Bidro fokuset på VM i Qatar til noen endringer?

Amnesty har dokumentert at migrantarbeidere blir utnyttet på det groveste, og at mange opplever å ende opp med stor gjeld eller yrkesskader. Mange mister livet. Manglende mulighet til å skifte jobb eller organisere seg gjør at man i praksis har veldig liten mulighet til å endre situasjonen. Og dette foregår i stor grad straffefritt.

Det har likevel vært en viss fremgang å spore. Oppsummert, har vi sett følgende:

• Det ble etablert egne velferdsstandarder for VM-arbeidere.
• Det ble innført et elektronisk lønnsbeskyttelsessystem for å kunne spore utbetalinger av lønn, med styrket mulighet til å avdekke lønnstyveri.
• Qatar ratifiserte sentrale menneskerettskonvensjoner.
• FIFA etablerte en menneskerettspolicy.
• Man fjernet kravet om «utreisetillatelse» fra arbeidsgiver, slik at migrantarbeidere kunne forlate landet uten å spørre arbeidsgiver.
• Man fjernet kravet om tillatelse fra arbeidsgiver for å kunne skifte jobb.
• Det ble etablert tvistemekanismer for arbeidskonflikter og et fond for å sikre utbetaling av ubetalte lønninger.
• Man etablerte en ny minstelønn.
• De som jobber i det private hjem, har fått anerkjent flere rettigheter.
• Menneskerettigheter diskuteres nå internt i FIFA.

Hvordan kom disse endringene på plass og fungerer de i praksis?

Qatar og FIFA har vært veldig opptatt av å presentere et bilde av situasjonen i Qatar, som gir inntrykk av at fotballen har bidratt til enorme arbeidslivsreformer i landet. De fremhever også at Qatar er mye mer åpent enn sine naboer. Men, stemmer dette?

Amnesty ønsker ikke å sminke Qatars omdømme. Vår oppgave er å gi en rettferdig fremstilling av situasjonen, basert på hva vi kan dokumentere. Det er viktig å understreke at endringene som har skjedd i Qatar, har vært et resultat av et omfattende press skapt av menneskerettsorganisasjoner, fagorganisasjoner, fotballsupportere og journalister. Fotballmyndighetene kom sent på banen og andre stater har i svært liten grad bidratt.

Etterforskning av menneskerettighetsbrudd i Qatar

Det er en vesensforskjell på Qatar og deres naboer. Det er at Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner har fått tilgang til landet, slik at vi har kunnet dokumentere menneskerettighetsbrudd. Likevel, så viste dette seg å bli en mer krevende oppgave ettersom det internasjonale presset på Qatar økte, og Amnesty ble mer og mer forsiktige med å snakke med ofre for menneskerettighetsbrudd på bakken, fordi det kunne få negative konsekvenser for ofrene. Returnerte migrantarbeidere ble etter hvert en viktigere kilde til informasjon som følge av utviklingen.

FIFA anerkjente menneskerettighetsbrudd mot migrantarbeidere (2013)

Amnesty International sin første rapport etter tildelingen av VM til Qatar, kom 18. november 2013. Under et møte med «International Trade Union Confederation» (ITUC), to dager senere, anerkjennte daværende FIFA-president Sepp Blatter at situasjonen for migrantarbeidere i Qatar er uakseptabel og må endres. Dagen etter kommer en resolusjon fra EU parlamentet om samme tema.

ITUC hadde i 2013 tatt til orde for at FIFA burde ta en ny avstemning om hvem som skulle få lov til å være vertskap i for fotball-VM i 2022.

Velferdsstandarder for VM-arbeidere (2014)

Qatars VM-komite innførte i 2014 egne velferdsstandarder for arbeidere som jobbet direkte på VM-prosjekter. Disse krever at selskaper som skal jobbe med VM-relaterte prosjekter, inkludert fotballstadioner, følger bindene standarder for sine ansatte som har et sterkere vern av rettighetene til de ansatte enn hva qatarsk lov for øvrig krever.

Samme år publiserte Amnesty International og FNs spesialrapportør for migranters rettigheter hver sin rapport, mens Qatar også ble vurdert i FNs menneskerettighetsråd i den såkalte «Universal Periodic Review».

En klage ble fremmet mot Qatar i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Qatar annonserte kort tid etter at sponsorsystemet (også kjent som kafala-systemet) skulle reformeres, uten at en tidslinje ble offentliggjort. Regjeringen iverksatte også et arbeid med et lønnsbeskyttelsessystem.

Mot slutten av året publiserte Amnesty enda en rapport som viste at Qatar ikke hadde tatt tilstrekkelige grep for å beskytte migrantarbeidernes rettigheter.

Qatar implementerer et lønnsbeskyttelsessystem (2015)

Qatar innførte et elektronisk lønnsbeskyttelsessystem som kan spore utbetaling (eller manglende utbetalinger) av lønninger. Dermed kunne staten sanksjonere og svarteliste selskaper som ikke betalte sine ansatte. I 2020 ble sanksjonene styrket, men systemet mangler en effektiv kompensasjonsmekanisme dersom man merker avvik som betyr at migrantarbeidere kan måtte vente i mange måneder på lønn. ILO har også funnet at dette systemet kun merker avvik som tilsvarer en halv månedslønn, noe som betød at man ikke merket når migrantarbeidere ble straffet gjennom trekk av overtidsbetaling.

Qatar hevder, feilaktig, å ha avviklet kafala-systemet (2016)

I starten av året publiserte Amnesty en rapport som viste hvordan migrantarbeidere som bygget et av de to stadionene som ble brukt i semifinalen av VM, ble utsatt for menneskerettighetsbrudd.

Qatar innførte en ny arbeidslov som de hevdet avviklet kafala-systemet, men migrantarbeidere var fortsatt avhengige av en sponsor og kunne ikke skifte jobb eller forlate landet uten arbeidsgivers tillatelse.

Qatar utsettes for en blokade av de øvrige Gulf-landene (2017)

Det oppstår en politisk krise i Gulfen, da Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater (FAE), Bahrain og Egypt bryter diplomatiske relasjoner med Qatar og innfører restriksjoner som rammer økonomi, grenseoverganger og transport. Dette rammet menneskerettighetene til mange mennesker. Blokaden varte helt frem til januar 2021.

Teknisk samarbeidsavtale med ILO (2017)

Qatar vedtar dette året en lov som skal sikre bedre rettigheter til dem som jobber i private hjem. Selv om loven satte grenser på arbeidstiden, stadfestet at man skulle ha daglige pauser og én fridag i uka, i tillegg til betalt ferie, så er den ikke i tråd med internasjonale standarder. En Amnesty-rapport fra 2020 skulle vise at hushjelper fortsatt er blant de mest sårbare i Qatar, og blir tvunget til å jobbe opptil 14-18 timers arbeidsdager, med lite eller ingen fritid. De blir ofte misbrukt verbalt og fysisk, og er underlagt arbeidsgivers totale kontroll, som innebærer at det er vanskelig å skifte jobb eller forlate landet.

Høsten 2017 inngår ILO og Qatar en teknisk samarbeidsavtale, og ILO åpner et kontor i landet året etter. Avtalen innebærer at Qatar skulle påbegynne en serie viktige arbeidslivsreformer, som ville bety endringer for kafala-systemet. Klagen i ILO-systemet mot Qatar stenges.

Qatar vedtar en ny minstelønn på 750 riyaler i måneden (ca. US$206).

FIFA vedtar en menneskerettspolicy (2017)

FIFA vedtar en menneskerettspolicy som anerkjenner at FIFA er forpliktet dem til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som vurderer den menneskerettslige risikoen i sin virksomhet og næringskjede, og at de må ta grep for å redusere eller eliminere risikoen, samt kompensere menneskerettighetsbrudd som de bidrar til eller forårsaker.

Menneskerettslige forpliktelser og endringer i kafala-systemet (2018)

Qatar etablerer nye tvistemekanismer, såkalte «Dispute Resolution Committees» (eller Labour Committees) som skal være hurtiggående rettssystemer for arbeidskonflikter. I 2022 var fortsatt disse særdeles ineffektive, med store backloger og var utilgjengelige for mange migrantarbeidere med rettmessige krav. The Business and Human Rights Resource Centre hadde mellom 2016 og 2022 kartlagt 211 tilfeller av overgrep mot migrantarbeidere, som gjaldt mer enn 24,400 arbeidere, knyttet til manglende utbetaling av lønn.

Senere på våren ratifiserte Qatar de to sentrale menneskerettighetskonvensjonene om henholdsvis Sivile og politiske rettigheter og Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Qatar reserverte seg likevel mot sentrale deler av disse, inkludert retten til å fagorganisere seg.

På høsten avviklet Qatar kravet til en såkalt «utreisetillatelse» (exit permit), som betyr at migrantarbeidere kan forlate landet uten arbeidsgivers tillatelse. Loven gjaldt riktignok ikke, før i 2020, de 174.000 menneskene som jobber i private hjem.

Mot slutten av året ble det også besluttet å etablere et fond som skal sikre utbetaling av ubetalte lønninger (Workers Support and Insurance Fund), dersom man vinner frem i ovenfornevnte tvistemekanismer. Ifølge ILOs rapport fra 2020 hadde dette fondet distribuert US$4,37m til 5,803 arbeidere, og godkjent ytterligere US14,28m til 3,000 andre arbeidere. Tvistemekanismene og dette fondet gir til en viss grad kompensasjon, men er ikke egnet til å dekke det store omfang av historiske menneskerettighetsbrudd. Det dekker primært ubetalte lønninger og sikrer f.eks. ikke kompensasjon for dødsfall. Dessuten er mekanismen utilgjengelig for migranter som har returnert til hjemlandet eller reist videre, og håndterer primært individuelle klager som medfører sen saksgang og stor backlog.

Qatar etablerte også et program, kjent som «Universal reimbursement scheme», som skal sikre at arbeidsgivere kompenserer de som arbeidet under VM-komiteen for rekrutteringsavgiftene. Ifølge VM-komiteen har denne kompensert omtrent 38.000 personer (per mai 2022), som i gjennomsnitt fikk US$703, omtrent halvparten av den gjennomsnittlige rekrutteringsavgiften som tilsvarte US$1,333.

Krisesenter etableres (2019)

Qatars første krisesenter for ofre for overgrep, inkludert for dem som jobber i private hjem, ble etablert. Dette kalles «Human Care Home». De første kvinnene ble tatt imot i 2020.

I et initiativ med ILO, lanserte Arbeidsdepartementet et konsept som tillater migrantarbeidere og ledelsen i enkelte selskaper felles komiteer (joint committees) for å diskutere arbeidskonflikter, mm. Siden lanseringen hevder ILO at 228 arbeidere har blitt valgt til å representere nesten 40,000 arbeidere i 37 selskaper (innenfor transport, bygg, sikkerhet og service). Dette gjelder færre enn 3% av Qatars arbeidsstyrke, ekskluderer de som jobber i private hjem, og er ikke i nærheten av å innfri fagforeningsretten som er forbeholdt qatarske statsborgere.

Nye endringer i kafala-systemet og ny minstelønn (2020)

Hushjelper og andre som jobber i hjemmet ble nå ikke lenger tvunget til å fremvise en utreisetillatelse fra arbeidsgiver for å kunne forlate landet.

Qatar vedtok en ny ikke-diskriminerende minstelønn for migrantarbeidere, som også omfatter dem som jobber i private hjem. Denne er på 1,000 riyaler (ca. US$275) pluss kost og losji (henholdsvis ca. US$83 og US$137) dersom dette ikke dekkes av arbeidsgiver. Denne trådte i kraft i mars 2021 og skulle revideres årlig. Selv om dette er fremgang, er dette en altfor lav lønn som ikke er nok til å dekke leveutgifter, tilbakebetale rekrutteringsutgifter og støtte familien i hjemlandet. Mot slutten av 2022 hadde fortsatt ikke denne lønnen blitt revidert, til tross for høy inflasjon. Amnesty har også dokumentert at migrantarbeidere diskrimineres på bakgrunn av nasjonalitet og rase i form av differensiert lønn.

Den andre sentrale pilaren i kafala-systemet, kravet om arbeidsgivers samtykke for å kunne skifte jobb (non-objection certificate/NOC), ble avviklet. Arbeidsdepartementet hevdet at de hadde «godkjent» 374,378 søknader om skifte av jobb mellom oktober 2020 og august 2022. Vi vet likevel ikke hvor mange som søkte om å skifte jobb, hvor mange som faktisk fikk skiftet jobb eller hvor mange som fikk søknaden sin avvist. Det er heller ikke kjent hvor mange som fikk skiftet jobb fordi de faktisk hadde arbeidsgivers samtykke. Amnesty har nemlig dokumentert at flere arbeidsgivere i Qatar fortsatt krevde samtykke fra arbeidsgiveren man søkte å forlate, og at mange arbeidsgivere kun tillot sine ansatte å slutte mot skyhøye summer. Noen arbeidsgivere fortsatte også å anmelde ansatte som ville forlate dem for «absconding» (i praksis å stikke av fra jobben) som er en kriminell handling ifølge qatarsk straffelov, eller kansellere visumet deres, som betyr risiko for å bli deportert.

Norges fotballforbund stemmer mot boikott av VM i Qatar (2021)

The Guardian publiserte en artikkel som hevder at minst 6.500 migrantarbeidere fra fem land har dødd i Qatar siden landet ble tildelt VM. Dette vises gjennom dokumentasjon fra myndighetene i India, Bangladesh, Nepal, Sri Lanka og Pakistan. Artikkelen hevdet ikke at alle dødsfallene var arbeidsrelaterte, men skapte naturligvis en enorm debatt internasjonalt.

FIFA og VM-komiteen hevder at det kun forekom 37 dødsfall knyttet til VM, og at kun 3 av disse var arbeidsrelaterte. Qatar hevdet videre at 15.021 ikke-qatarske statsborgere døde i landet mellom 2010-2019 (alle årsaker), og Qatar hevdet rett før VM at 414 migrantarbeidere mistet livet som følge av arbeidsrelaterte årsaker i Qatar mellom 2014-2020 (kun 3 av disse mener Qatar er knyttet til VM). Amnesty viser i en rapport i 2022 at dødsfallene ikke etterforskes skikkelig, og at man ikke vet hvor mange som har dødd som følge av arbeidsrelaterte årsaker, men at det er grunn til å tro at tallet er høyt.

I mai, 2021 tok Qatar nye grep for å beskytte arbeidere fra hetestress, som mange mistenker er årsaken til mange av dødsfallene. Arbeidsgivere må nå gjennomføre risikovurderinger knyttet til hetestress, gjennomføre helsesjekker, tilby utstyr som beskytter mot varmen og det er forbudt med utendørs arbeid i solen mellom 10-15:30 fra 1. juni til 15. september, i tillegg til at man må stanse arbeidet dersom det blir for varmt.

Norges fotballforbund så seg nødt til å gjennomføre et ekstraordinært fotballting hvor tok stilling til boikott av VM i Qatar, som mange norske fotballsupportere tok til orde for. NFF besluttet at de ikke skal boikotte, men ble enige om 26 tiltak som forbundet skal jobbe med for å sikre at fotballen tar et større menneskerettslig ansvar og å påvirke situasjonen i Qatar.

Det norske fotballandslaget gjennomførte offentlige menneskerettsmarkeringer under alle kvalifiseringskampene til VM i Qatar. Tyskland, Nederland og Danmark var blant landslagene som også markerte seg.

NFF krever kompensasjon til migrantarbeiderne (2022)

Amnesty publiserte en rapport omtrent et halvt år før VM som viser at sikkerhetsvakter fortsatt ble utsatt for tvangsarbeid, måtte jobbe ekstremt lange dager uten hvile, ble frarøvet betaling for overtidsarbeid, ble diskriminert på bakgrunn av nasjonalitet og rase, og jobbet under potensielt farlige arbeidsforhold.

Sammen med andre menneskerettighetsorganisasjoner, fagorganisasjoner og supportergrupper tok Amnesty til orde for at FIFA og Qatar må etablere et helhetlig kompensasjonsprogram som skal identifisere hvem som har et rettmessig krav på kompensasjon for menneskerettighetsbrudd. Dette skal gjelde fra Qatar ble tildelt VM og frem til mesterskapet.

Under FIFA-kongressen i Qatar, talte Lise Klaveness, den nye presidenten i NFF, og rettet kritikk mot FIFA og krevde kompensasjon til migrantarbeiderne. Talen vakte internasjonal oppsikt. Gjennom året tar forbundene i Tyskland, Nederland, England, Danmark, Frankrike og USA til orde for etableringen av et kompensasjonsfond.

En spørreundersøkelse gjennomført i 15 land, i regi av Amnesty, viste at 73% av de spurte ønsker at migrantarbeiderne skal kompenseres for menneskerettighetsbruddene. VM-sponsorer som Adidas, Budweiser, Coca-Cola og McDonald’s støttet kravet.

NFF får gjennomslag på FIFA-kongressen (2023)

Amnesty International og Avaaz leverer over 1 million underskrifter fra mennesker som krever at FIFA og Qatar skal kompensere migrantarbeiderne for menneskerettighetsbruddene i Qatar.

På FIFA-kongressen i Rwanda deltar det 211 fotball forbund. Kun ett av disse fremmer et forslag. Det kommer fra NFF, som krevde at FIFA skulle granske hvorvidt de etterlever forpliktelsene i egen menneskerettspolicy, som blant annet stadfester at FIFA må kompensere for menneskerettighetsbrudd de bidrar til eller forårsaker. FIFA annonserte at de vil iverksette en granskning, og at det skal publiseres en rapport som redegjør for hvorvidt FIFA etterlever sine forpliktelser eller ikke.

Amnesty International sier bestemt at dette ikke må bli en diskusjon om hvorvidt migrantarbeiderne skal kompenseres, men om når, hvordan og hvor mye.