Myanmar
Sivilbefolkningen i Myanmar lider av mange grunner. Militærjuntaen som har sittet med makten siden 2021, har begått utallige overgrep og menneskerettighetsbrudd. Det viser blant annet Amnestys utspill til 5-årsdagen for militærkuppet i januar 2026.
Særlig alvorlige er overgrepene i etniske minoritetsområder. Alle deler av sivilsamfunnet utsettes for undertrykkelse og overvåkning. For å slå ned på ytringsfriheten er det innført nye lover, spesielt for å unngå kritikk av valgene organisert av juntaen.
I valget i april 2026 ble Myanmars tidligere militære overhode, Min Aung Hlaing, valgt som president. Som sjef for militæret står han anklaget for en rekke alvorlige folkerettsbrudd, og Amnesty er svært bekymret for at president-tittelen skal beskytte ham mot straffeforfølgelse.
I tillegg til militærjuntaens overgrep har også væpnede grupper krenket sivilbefolkningens rettigheter ved bruk av tvangsarbeid, tvangsrekruttering, tortur og annen mishandling og angrep på informanter. Noen væpnede grupper samarbeider også med kriminelle gjenger og utsetter sivile for tvangsarbeid og tortur i såkalte «scam compounds», der de tvinges til å drive internasjonal datakriminalitet.
Tortur og annen mishandling i fengsler er svært utbredt, og innsatte nektes tilstrekkelig helsehjelp. Dermed har flere fanger dødd i varetekt.
Stadige rapporter og aksjoner
Amnesty International følger situasjonen i Myanmar tett. I de fem årene som er gått siden militærjuntaen tok makten, har Amnesty publisert en rekke rapporter om overgrep på sivile. Etniske minoriteter er særlig utsatt. Vi har også hatt flere aksjoner om menneskerettighetsforkjempere og opposisjonspolitikere i landet.
Blant annet hadde Amnesty fokus på Myanmar i Skriv for liv-kampanjen i 2025. Da jobbet vi blant annet for den fengslede myanmarske fotojournalisten Sai Zaw Thaike. Resultatet var nesten en halv million appellbrev og solidaritetshandlinger for Sai Zaw verden rundt.
Samtidig hadde Amnesty i Norge også en underskriftsaksjon for Sai Zaw Thaike, se under.