år? Utsiktene ser ikke så lyse ut. Men kan vi våge å la være å håpe på en bedre fremtid for dem? La oss ønske at de får vende tilbake til et normalt liv, og la oss i mellomtiden gjøre vårt beste for å finne nye støttespillere både nasjonalt og internasjonalt og fortsette å legge press på våre egne myndigheter, slik at det ufravikelige kravet fra Norge kan være: løslat Raif Badawi og alle andre politiske fanger i Saudi-Arabia!
Bakgrunnen for denne barbariske handlingen var at Raif Badawi den 7. mai 2014 var blitt dømt av straffedomstolen i Jedda til 10 års fengsel og 1000 piskeslag fordelt på 50 piskeslag hver gang, etterfulgt av 10 års reiseforbud og forbud mot å publisere i media og å delta i offentlig debatt. I tillegg fikk han en bot på rundt 2 millioner norske kroner.
Raif Badawi ble i utgangspunktet tiltalt for frafall fra islam, som i Saudi-Arabia medfører dødsstraff. Badawi ble arrestert 17. juni 2012 og satt i varetekt i Jedda. Anklagen ble frafalt, men han ble deretter dømt for å ha opprettet en nettside for liberal og sosial debatt. Han ble også anklaget for å fornærmet islam. En ankedomstol opprettholdt dommen mot ham i 2014. Ifølge dommen skal Raif Badawi piskes tusen ganger med 50 piskeslag hver gang, med minst en ukes mellomrom mellom hver gang.
Hans advokat, Waleed Abu al-Khair sitter selv fengslet. al-Khair soner en dom på 15 år for å ha deltatt i fredelige demonstrasjoner.
Pisking bryter det totale forbudet mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff ifølge internasjonal rett. Raif Badawi er imidlertid dessvere langt fra den eneste som er idømt pisking i hi-techlandet Saudi-Arabia.
En som har fått erfare dette, er Ashraf Fayadh, en 35 år gammel palestinsk poet og artist født og oppvokst i Saudi-Arabia. I november 2015 ble han dømt til døden for frafall fra islam av en domstol i Abha, men fikk dødsdommen omgjort til 800 piskeslag og åtte års fengsel i februar 2016. Om Fayadh er blitt pisket eller ikke, har jeg for min del ingen informasjon om, men dommen er ikke opphevet.
Hvis man skulle tro at barn er unntatt fra denne type forfølgelse i Saudi-Arabia, ta man feil. Landet har sluttet seg til FNs barnekonvensjon som omfatter et totalforbud mot dødsstraff for lovbrytere under 18 år. På tross av dette fortsetter Saudi-Arabia å dømme mindreårige lovbrytere til døden. Akkurat nå sitter minst fire unge menn i fengsel og vet at hver dag kan bli den siste.
Ali al-Nimr, Dawood al-Marhoon, Abdullah al-Zaher og Abdulkareem al-Hawaj deltok alle på fredelig vis i demonstrasjoner mot myndighetene i Saudi-Arabia under den arabiske våren i 2011. Alle fire er blitt dømt til døden. Dommene er basert på tilståelser de har kommet med etter å ha blitt utsatt for tortur og annen mishandling.
Etter arrestasjonen ble den gang 17 år gamle Ali al-Nimr holdt fullstendig isolert fra omverdenen i seks måneder, helt uten kontakt med familien sin. Ali har fortalt hvordan han ble torturert under avhør, og at han ble lurt til å tro at han skrev under på en ordre om løslatelse da han signerte "tilståelsen".
Abdulkareem al-Hawaj var 16 år da han ble arrestert. Familien var ikke klar over at han var arrestert og etterlyste ham hos myndighetene. Først etter fem måneder med usikkerhet og frykt fikk familien vite at han ble holdt fengslet med besøksforbud. Abdulkareem har fortalt at han skrev under på "tilståelsen" etter trusler om at familiemedlemmer ville bli drept om han ikke gjorde det.
I løpet av fjoråret har kronprins Mohamed bin Salman al Saud igangsatt noe som er blitt opptattet som en "liberaliseringsprosess". Bl.a. har kvinner nylig fått tillatelse til å være bilførere. Dette er blitt entuastisk tatt imot av de som har vært bekymret for at regimets dårlige internasjonale omdømme skulle få negative konsekvenser for tilgangen til et pengesterkt eksportmarked. Her som så ofte ellers er det olje – og dermed politisk makt – som teller. Dessverre fortsetter regimets undertrykkelse av ytringsfriheten og brudd på menneskerettighetene. Blant annet er elleve medlemmer av en menneskerettighetsorganisasjon, the Saudi Civil and Political Rights Association, blitt arrestert, blant dem to av grunleggerne av organisasjonen, Abdulaziz al-Shubaily og Issa al-Hamid, som ble arrestert i september i fjor. Såvidt vites er de fortsatt fengslet.
Innad undertrykker Saudi-Arabia den shia-muslimske minoriteten i landet, og utad fører landet en nådeløs blitzkrig mot sivilbefolkningen i Yemen. Dette landet finner norsk næringsliv det bekvemt å handle med.
Vi står uten for ambassaden til dette regimet. Men kanskje er det ikke her vi burde stå. Saudi-Arabia kan tillate seg å overse protester fra ikke-statlige organisasjoner. Derimot ville en sterk, klar og vedvarende protest fra norske myndigheters side bli lagt merke til, også av andre land, som kanskje ville bli oppmuntret til å legge større press på Saudi-Arabia. Dessverre er det ingen ting som tyder på at norske myndigheter, under den nåværende regjeringen, i praksis vil prioritere annet enn snevre næringslivs- og eksportrelaterte hensyn. Dette ble gjort overtydelig i regjeringens skammelig knefall for det kinesiske diktaturet i fjor. Det er derfor all grunn til å øke presset i form av protester overfor norske myndigheter, for norske myndigheter og institusjoner har vi tross alt muligheter til å påvirke.
Vi har nylig fyrt av fyrverkeri og ønsket hveradre godt nytt år. Kan vi våge å ønske Raif Badawi og andre fengslede aktivister et godt nytt år? Utsiktene ser ikke så lyse ut. Men kan vi våge å la være å håpe på en bedre fremtid for dem? La oss ønske at de får vende tilbake til et normalt liv, og la oss i mellomtiden gjøre vårt beste for å finne nye støttespillere både nasjonalt og internasjonalt og fortsette å legge press på våre egne myndigheter, slik at det ufravikelige kravet fra Norge kan være: løslat Raif Badawi og alle andre politiske fanger i Saudi-Arabia!