Bilde
Just Transition in Sápmi er et samarbeidsprosjekt mellom tre nasjonale Amnesty-seksjoner og den samiske organisasjonen Saami Council/Samerådet. Prosjektet arbeider for å styrke anerkjennelsen og inkluderingen av samenes rettigheter som urfolk i klima- og energipolitikken.

Konsekvensene av klimakrisen intensiveres over hele kloden. I det arktiske området endres klimaet opp opptil fire ganger raskere enn i andre deler av verden.

Et varmere klima truer naturmangfoldet i nord og urfolks, som for eksempel samenes tradisjonelle næringer og kulturgrunnlag. Den arktiske naturen og urfolk som lever i og av den, trues også av økende arealpress, slik som energiproduksjon, tømmerhogst og gruvedrift. Slike nye industriinitiativer forklares og rettferdiggjøres gjennom behovet for et grønt skifte og utfasing av fossil energi.

En rask utfasing av fossile energi er nødvendig, men omstillingen må gjennomføres med respekt for menneskerettighetene. Amnesty Finland, Amnesty Norge , Amnesty Sverige og Samerådet, samarbeider om prosjektet Just Transition in Sápmi. Prosjektet arbeider for styrket anerkjennelse og inkludering av samenes rettigheter som urfolk i klima- og energipolitikken.

Sápmi er det nord-samiske ordet for det samiske bosetningsområdet, som strekker seg over grensene til Finland, Sverige, Norge og Kolahalvøya i Russland.

Samenes rettigheter som urfolk

Rettighetene til samene som urfolk i Norge er fastsatt i den norske grunnloven. Dette betyr at, utover samenes individuelle rettigheter, har samene kollektive rettigheter som et folk, slik som retten til å bevare og utvikle språk, kultur og samfunnsliv. Urfolk har også rett til selvbestemmelse over politiske, sosiale og økonomiske spørsmål.

Et sentralt aspekt av urfolks rett til selvbestemmelse er prinsippet om fritt, forhåndsinformert samtykke (Free, Prior and Informed Consent, FPIC). Det betyr at stater må innhente samenes samtykke før godkjenning og gjennomføring av initiativer som påvirker deres rettigheter.

Klimaendringer og “det grønne skiftet” truer samisk reindrift


Tradisjonell reindrift er en viktig del av samisk kultur og en sentral språk og kulturbærer. Både klimaendringer og naturinngrep som legger beslag på og fragmenterer beiteområder er alvorlige trusler mot samisk kulturs framtid.

Endringer i klima og værforhold er en stor utfordring for samisk reindrift. Reindriften er tilpasset økosystemene og de klimatiske forholdene i nord. Hvis lavbeitene som reinen er avhengige av vinterstid fryser før de beskyttes av et lag med snø, blir det vanskelig for rein å få tilgang til næring. Om værforholdene varierer mellom varme og frost i løpet av vintermånedene, fryser toppsjiktet av snø og gjør det utfordrende for rein å grave etter under snøen.

Om dette skjer, kan reinsdyr være avhengige av supplerende fôring om de ikke skal sulte. Fôring er en økonomisk og praktisk utfordring for reindriftsutøverne, siden reinen beiter på relativt utilgjengelige utmarksområder. I noen reindriftsområder har omfattende skogbruk ført til tap av gammelskog med skjegglav, som også er en sentral kilde til næring for rein om vinteren.

Samene har gjennom århundrer mistet sine tradisjonelle beiteområder på grunn av naturinngrep som infrastruktur, gruvedrift og vannkraft. Arealpresset har økt de siste årene på grunn av det såkalte grønne skiftet. Mange initiativer knyttte til fornybar energi, som vindkraftverk og gruver, planlegges i Sápmi. Nye industrielle initiativer krever nye veier, jernbaner og kraftledninger, som ytterligere fragmenterer beiteområdene. Tapet av det som gjenstå av beiteområder kan gjøre det umulig å drive samsik reindrift i framtiden.

Mineralleting og vindkraft

På svensk side av Sápmi har det grønne skiftet ført til økende interesse for mineralutvinning, og samers beiteområder og flytteveier er under sterkt press. I Gállok i Nord-Sverige har samiske- og miljøaktivister arbeidet mot planene om gruveetablering i mer enn ti år, og Amnesty Sverige har engasjert seg i saken. Planene om en nikkelgruve i Rönnbäck i Västerbotten ble kritisert av FNs rasediskrimineringskomite i 2020 og stanset inntil videre. Det grønne skiftet har også økt interessen for mineralleting på finsk side av Sápmi. I de siste årene har søknader om mineralleting i bl.a. i Käsivarsi-regionen i nordvest-Finland ført til bekymring og motstand.

På norsk side av Sápmi har det grønne skiftet ført til økt utbygging av vindkraft på land. I oktober 2021 avgjorde norsk Høyesterett at vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen-halvøya i Midt-Norge, med til sammen 151 vindturbiner, ikke hadde gyldige konsesjoner fordi de truet samenes rett til kulturutøvelse ihht. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

I løpet av 2023 var det flere store demonstrasjoner i Oslo for å få regjeringen til å stoppe dette pågående menneskerettighetsbruddet. Du kan lese mer om Amnesty Norges engasjement i Fosen-saken her.

Også i reindriftsområder i Nord-Norge planlegges det ytterligere utbygging av vindkraft, bl.a. i forbindelse med den varslede elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest. Et av flere planlagte prosjekter er Davvi vindkraftverk ved det hellige fjellet Rástigáisá i Finnmark, ikke langt fra grensen til Finland.

Prosjektet Just Transition in Sápmi

Amnesty-seksjonene i Finland, Norge og Sverige vil sammen med Saami Council/Samerådet kartlegge økende arealpress i samiske områder knyttet til det grønne skiftet, og faren for menneskerettighetsbrudd i forbindelse med naturinngrep.

Just Transition in Sápmi er et to-årig prosjekt som startet våren 2023. Prosjektet skal fremme bevissthet om og respekt for urfolks rettigheter i den klima- og energipolitiske debatten, og som en del av et rettferdig grønt skifte. Prosjektet vil vurdere statenes implementering av prinsippet om urfolks rett til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC), og anbefale løsninger og gode praksiser for å sikre samers menneskerettigheter.

I løpet av prosjektperioden vil vi innhente informasjon, bidra til opplysning og debatt om temaet, og delta i påvirkningsarbeid.

Kontaktperson

Politisk rådgiver for urfolk, klima og miljø, Aili Keskitalo: [email protected]