- Kritikken er berettiget, sier Dørum

Av Ina Tin

«Gjør mer for voldtektsofre», skrev 3600 SMS-aksjonister til justisminister Odd Einar Dørum. Tirsdag 11. mai overleverte generalsekretær Petter Eide i Amnesty International Norge signaturene til justisministeren som kvitterte med å love aktiv handling.

- Justisministerens løfter er resultatet av den første SMS-aksjonen i kampanjen «Stopp vold mot kvinner», sier Petter Eide.

- Følger han opp i praksis skal vi rose ham, må vi vente for lenge kan han regne med nye aksjoner og krav. Amnesty og våre SMS-aksjonister er ikke døgnfluer, men engasjerte mennesker med lang hukommelse.

Dørum ser Amnestys kampanje mot vold mot kvinner som en konstruktiv provokasjon. Han ber flere anmelde voldtekt og lover til gjengjeld økt kamp både mot henleggelser og lang saksbehandlingstid i rettsapparatet.

Dette er tiltak som kommer frem når AmnestyNytt konfronterer justisministeren med kritikk av voldtattes situasjon i det norske rettsapparatet.

FN kritiserer Norge for ikke å sikre voldtatte kvinners rettigheter godt nok. Organisasjonen ber norske myndigheter kartlegge og analysere årsakene til de mange henleggelsene av voldtektssaker og de få dommene i slike saker.

Er kritikken berettiget, justisminister Odd Einar Dørum?

- Ja, kritikken er berettiget. Det er et faktum at mange anmeldelser henlegges. De som er utsatt for voldtekt opplever en svært utfordrende situasjon. Selv om vi har gjort en del på dette området, erkjenner vi åpent at det er mye ugjort.

Justisdepartementet har ansvaret for å følge opp kritikken fra FN. Bortsett fra et utredningsarbeid i regi av Helsedepartementet, kommer det ikke frem noe konkret for å bedre rettssikkerheten til voldtektsofre verken i departementenes svar til FN, i utredningen om vold i nære relasjoner eller i det som er varslet i handlingsplanen.

- Hvis du ser at det er mye ugjort, hvorfor fremmer du ikke konkrete tiltak for å bedre situasjonen?

- Det blir en gal fremstilling fordi det høres ut som om vi ikke har gjort noe. I år 2000 fikk vi kriminalisering av grov uaktsomhet når det gjelder voldtekt, og skjerpet straffebestemmelsen. Lovmessig er det gjort viktige grep. Men det sentrale er hvordan saker fører frem. Riksadvokaten har kartlagt dette. Kompetansen er gitt videre til politi og påtalemyndighet fordi de må bli flinkere til å håndtere sakene. Dessuten bygges det kompetanse om dette i politiutdanningen og etterutdanningen og gjennom politiets frivillige forum, sier Dørum.

Riksadvokatens undersøkelse av politiets og påtalemyndighetens behandling av voldtektssaker, avdekket en rekke kritikkverdige forhold: I en del saker blir ikke viktige bevis sikret, avhør holder ikke mål, arbeidet er ikke godt nok organisert og saksbehandlingen tar for lang tid. Et rundskriv om behandlingen av voldtektssaker hos politi og påtalemyndighet ble etterlyst. Fire år etter mangler det fremdeles.

- Hvorfor har ikke Riksadvokaten gitt politi og påtalemakt dette hjelpemiddelet?

- Riksadvokaten har sagt at han vil følge utviklingen nøye og iverksette tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Siden temaet er reist vil jeg i min jevnlige dialog med Riksadvokaten spørre ham hvordan han vil følge dette nøye. Jeg er enig i at skriv fra Riksadvokaten ikke bare et viktig, men også et praktisk verdifullt signal.

Justisministeren varsler også at det i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner vil bli foreslått tiltak for å styrke helsetjenestens kompetanse i seksuelle overgrepssaker.

Overlegene ved voldtektsmottaket i Oslo etterlyser akuttmottak for voldtektsofre over hele landet.

- Vil du satse på å bygge opp voldtektsmottak?

- Jeg er ikke helseminister, men jeg vil ta det opp med ham.

- Helseministeren har bedt oss snakke med deg fordi du har det overordnede ansvaret for oppfølgingen overfor FN på dette området.

- Justisdepartementet er ansvarlig for at mennesker blir behandlet skikkelig i justisapparatet. Hvis vi skal ta vår del av ansvaret for de områdene der justis- møter helse- og sosialapparatet i samfunnet, er vi helt avhengige av at sosial og helse stiller opp.

- Voldtektsofre har i dag status som vitner i sin rettssak mot overgriperen. Det pågår en debatt om voldtektsofre bør få flere rettigheter i rettsprosessen. Hva mener du?

- Den debatten er krevende. Vi er opptatt av å styrke bistandsadvokatens rolle og setter nå ned en gruppe som skal se på fornærmedes situasjon, det handler derfor også om voldtektsofre i strafferettspleien. De må styrkes uten at det skal gå på bekostning av de klassiske rettssikkerhetsgarantiene for den tiltalte.

- I Norge vet vi ikke det reelle omfanget av voldtekter fordi vi mangler landsomfattende statistikk. Du er opptatt av å få til bedre tiltak og det handler om ressurser. Er ikke god statistikk viktig?

- Jeg skal ikke avvise at statistikk kan være viktig. Erfaringen fra problemet med stoffmisbruk er likevel at det viktigste er empati og praktiske tiltak.

- Det må fremmes et konkret forslag, vil du ta initiativ til en forekomstundersøkelse?

- Det er jeg ikke beredt til å svare på nå, men jeg vil vurdere det.

- Den menneskerettslige utfordringen som ligger i behandlingen av voldtektssaker, er godt formulert av førstestatsadvokat Morten Eriksen. I saker som omhandler menns vold mot kvinner generelt, og voldtekt spesielt, oppstår det en åpenbar konflikt mellom statens forpliktelser til å sikre rettighetene til den kvinnen som er utsatt for vold og rettighetene til den mannen som står tiltalt for vold eller voldtekt.

- Det er en riktig beskrivelse.

- I dag velger staten systematisk å ivareta rettighetene til den tiltalte voldtektsmannen, på bekostning av rettighetene til den voldtatte kvinnen. Er det akseptabelt menneskerettslig?

- Jeg er enig i at rettssikkerhet er mer enn et individs rettssikkerhet overfor staten, rettssikkerhet er også en borgers rettssikkerhet i forhold til overgrep fra andre borgere. Jeg er også enig i at offeret, og her offeret for seksualisert vold, stiller for svakt i Norge.

- Du vil likevel oppfordre kvinner som har opplevd en voldtekt å anmelde?

- Ja det vil jeg. Jeg tror rett ut sagt ikke at samfunnet kommer noen skritt videre uten at flest mulig gjør det. Da må kontrakten på den andre siden være at samfunnet gjør sitt ytterste for å bli best mulig til å ta vare på det mennesket som anmelder.

Publisert i AmnestyNytt 2004/2

Les også:

Leder: Voldtatt og henlagt | Amnesty International Norge

Voldtekten | Amnesty International Norge

Anmeldelsen | Amnesty International Norge

Henleggelsen | Amnesty International Norge

NORGE: Voldtatt og henlagt - Truer kvinners helse | Amnesty International Norge

Norge: Voldtatt og henlagt - Anmelde, til hvilken nytte? | Amnesty International Norge