Beskytt sivile i Iran
Presidenten i Iran har beordret at tilgangen til globalt internett skal gjenopprettes. Det kan imidlertid ta tid før alle i Iran får tilgang igjen.
Amnesty er dypt bekymret for siviles rettigheter i Iran:
- Konflikten med Israel og USA har ført til store sivile tap. Først ble 120 skolebarn drept etter at skolen deres ble truffet i et bombeangrep. Siden har bombene falt over hele Iran. For øyeblikket er det våpenhvile, men den er svært skjør.
- Før krigen startet, ble tusenvis av mennesker slaktet ned av det iranske regimet for å ha protestert mot fattigdom i gatene.
- Det iranske regimet har også strammet jerngrepet om egen befolkning:
- Internett ble stengt ned på ny, noe som gjør det vanskelig å orientere seg om bombeangrep og å søke sikkerhet.
- Titusenvis av iranske fanger – blant dem journalister, demonstranter og menneskerettighetsforkjempere – har blitt avskåret fra omverden. I mange av fengslene er det mangel på mat, vann og medisinsk utstyr.
- Amnesty frykter at regimet vil øke bruken av henrettelser og tortur i fengslene for å skape frykt og hindre intern motstand.
- Internett ble stengt ned på ny, noe som gjør det vanskelig å orientere seg om bombeangrep og å søke sikkerhet.
Nå må vi stå opp for menneskene i Iran og sørge for at det som skjer i landet, blir dokumentert. På den måten kan vi sikre ansvarlighet og rettferdighet.
Amnestys Iran-team jobber på spreng for å avdekke det som skjer. Teamets kapasitet er under press, og de har et økt behov for ressurser, spesielt innen digital etterforskning og påvirkningsarbeid.
Les Amnestys rapport om den fortvilte situasjonen til befolkningen i Iran mellom regimets undertrykkelse og amerikanske angrep.
Med din støtte kan Amnesty
- ruste opp vårt Iran-team, hvor vi blant annet trenger flere spesialister, tolker og lokale etterforskere.
- fortsette å overvåke Israels, USAs og Irans krigføring og samle inn informasjon for å vurdere om det begås brudd på internasjonal rett.
- fortsette å sette søkelyset på hvordan det iranske regimet begår overgrep mot egen befolkning.
Vi vil blant annet utarbeide en rapport som skal gi grunnlag for å straffeforfølge enkelte sivile og militære ledere internasjonalt for forbrytelser mot internasjonal rett.
- forsterke påvirkningsarbeidet vårt opp mot FN og det internasjonale samfunnet, for å presse iranske myndigheter til å få en slutt på straffefriheten og den brutale volden.
arbeide for at iranske ledere holdes ansvarlig internasjonalt for tidligere og pågående forbrytelser mot menneskeheten og andre forbrytelser i henhold til folkeretten
- løfte vitnesbyrdene til den iranske befolkningen, og sikre at et bredt mangfold av stemmer blir hørt.
- gripe inn og stoppe henrettelser av personer som dømmes til døden i Iran. Vi vil også trappe opp arbeidet for mennesker i Iran som utsettes for urettmessig fengsling og tortur.
Uansett hva som skjer med Iran fremover, må vi sikre at menneskerettighetene ikke settes til side.
Uavhengig etterforskning er helt nødvendig for å sikre at forbrytelser mot sivilbefolkningen ikke gjentas, og at de som begår dem, stilles til ansvar.
Hvordan jobber Amnesty med menneskerettigheter i Iran?
Etterforsker og dokumenterer myndighetenes maktmisbruk
Til tross for nedstengningen av internett har Amnesty samlet inn og bekreftet bevis på massedrap og andre menneskerettighetsbrudd.
Amnesty har blant annet
- analysert dusinvis av videoer og fotografier knyttet til protestene som har pågått siden slutten av desember.
- samlet inn tallrike beretninger fra øyenvitner, demonstranter, helsearbeidere, journalister og andre informerte kilder i Iran.
- vært i dialog med menneskerettighetsorganisasjoner, pårørende til ofre, demonstranter som flyktet fra Iran og andre med direkte informasjon om menneskerettighetssituasjonen i landet
Amnesty har også opprettet en hotline for at personer med informasjon om drap og andre menneskerettighetsbrudd under protestene i Iran kan kontakte oss på sikre måter.
Til tross for nedstenging av internett har Amnesty allerede mottatt et stort antall henvendelser, øyenvitneskildringer og audiovisuelle bevis på forbrytelser. Når internettilgangen er gjenopprettet, vil mengden på bevismaterialet som Amnestys etterforskere skal gjennomgå, bli enda mer omfattende.
Bevisene som Amnesty har samlet inn, peker på en koordinert, landsdekkende opptrapping av sikkerhetsstyrkenes ulovlige bruk av dødelig makt mot stort sett fredelige demonstranter og tilskuere.
Legger press på FN og det internasjonale samfunnet for å stanse undertrykkelsen
Sammen legger vi press på FN-organer og enkeltland for å sikre ansvarlighet for forbrytelsene som har blitt begått, få en stopp på straffefriheten og den ekstreme bruken av dødelig vold og kreve rettferdighet for de som har blitt rammet.
Et av Amnestys mål er at tredjeland skal iverksette straffesaker mot sivile og militære iranske ledere under prinsippet om internasjonalt straffansvar. Amnestys etterforskning kan bidra med bevis til slike tiltak.
Hva har skjedd i Iran?
Situasjonen i Iran er kaotisk. Befolkningen er fremdeles i det iranske regimets jerngrep, samtidig som landet har blitt angrepet av Israel og USA.
Konflikten med Israel og USA:
Den 28. februar begynte USA og Israel å angripe flere iranske byer med kampfly og missiler. Dette skjedde etter flere uker med militær oppbygging rundt landet. Angrepene var i hovedsak rettet mot militære mål og politiske ledere, men sivile er også hardt rammet.
Militære operasjoner har spredt seg over hele regionen og involverer nå mer enn 10 land. De har allerede resultert i betydelige tap av sivile liv og ødeleggelse av sivil infrastruktur.
Barneskole og medisinske sentre ble truffet
Et av de sivile målene som ble rammet den 28. februar, var en barneskole i den sørlige byen Minab i Hormozgan-provinsen. Amnesty har verifisert videoer i etterkant av angrepet som rammet skolen. 120 skolebarn ble drept.
Ifølge lederen for Irans medisinske råd har også ti medisinske sentre blitt bombet av de israelske og amerikanske angrepene.
Regimets jerngrep om egen befolkning:
Før konflikten startet i Midtøsten, var Iran preget av store protester mot regimet og fattigdom. Myndighetene slo hardt ned på dette.
Demonstrasjonene startet 28. desember i Teheran som reaksjon på en kollaps av den iranske valutaen som ytterligere har forverret den økonomiske nøden i Iran.
Det som begynte som protester mot feilslått økonomisk politikk og ekstreme prisøkninger, utviklet seg fort til protester over hele landet. Folket strømmet til gatene og tok til orde mot fattigdom, politisk undertrykkelse og Den islamske republikk.
Etter at konflikten mot Israel og USA brøt ut, har iranske myndigheter strammet grepet ytterligere om egen befolkning.
Internett ble stengt ned igjen 28. februar, noe som forhindret millioner av mennesker fra å få tilgang til viktig informasjon om angrepene. Det ble også vanskeligere å kommunisere med kjære i og utenfor landet.
Den væpnede konflikten har også forsterket bekymringene om skjebnen og sikkerheten til fanger over hele Iran, inkludert tusenvis av demonstranter som ble arrestert i forbindelse med opprøret i januar 2026. Disse bekymringene stammer fra rapporter fra menneskerettighetsforkjempere om eksplosjoner i nærheten av fengsler og tidligere erfaringer hvor Iran har stått i eksterne konflikter.