Menneskerettighetene i Venezuela

Problemet

Venezuela opplever flere parallelle kriser. Landet står både i en menneskerettskrise og en sammensatt humanitær krise, samtidig som godt over 7 millioner personer har forlatt landet og mange opplever at de ikke får beskyttelsen de har krav på i ankomstlandene. Sommeren 2026 ble Venezuela rammet av et grusomt jordskjelv, hvilket reiste spørsmål om tilgangen til etterrettelig informasjon og humanitære organisasjoners frihet til å arbeide og motta internasjonal støtte.

Undertrykkelsen i Venezuela er utbredt, og systematisk, mens straffefriheten for menneskerettighetsbrudd er nær total. Enhver som blir anklaget for å være en dissident eller kritisk til myndighetene risikerer å bli vilkårlig arrestert, utsatt for tvungen forsvinning og tortur eller bli rettsforfulgt uten rettssikkerhet. Protester blir slått brutalt ned av myndighetene, ofte med dødelige konsekvenser. Undertrykkende lover og sensur bidrar til å vanskeliggjøre arbeidet til sivilsamfunnsorganisasjoner og mediene. Selv om hundrevis har blitt løslatt etter de amerikanske angrepene 3. januar, er løslatelsene ofte betinget på måter som fortsetter å vilkårlig begrense muligheten til disse menneskene til å utøve rettighetene sine. Myndighetene har også fortsatt å arrestere folk.

De som opplever menneskerettsbrudd, har få steder å søke rettferd og oppreisning i Venezuela. Domstolene er, ifølge FNs menneskerettsråds granskningsmisjon (UNFFM), ikke uavhengige og bidrar i undertrykkelsen. Den globale alliansen av menneskerettsinstitusjoner (GANHRI) konkluderte med at ombudspersonen ikke opptrer uavhengig og møter derfor ikke Paris-prinsippene.

Venezuelanere må derfor søke rettferdighet utenfor landets grenser. Venezuela er det eneste landet i Latin-Amerika som er gjenstand for en aktiv etterforskning i Den internasjonale straffedomstolen, der riksadvokaten etterforsker hvorvidt det er begått forbrytelser mot menneskeheten. Det kan blant annet ende med individuell rettsforfølgelse av personer tilknyttet myndighetene og statsapparatet. Riksadvokaten forsøkte å bidra til å styrke lokale etterforskninger under komplementaritetsprinsippet, men stengte ned kontoret sitt grunnet manglende samarbeid. Venezuela har annonsert at de trekker seg fra Rome-statuttene og domstolen, noe Amnesty har kritisert, men det stanser ikke den pågående etterforskningen. Venezuela har, fra før, trukket seg fra Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen, selv om denne fortsatt hevder jurisdiksjon. I Argentina er det også åpnet en etterforskning etter at ofre tok saken til det argentinske rettssystemet, hvor Amnesty har kommet med innspill.

FNs menneskerettighetsråd etablerte i 2019 en uavhengig granskningsmisjon som mener at det er grunn til å tro at det i Venezuela er begått forbrytelser mot menneskeheten. Denne slipper ikke inn i landet.

FNs menneskerettighetsråd etablerte i 2019 en uavhengig granskningskommisjon som mener at det er grunn til å tro at det i Venezuela er begått forbrytelser mot menneskeheten. I Argentina er det også åpnet en etterforskning etter at ofre tok saken til det argentinske rettssystemet. Her har Amnesty kommet med innspill.

Vilkårlige arrestasjoner og tvungne forsvinninger

Over mange år har Amnesty International dokumentert bruken av politisk motiverte og vilkårlige arrestasjoner som et ledd i myndighetenes undertrykkelsespolitikk. Vi har funnet en sammenheng mellom det stigmatiserende narrativet som fremmes i myndighetslojale medier og påfølgende arrestasjoner. At disse er en del av et systematisk og utbredt angrep på sivilbefolkningen gir grunn til å tro at de utgjør forbrytelser mot menneskeheten.

Det er et tydelig mønster i undertrykkelsen hvor arrestasjoner ofte gjennomføres uten arrestordre, etterfulgt av korte perioder med tvungen forsvinning og at det tas ut siktelser hvor det er bredt rom for tolkning. Bruk av tortur, kombinert med mangel på rettshjelp eller unødvendige forsinkelser fratar venezuelanere rettssikkerhet. Mange rettssaker føres for domstoler med jurisdiksjon for terrorisme og organisert kriminalitet, eller militærdomstoler, hvor man kan få strenge straffer.

Myndighetene forsøker å nøytralisere enhver person som de anser som en trussel mot regjeringen. Dermed forfølges ikke bare politiske motstandere, men også menneskerettighetsforkjempere, fagforeningsmedlemmer, journalister, humanitære arbeidere og andre. Mellom 2014 og 2023 skal 15 700 personer ha opplevd å bli arrestert uten noen legitim grunn.

I 2023 ble myndighetene og deler av opposisjonen enige om et veikart mot presidentvalget i 2024. Dette var et resultat av forhandlinger, hvor Norge bidro som tilrettelegger, som hadde pågått siden 2019. Etter at avtalene ble signert. Valget ble gjennomført 28. juli, men resultatet bestrides. Carter-senteret, som var en av to internasjonale institusjoner som skulle overvåke valget, uttalte at valget ikke kan anses å være i tråd med demokratiske standarder.

Tusenvis tok til gatene for å demonstrere, og myndighetene arresterte over 2000 personer. Amnesty har dokumentert at mange barn var blant dem som ble vilkårlig arrestert og torturert. Blant de arresterte var det flere personer som var aktive eller ansatte i partier fra opposisjonen. Amnesty International har også dokumentert at det var en dramatisk økning i bruken av tvungne forsvinninger i året etter presidentvalget i 2024. Gjennom appen VenApp har befolkningen kunnet angi andre til myndighetene. Dette kan medføre vilkårlig arrest og andre menneskerettighetsbrudd. I forbindelse med lokal- og parlamentsvalget i 2025 uttalte Den inter-amerikanske menneskerettighetskommisjonen at minst 70 personer ble arrestert. Mot slutten av året hadde Foro Penal registrert over 800 personer som var vilkårlig arrestert på bakgrunn av politisk motiverte anklager.

Noen dager etter de amerikanske angrepene annonserte presidenten i parlamentet, Jorge Rodriguez, at «et betydelig antall» personer ville løslates som en fredsgest. Den 31. august, 2026, kjente Foro Penal til 328 personer som de karakteriserer som såkalte «politiske fanger». Selv om hundrevis av personer har blitt løslatt, inkludert menneskerettighetsforkjempere, journalister og politiske aktivister, så er løslatelsene ofte betinget med sterke restriksjoner som hindrer disse menneskene i å utøve rettighetene sine. Det er også mange mennesker som ikke har fått amnesti enten fordi loven har vært for snever eller fordi domstolene har nektet å utstede det. I forbindelse med FNs menneskerettighetsråds periodiske gjennomgang (UPR) av Venezuela (i januar 2027), sendte Amnesty International inn et innspill hvor flere av disse bekymringene løftes.

Amnesty har gjentatte ganger bedt påtalemyndigheten ved Den internasjonale straffedomstolen handle, og oppfordret også Norge til å engasjere seg. Etter valget i 2024 ba Norge venezuelanske myndigheter respektere menneskerettighetene, og uttrykte senere også bekymring for bruken av tvungne forsvinninger.

Organisasjonsfrihet og pressefrihet

Myndigheter og domstoler i Venezuela gjør arbeidet til sivilsamfunnet og mediene veldig vanskelig. Dette har foregått i mange år.

I august 2023 avsatte høyesterett hele styret til det venezuelanske røde kors og satte inn en ny leder. Domstolene har også etablert midlertidige styrer i fagforeninger, organisasjoner og politiske partier for å sikre kontroll.

I 2024 vedtok myndighetene to lover som har til hensikt å stagge arbeidet til sivilsamfunnet i landet. Loven som på spansk heter "Ley de fiscalización, Regulación, Actución y Financiamiento de las Organizaciones No Gubernamentales y Afines", også kjent som «anti-NGO-loven», setter urimelige registreringskrav som innebærer at alle NGOer potensielt kan fratas muligheten til å operere i landet. Sanksjoner inkluderer også bøter, avvikling og utvisning av medlemmer som er utenlandske statsborgere. Loven kjent som "Ley Simón Bolívar" gir muligheten til å utstede fengselsstraffer på 30 år, og diskvalifisere personer politisk dersom de uttrykker støtte til sanksjoner mot Venezuela eller avviser "de legitimt konstituerte myndighetene". Loven mot hat og loven mot organisert kriminalitet og finansiering av terrorisme brukes fortsatt til å straffeforfølge de som ansees som dissidenter, demonstranter og andre. Ytterligere lovforslag som "loven mot fascisme, nyfascisme og lignende uttrykk" og "Loven om internasjonal bistand" kan også bli vedtatt og ytterligere innskrenke det sivile samfunnsrommet.

Den inter-amerikanske rapportøren for pressefrihet har advart om ødeleggelsen av medieøkosystemet, som følge av angrep på pressen, i form av blant annet razziaer mot- og nedstengelser av medier, vilkårlig tilbakeholdelse av pass, stigmatisering, mm. Minst 12 journalister ble arrestert etter presidentvalget i 2024, mens NGOer har dokumentert minst 79 blokkerte mediesider mellom juli 2024 og januar 2025.

Retten til politisk deltakelse

Den politiske situasjonen i Venezuela har vært gjenstand for ekstreme hendelser. Det ble gjennomført et presidentvalg i 2024, som internasjonale observatører uttalte ikke holdt demokratiske standarder. Opposisjonspolitiker María Corina Machado ble tildelt Nobels Fredspris. Deretter ble tidligere president Maduro tatt av amerikanske styrker 3. januar 2026, og tidligere visepresident Delcy Rodríguez er nå fungerende president uten at det er gjennomført et nytt presidentvalg.

Regjeringen har i mange år undertrykket politiske motstandere for å hindre deres politiske deltakelse. Undertrykkelsen tiltar gjerne i periodene i forkant av valg. Diskvalifisering av politiske kandidater som ønsker å stille til valg, er et grep som ofte gjentas. Dette påvirker folks mulighet til å delta i politikken og begrenser befolkningens mulighet til å direkte påvirke beslutningene som angår deres liv.

Før valget i 2021 ble 27 personer som hadde vist interesse for å stille til valg, diskvalifisert, ifølge EUs valgobservatører. Til tross for at regjeringen og opposisjonen inngikk en avtale om politiske rettigheter og valg-garantier for alle på Barbados i 2023, annonserte høyesterett på nyåret i 2024 at María Corina Machado, som hadde vunnet nominasjonsvalget for å stille det påfølgende årets presidentvalg, fortsatt var diskvalifisert. Amnesty International uttrykte dyp bekymring for måten myndighetene diskvalifiserer kandidater som ansees for å være en del av opposisjonen. Dette undergraver retten til politisk deltakelse, og at det påvirker ytrings- og forsamlingsfriheten.

Mennesker på flukt

Høsten 2023 hadde hele 7,32 millioner mennesker flyktet fra Venezuela som følge av de massive menneskerettighetsbruddene og den komplekse humanitære situasjonen i landet. Siden den gang har tallet økt. Størrelsen på emigrasjonen gjør den til en av verdens største, sammen med Ukraina, Syria og Afghanistan.

Nesten 70% av disse har flyktet til fire land i regionen: Colombia, Peru, Ecuador og Chile. Til tross for at disse landene har systemer for å anerkjenne og beskytte flyktninger, mottar dessverre svært få venezuelanere beskyttelse som flyktninger i disse landene. I stedet gis ofte midlertidige oppholdstillatelser. Venezuelanske menneskerettighetsforkjempere i Colombia har også blitt utsatt for væpnet angrep. Dette forteller oss både at det eksisterer bestemte beskyttelsesbehov, og at colombianske myndigheter svikter i å beskytte asylsøkere og menneskerettighetsforkjempere.

Amnesty International mener, i likhet med FNs høykommissær for flyktninger, at ingen venezuelanere burde returneres til Venezuela. Beskyttelse under den internasjonale flyktningkonvensjonen vurderes individuelt, og den vil sannsynligvis gjelde mange menneskerettighetsforkjempere, journalister, fagforeningsaktivister mm. fra Venezuela. Men Amnesty International fraråder retur av alle venezuelanere fordi vi mener det vil bryte med prinsippet om non-refoulment, fordi deres liv, trygghet og frihet kan være truet som følge av massive brudd på menneskerettighetene i landet. Tvangsreturer av venezuelanere har vært gjenstand for debatt både i Norge, USA og andre land.

Slik jobber Amnesty med menneskerettigheter i Venezuela

Etterforsker, dokumenterer og informerer

Amnesty har et team som jobber med å etterforske og dokumentere menneskerettighetsbrudd i Venezuela, som dermed er i jevnlig kontakt med berørte grupper, menneskerettighetsforkjempere og eksperter med god oversikt og kompetanse. I tillegg har vi et kontor i landet med ansatte som jobber for å skape bevissthet og å fremme menneskerettigheter lokalt.

Vi bruker informasjonen vi samler inn til å både jobbe med individuelle saker og skape strukturelle endringer. Særlig har vi prioritert å jobbe for å sikre rettighetene til de som er blitt vilkårlig arrestert, og til mennesker på flukt. Dokumentasjonen gjøres også tilgjengelig for annen internasjonal etterforskning, slik som FNs menneskerettighetsråd, menneskerettighetsrådets granskningskommisjon og Den internasjonale straffedomstolen. Slik kan staten og andre som er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd, bli stilt til ansvar.

Gitt at Norge har vært tilrettelegger for forhandlingene i Venezuela, så har vi samtaler med representanter for norske myndigheter for å presse på for at menneskerettighetene står sentralt i alle forhandlinger. Vi jobber også opp mot mediene for å skape bevissthet i befolkningen.