13 nye land støtter en ATT

En rekke andre regjeringer, inkludert EU-land, noen Østafrikanske stater og Mercosur-landene i Latin Amerika, kom med positive uttalelser til støtte for en strengere kontroll av våpeneksport basert på globale minimumsstandarder.

I følge Amnesty International, er deres støtte et viktig steg i retning av å realisere ønsket om en Konvensjon.

Den foreslåtte ATT har støtte fra flere Nobelprisvinnere og innbyggere verden over. Den vil være juridisk bindende og forbyr våpenhandel hvis muligheten til å bidra til menneskerettighetsbrudd, øker konfliktnivået, eller begrenser utvikling er tilstede. Konvensjonen vil tette smutthullene som i dag eksisterer mellom uforenelige nasjonale våpeneksportlover.

De nye støtteerklæringene til en ATT kom under en ukelang FN-konferanse i New York, som vurderte utviklingen av en avtale fra 2001 som ønsker å begrense den ulovlige handelen av håndvåpen (FNs Handlingsprogram)

14.juli

Amnesty, Oxfam, IANSA: FN-avtale uten påvirkningskraft

Den nye FN-avtalen som omfatter et system for å spore håndvåpen er tannløs og full av smutthull, i følge Amnesty International, Oxfam International og IANSA (www.controlarms.org). Avtalen ble forhandlet fram bak stengte dører og skal debatteres offentlig for første gang i FN i dag (14.juli).

Amnesty International advarte om at en avtale som ikke er juridisk bindende, vil føre til at skruppelløse våpenhandlere fortsatt slipper unna med å selge våpen til menneskerettighets- og krigsforbrytere uten at de blir sporet opp. De hevdet også at det var en uheldig presedens at FNs Håndvåpenprosess hadde brukt fire år på å komme frem til et så svakt produkt.

De fleste regjeringer har støttet en mye sterkere, juridisk bindende avtale som også gjaldt ammunisjon i tillegg til våpen, men opposisjonen bestående av kun noen få land, særlig USA, Iran og Egypt, mener at muligheten til å ha stor innflytelse på våpenhandlernes aktiviteter ikke er tilstede.

Avtalen skal sette i gang et system som dokumenterer serienumre på håndvåpen når de selges eller blir overført mellom land. I stedet for et juridisk bindende system som kan stille de som er ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd for retten, ved å gjøre det mulig å spore opp våpen, er denne avtalen i utgangspunktet frivillig.

"Uskyldige mennesker i fattige land er de som må betale prisen for at avtalen ikke er et juridisk bindende system for å spore våpen som dreper" sier Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge. "Land som allerede har godt ord på seg i forbindelse med våpenkontroll kommer nok til å imøtekomme avtalen, men land som rutinemessig selger våpen til de verste regimene i verden, kommer til å fortsette som om ingenting har skjedd. Det er større mulighet for å spore opp en forsvunnet koffert enn maskingeværkuler."

I tillegg til å være frivillig, i praksis, er avtalen svekket av to store smutthull. For det første utelukker avtalen fullstendig ammunisjon, granater og eksplosiver. Ofte er brukte patroner og rakettskjell de eneste sporene etterforskere har å forholde seg til på åsted hvor overgrep har funnet sted, derfor er det utrolig viktig at også ammunisjonsbeholdere er merket slik at de også kan spores. Ved å ekskludere disse fra avtalen hjelper de forhandlere og drapsmenn til å unngå straff.

Det andre store smutthullet i avtalen gir ethvert land muligheten til å nekte å oppgi informasjon rundt våpensalg på bakgrunn av "nasjonal sikkerhet". Det er fryktet at dette vil bli brukt som en bekvem unnskyldning av de som selger våpen til undertrykkende regimer.

"Det er galskap å utelukke ammunisjon og eksplosiver fra en slik global avtale om ettersporing, når disse hver eneste dag vilkårlig dreper, sender mennesker på flukt og truer mennesker. Denne begrensede og i utgangspunktet frivillige avtalen er knapt verdt papiret den er skrevet på", hevder Egenæs.

I fjor, ved massakren i Gatumba, Burundi, hvor 150 mennesker ble drept, viste brukte patroner at ammunisjonen som var brukt i angrepet var produsert i Kina, Bulgaria og Serbia. Mangelen på mekanismer for å spore disse patronene, gjorde det umulig å bevise hvordan de hadde endt opp nettopp her. Hadde et slikt system eksistert, kunne man stilt de som hadde solgt ammunisjonen til drapsmennene ansvarlig, og fremtidige leveringer vært stoppet.

"Det er hårreisende at en liten gruppe av land har hindret en viktig avtale som virkelig kunne fått betydning" sier Jon Peder Egenæs.

Til tross for få ting å applaudere i den nye avtalen, finner en noen små steg i riktig retning. Disse inkluderer forpliktelser ovenfor stater å påse at alle ulovlige håndvåpen funnet på deres territorium må merkes og bli protokollført, eller ødelagt; i tillegg kommer forpliktelser om å føre protokoller og arkivere de i minst 20 år.

Det å sette opp et bindende globalt system for å kunne spore opp håndvåpen og ammunisjon er et av målene til Control Arms kampanjen, som ble lansert av Oxfam International, Amnesty International, og International Action Network on Small Arms (IANSA) i 2003. Kampanjens hovedfokus er kravet om en internasjonal våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty – ATT), som forbyr all våpenhandel hvor muligheten for brudd på menneskerettighetene og internasjonal rett er til stede.

Sluttnote:

Debatten rundt FNs avtale om sporing av håndvåpen vil finne sted i dag (torsdag 14.juli) klokken 14:00 GMT, ved BMS (Biennial Meeting of States) i New York. Delegasjonene skal under møtet diskutere fremgangen i UN Programme of Action on Small Arms.