Sammen gjorde vi 2025 litt lysere

Det er når verden føles som mørkest, at de små fremskrittene teller mest. Slik har din støtte bidratt til rettferdighet i året som gikk.

I 2025 arbeidet Amnesty for at uskyldige mennesker verden over skulle bli løslatt.

En av dem var den palestinske studenten Mahmoud Khalil.

Mahmoud Khalil og kona hans. 

Mahmoud ble arrestert 9. mars 2025 av amerikanske immigrasjonsmyndigheter etter å ha arrangert Gaza-protester ved Columbia University i New York ett år tidligere. Han ble revet bort fra kona, som var gravid med deres første barn.

Amnesty var raskt ute med en hasteaksjon for ham. Mennesker over hele verden stilte seg bak, hvor over 23.000 nordmenn bidro med sin signatur.

Fredag 20. juni beordret en distriktdommer at Mahmoud skulle bli løslatt mot kausjon. Etter tre måneder i fengsel, kunne han endelig reise hjem til sin nyfødte sønn.

– Nå skal jeg klemme kona mi og sønnen min, sa en preget Khalil til journalistene utenfor interneringssenteret.

Se Amnestys intervju med Mahmoud Khalil etter at han ble løslatt. 

Skulle deporteres fra USA - ble gjenforent med barna

Det er ikke bare retten til ytringsfrihet som er under press i USA. President Donald Trump har også strammet inn retten til å søke asyl, og mange har blitt deportert.

Småbarnsforeldrene Cecar og Norelia risikerte deportasjon, til tross for at de hadde søkt lovlig asyl. Paret ble først arrestert i februar 2025 og siktet for “ulovlig innreise”. De satt fengslet i tre omganger, mens trusselen om deportasjon hang over dem.

Amnesty lanserte en hasteaksjon for Cecar og Norelia kort tid etter arrestasjonen. Til slutt ble Cecar og Norelia løslatt og gjenforent med barna sine. Seieren deres kan ha stor betydning for andre asylsøkere, da saken deres er presedensskapende.

– Jeg føler meg dypt berørt av traumet familien min ble utsatt for. Kona mi, og sønnen min når de rev ham ut av armene mine. Det var en vond tid. Jeg vil takke alle som hjalp oss i saken vår. Jeg takker Gud og dem.
Cecar

Gjenforent med familien i Egypt

En annen som endelig fikk forlate fengselet, var Alaa Abdel Fattah. Da hadde han sonet i 6 år. Den kjente egyptiske aktivisten, som også er britisk statsborger, ble dømt basert på oppdiktede anklager om å “spre falske nyheter”.

Det krevde mange år med aksjonering, men det gikk til slutt. Alaa fikk en presidentbenådning, og ble gjenforent med sin mor og sønn i Kairo i september.

Et utreiseforbud hindrer Alaa i få reise hjem til Storbritannia, så Amnesty vil fortsette å følge saken hans videre.

Alaa klemmer moren sin etter å ha blitt løslatt. 

Maryia ble endelig løslatt i Belarus

Maryia Kalesnikava ble dømt til 11 år i fengsel for å stå opp for demokrati i Belarus. Amnesty har aksjonert for henne i årevis, blant annet i samarbeid med Maryias søster.

Sammen samlet vi hundretusenvis av mennesker bak saken hennes. Tusenvis av norske støttespillere signerte aksjonen for henne.

Den 13. desember i år ble hun endelig løslatt, etter fire år bak murene.

Maryia strålte etter løslatelsen og sendte en stor takk:

– Det er en stor glede å kunne se den første, vidunderlige solnedgangen i frihet. Samtidig tenker jeg selvfølgelig på de som ikke er fri ennå. Jeg gleder meg virkelig til det øyeblikket der vi alle kan omfavne hverandre. Jeg er oppriktig takknemlig til alle som har vært involvert, enhver som har vært del av denne kjeden, sa hun.

Maryia ble løslatt sammen med 122 andre personer. Løslatelsen var del av en avtale mellom USA og Belarus om å løfte amerikanske sanksjoner mot eksport av belarussisk kaliumkarbonat (pottaske). Mange av de løslatte, inkludert Maryia, ble umiddelbart sendt i eksil.

Mariya er endelig løslatt! 

Fremskritt for menneskerettighetene verden over

I tillegg til fantastiske løslatelser, har verden tatt viktige skritt mot rettferdighet og ansvarlighet.

Her er noen eksempler:

AFP
Afghanistan

Arrestordre mot Talibans høyeste leder


I 2023 publiserte Amnesty en rapport om Talibans krig mot kvinner. Den 8. juli 2025 sendte aktor ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) inn en begjæring om arrestordre mot Talibans øverste leder, i tillegg til deres høyesterettsjustitiarius, for forbrytelser mot menneskeheten.

Begjæringen anklaget Talibans øverste leder og deres høyesterettsjustitiarius for kjønnsforfølgelse av kvinner, jenter og LHBT-personer siden de kom tilbake til makten i august 2021.

Dette er de første offentlige arrestordrene som ICC har bedt om i Afghanistan siden landet ble medlem av domstolen i 2003.

Amnesty International
Ungarn

Global solidaritet førte til Budapests største pride-marsj noensinne – til tross for at den var ulovlig

Det var mye spenning knyttet til årets pride i Budapest. Et nylig vedtatt forbud mot pride førte til at arrangementet for første gang på 30 år var erklært ulovlig. Landets president advarte i forkant at både arrangører og deltakere ville bli straffet.

Til tross for dette bakteppet, ble pride-marsjen sparket i gang 28. juni 2025. Den slo alle rekorder. Opptil 300.000 mennesker deltok i den fredelige og fargerike pride-markeringen, inkludert over 280 Amnesty-aktivister og ansatte fra Amnesty Ungarn og 22 andre nasjonale Amnesty-kontorer.

Gjennom den taktiske kampanjen «Let Pride March» skapte støttespillere fra 73 land engasjement og støtte. Denne globale solidariteten bidro til å øke internasjonalt press, støtte lokale aktivister og sikre at arrangementet kunne gjennomføres trygt og synlig.

Norge

Samtykkelov – endelig!

Den 6. juni 2025 vedtok Stortinget endelig en reell samtykkelov. Loven ble iverksatt 1. juli, og er nå gjeldende rett i Norge.


Amnesty har kjempet for dette i 13 år. I samarbeid med andre organisasjoner har vi overlevert nærmere 200.000 signaturer for en samtykkelov fordelt på de ni justisministrene som har ledet Justisdepartementet i løpet av disse årene. Det har tatt tid, men vår innsats har flyttet grenser, endret holdninger og fått politikerne til å lytte.


Amnesty Norge sender en stor takk til alle støttespillere, aktivister og ikke minst de modige kvinnene som har delt sine historier, og som sammen har bidratt til denne seieren.

Georgia

Ydmykende nakenvisitering av kvinner ble ulovlig i Georgia

I Georgia kjemper folket mot regjeringens autoritære vending, og hundretusener har protestert i gatene mot at landet skal få en sterkere tilknytning til Russland. Myndighetene slår hardt ned på demonstrantene, og mange er fengslet.


En av aktivistene, Kristina Botkoveli, ble trakassert og truet av georgisk politi til å kle seg naken foran dem. Hun er én av mange georgiske kvinner som har blitt utsatt for ulovlig ransaking og kjønnsbasert vold av politiet. Kristina stod frem gjennom Amnestys kampanje. Hun var den første som snakket offentlig om det hun hadde vært utsatt for.


Etter måneder med offentlig press og protester kunngjorde det georgiske justisdepartementet i juni at de ville avslutte den ydmykende praksisen med å kle av fanger og mistenkte fullstendig under kroppsvisitasjon.

Getty Images
Gaza

Økt søkelys på hvordan kvinner og jenter rammes av Israels folkemord i Gaza

Det har vært lite diskusjoner i FNs sikkerhetsråd om hvordan kvinner og jenter rammes av folkemordet i Gaza. Amnestys team har derfor arbeidet for å synliggjøre den kjønnsbaserte volden og belastningen kvinner og jenter opplever i det okkuperte palestinske området.


I løpet av 2025 holdt Amnesty orienteringer for FNs sikkerhetsråd. Etter disse møtene valgte Slovenia og Guyana å løfte dette problemet i sine offentlige uttalelser i sikkerhetsrådet.


Som resultat, begynte flere medlemsland i rådet å uttrykke bekymring for hvordan Israels militære angrep i Gaza har rammet – og fortsetter å ramme – kvinner og jenter. Dette viser at de begynner å få en mer helhetlig og interseksjonell tilnærming i sine vurderinger.


Amnesty fortsetter å jobbe for at dette temaet får mer oppmerksomhet.

Illustrasjonsbilde
Burkina Faso

Et skritt i riktig retning for å hindre barneekteskap i Burkina Faso

1. september 2025 vedtok Burkina Fasos overgangsforsamling en lov som fastsetter minimumsalderen for ekteskap til 18 år for både gutter og jenter. Loven understreker også at ekteskap må være basert på gjensidig samtykke mellom partene.


Amnesty Internationals seksjon i Burkina Faso og Amnestys regionale kontor for Vest- og Sentral-Afrika har lenge kjempet for denne lovgivningen.

Positive steg i kampen mot dødsstraff

I flere tiår har Amnesty kjempet for å avskaffe bruken av dødsstraff verden over. I 2025 var det flere fremskritt:

  • Malaysia forlenget en midlertidig stans i alle henrettelser, som har vært på plass siden 2018. Regjeringen satte også ned en kommisjon for å utrede hvilke grep som må tas for å avskaffe dødsstraff i Malaysia fullstendig. Amnesty Malaysia har i mange år spilt en sentral rolle i arbeidet for å avskaffe dødsstraff i landet.

  • I januar trådde en lov i kraft som avskaffer dødsstraff i Zimbabwe fullstendig. Også i Zimbabwe har Amnesty spilt en viktig rolle for å få dette til.

Amnesty har også kjempet for å stanse henrettelser, som har ført til at flere har fått henrettelsene sine omgjort.

En av dem var afro-amerikanske Rocky Myers fra Alabama i USA. I årevis kjempet Amnesty sammen med familien og advokatene hans for at han ikke skulle bli henrettet.

Rocky (bak i hvit skjorte og briller) sammen med familien sin. 

Hundretusenvis av Amnestys støttespillere stilte seg bak kravet om å la ham få leve.

I februar fikk vi først den hjerteskjærende beskjeden om at han skulle få en endelig dato for henrettelsen. Tiden begynte å renne ut. Men så snudde det.

I mars kom den fantastiske kontrabeskjeden: Guvernøren hadde snudd og dødsdommen ble omgjort! Rocky sitter fortsatt fengslet, men han får leve – og familien takker alle som bidro til det.

Et brev fra Rocky til alle Amnestys støttespillere som støttet saken hans.
Vi trenger deg på laget!

Når vi er mange som står sammen, kan vi få til fantastiske ting – også når verden er på sitt mørkeste. Bli med på laget i dag!

BLI FAST GIVER