Hun ble voldtatt. Det tok tre år før hun våget å anmelde overgrepet. Så henla politiet anmeldelsen. Deretter avslo staten å gi henne voldsoffererstatning. Voldtektsmannen gikk fri.
Publisert: 27. Mai 2004, kl. 15:29 | Sist oppdatert: 5. Feb 2024, kl. 12:01

Av Ina Tin

- Det verste er å ikke bli trodd, sier Heidi i dag, 13 år etter.

Hvorfor er Amnesty opptatt av skjebnen til et voldtektsoffer som Heidi?

Fordi Heidi er én av mange tusen kvinner som opplever at den norske staten ikke ivaretar deres rettssikkerhet. 80 prosent av alle voldtektsanmeldelser blir henlagt i Norge. Voldtekt er en forbrytelse som sjelden straffes.

Voldtekt er en av de groveste og mest nedverdigende krenkelser et menneske kan utsettes for.

«Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff», heter det i artikkel 3 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Bryter staten menneskerettighetene fordi kvinner blir voldtatt i Norge?

Staten kan holdes ansvarlig for brudd på menneskerettighetene når den systematisk unnlater å forebygge, etterforske og straffe overgrep som enkeltpersoner begår mot andre.

Amnesty kritiserer norske myndigheter for ikke å gjøre nok for å sikre voldtatte kvinners rettigheter. FNs kvinnekomité (CEDAW) er også svært bekymret over at «et ekstremt lavt antall voldtekter resulterer i rettssak og domfellelse, og at politi og påtalemyndigheter henlegger et økende antall slike saker.»

I denne utgaven av AmnestyNytt har vi undersøkt situasjonen for voldtatte i det norske rettsapparatet med utgangspunkt i FNs kritikk. Vi har snakket med alle parter som er involvert i en voldtektssak. Bildet blir bekreftet:

Kvinner som blir voldtatt har ingen reell menneskerettslig beskyttelse i Norge i dag.

Hva gjør norske myndigheter?

Utfordret av Amnesty innrømmer justisministeren at situasjonen er kritikkverdig. Likevel har verken han eller hans regjering satt problemet på dagsorden. Foreløpig er myndighetenes svar: Mer departemental utredning og bedre kompetanse hos politiet.

Vi ser at voldtatte kvinner blir stemoderlig behandlet gjennom hele systemet, fra helsevesen og politi til påtalemyndighet og domstol. Vi ser at rettssikkerheten til den tiltalte gjerningsmannen blir bedre ivaretatt enn rettssikkerheten til voldtektsofferet.

Hvis norske myndigheter skal unngå å bli stilt til ansvar for brudd på grunnleggende rettigheter som mange tusen kvinner utsettes for hvert år, må voldtektsofrenes rettssikkerhet på den politiske dagsorden. Flere statsråder har fått tusenvis av aksjonsbrev fra medlemmer og andre som støtter Amnestys kampanje mot vold mot kvinner.

Det er ingen grunn til å innstille aksjonene.

Ina Tin,

redaktør

Leder, publisert i AmnestyNytt 2004/2


Voldtekt i Norge, les mer her:

Voldtekten | Amnesty International Norge

Anmeldelsen | Amnesty International Norge

Henleggelsen | Amnesty International Norge

NORGE: Voldtatt og henlagt - Truer kvinners helse | Amnesty International Norge

Norge: Voldtatt og henlagt - Anmelde, til hvilken nytte? | Amnesty International Norge

- Kritikken er berettiget, sier Dørum | Amnesty International Norge