10 år etter Beijing: Vold mot kvinner øker

For ti år siden, på FNs fjerde verdenskonferanse for kvinner i Beijing i 1995, forpliktet hele 189 land seg til å redusere vold mot kvinner. Resultatet så langt er nedslående. Ti år etter Beijing utsettes kvinner fremdels for omfattende vold i familien, i nærmiljøet og i samfunnet for øvrig.
Publisert: 7. Mar 2005, kl. 11:59 | Sist oppdatert: 25. Feb 2010, kl. 02:51

Millioner av kvinner utsettes for vold, voldtekt og seksuelle overgrep hvert eneste år. Gjerningsmennene er ektemenn og fedre, så vel som sikkerhetsstyrker og soldater. Vold mot kvinner skjer i alle sosiale lag, og på tvers av klasse, rase og kultur. Vold mot kvinner representerer en av våre absolutt største menneskerettslige utfordringer.

Den indirekte årsaken til vold mot kvinner er en kjønnsbasert diskriminering som hindrer kvinner tilgang på de samme rettigheter som menn har. En diskriminering som forsterker, og forsterkes av volden. I noen land befestes den kjønnsbaserte volden ved at diskrimineringen er skrevet inn i lovverket I andre land er loven rett og slett ikke god nok. Og selv når loven ikke er diskriminerende, blir kvinner diskriminert i praksis.

Beijingerklæringen ble vedtatt i september 1995 og forplikter myndigheter blant annet til å iverksette tiltak for å fjerne diskrimineringen av kvinner og jenter, stanse vold mot kvinner, sikre kvinner beskyttelse mot overgrep i krig og sikre kvinners rett til selv å bestemme over sin helse. Her er noen få eksempler på det motsatte:

Canada: AI har dokumentert at urbefolkningskvinner utsettes for vold fordi de er urbefolkningskvinner, og at politiet ikke klarer å beskytte dem. Den sosiale og økonomiske marginaliseringen av denne gruppen kvinner fører til at de er mer utsatt for angrep fra menn.

USA: AI har dokumentert tilfeller der kvinner fra etniske minoriteter ikke får den hjelpen de har krav på. I California tok en kvinne kontakt med politiet over 20 ganger i en periode over halvannet år fordi mannen hennes forgrep seg seksuelt på henne og deres tre barn, - uten å bli hørt og uten at det ble fulgt opp. Hun ble til slutt drept. Familien har i etterkant anlagt sak mot politiet fordi de mener hun ikke fikk den hjelpen hun hadde krav på, fordi hun var kvinne, fordi volden skjedde i familien, og fordi hun tilhørte en etnisk minoritet.

Colombia: Både de paramilitære gruppene, regjeringsstyrker og geriljaorganisasjonene er ansvarlige for omfattende overgrep mot kvinner. Kvinnekroppen har blitt til krigens slagmark. Paramilitære grupper står bak voldtekt, kjønnslemlestelse og drap på lesbiske kvinner, eller kvinner mistenkt for å være lesbiske.

Tyrkia: På alle nivåer unnlater rettssystemet å forholde seg til kvinners rop om hjelp. Politiet ønsker sjelden å etterforske vold mot kvinner i nære relasjoner, ,inkludert drap på kvinner. Politiets er selv ansvarlige for mange overgrep, så politiets eget rulleblad når det gjelder vold mot kvinner gjør at mange ikke tør å melde fra. Menn som voldtar og begår andre voldelige overgrep mot kvinner, blir sjelden dømt, eller soner korte fengselsstraffer for sine ugjerninger.

Norge: Vi regner med at ca 8000-9000 kvinner voldtas i Norge hvert år. Det er over 20 voldtekter i døgnet. Samtidig vet vi at bare 50-60 blir dømt for disse forbrytelsene per år. FN har tidligere uttrykt bekymring for at så mange som 80 prosent av alle voldtektsanmeldelser i Norge blir henlagt. Amnesty International Norge har understreket viktigheten av å opprette voldtektsmottak over hele landet. Både for å bedre helsetilbudet for voldtatte kvinner, men også for å kunne sikre spor, og dermed få flere dømt.

Vi er alle enige om at vold mot kvinner også er et stort problem i Norge. Uten å vite riktig hvor stort problemet er. I dag finnes det pussig nok forekomstundersøkelser og studier om alt fra våre seksualvaner til våre feriettradisjoner, samtidig som vi mangler grunnleggende data og informasjon om vold i nære relasjoner. Amnesty International Norge ber norske myndigheter sørge for å kartlegge forekomsten av vold mot kvinner her i landet. Uten et skikkelig tallmateriale er det vanskelig å iverksette effektive tiltak.

Bekjempelse av vold mot kvinner i krig er et av Amnesty Internationals satsningsområder. Norges sentrale posisjon i fredsforhandlingene i Sudan er bra og viktig. Norge må minne sudanske myndigheter på betydningen av at den nære fortiden ikke glemmes. Det er tusenvis av voldtatte og mishandlede kvinner som ikke kan legge overgrepene bak seg uten videre. Vi må sikre at deres krav om rettferd og rehabilitering blir hørt. Amnesty International Norge har tidligere minnet norske myndigheter på viktigheten av å følge opp sikkerhetssrådsresolusjon 1325, som omhandler kvinners situasjon i krig og konflikt, og ber nå statsråd Hilde Frafjord Johnson om å bruke sin innflytelse i Sudan, slik at de som har gjort seg skyldige i overgrep blir stilt til ansvar for sine handlinger. Straffefrihet for vold danner grunnlaget for mer vold.

Amnesty International Norge vil fortsette å sette fokus på kvinners rettigheter i vår globale kampanje: "Stopp vold mot kvinner" og arbeide for at alle de 189 landene som sluttet seg til Beijing erklæringen i 1995 nå tar et større ansvar for å trygge kvinners rettigheter, ikke minst retten til et liv uten vold i tiden framover.

Les hele rapporten her