Protokoll fra styremøte 2.nov 2023

Publisert: 17. Jan 2024, kl. 10:46 | Sist oppdatert: 17. Jan 2024, kl. 10:50

AMNESTY INTERNATIONAL NORGE

Protokoll fra styremøte torsdag 02.11.2023 i Amnesty International i Norge

Tidsrom: 16:00-20:00

Sted: Henrik Ibsens gate 48

Til stede fra styret:

Fysisk: Thea Schjødt, Tor Kåpvik, Viktor Matre, Stine Kullerud Melby, Kjell Johnsen,

Digitalt: Ivar Dale, Arne Wilhelm Theodorsen, Anette Bonnevie Wollebæk, Juni Emilie Baardvik

Forfall: Maryam Iqbal Tahir

Observatør: Laila Derraz

Til stede fra sekretariatet: Ingvild Gjone Lyberg, Bjarte Økland, Jørgen Lindbäck-Larsen (tom. SAK 76/2023), Alexandra Salfatte Larsen

Protokoll styremøte i Amnesty International i Norge 2.november 2023

SAK 66/2023 Dagsorden V
Sakspapir fra generalsekretæren

Styreleder informerer styret om at det i forkant av styremøtet har blitt meldt inn en sak til eventuelt, og foreslår at saken «Amnestyprisen – styrets representant» legges til dagsorden under SAK 80/2023 Eventuelt.

Vedtak: Styret vedtar forslag til dagsorden og legger til saken «Amnestyprisen – styrets representant» under SAK 80/2023.

SAK 67/2023 Kommende styresaker O Sakspapir fra generalsekretæren

Vedtak: Styret tar kommende styresaker til orientering.


SAK 68/2023 Generalsekretærens orientering O
Muntlig orientering fra generalsekretæren

Assisterende generalsekretær, Ingvild Gjone Lyberg, orienterer styret om at sekretariatet har vært særlig preget av flytteprosessen til nye kontorlokaler de siste ukene. Det gjenstår fremdeles noe ferdigstilling av selve bygget, men dette vil komme på plass etter hvert. Særlig informeres styret om at det gjenstår ferdigstilling av universell utforming i lokalene.

Siden 7.oktober har også arbeid og organisering knyttet til situasjonen i Israel/OPT opptatt deler av sekretariatet spesielt. AI Norge har i den anledning ledet en markering i Oslo under overskriften «Stans drap på sivile», i samarbeid med seks andre organisasjoner. Tilbakemeldingen på markeringen har overordnet sett vært positivt, med sterkt engasjement blant de som deltok på markeringen.

Det er blitt opprettet en underskriftsaksjon hvor Amnesty krever umiddelbar våpenhvile, denne har på nåværende tidspunkt samlet inn over 82.000 signaturer. AI Norge har også i denne perioden samlet inn 1.9 mil kr til Be There-prosjektet, som er Amnesty Internationals krisearbeid.

Det er merkbart at konflikten også preger organisasjonen som en helhet, med ansatte og kolleger med tilknytning til begge involverte parter. Det merkes også blant de ansatte i det norske sekretariatet at dette har vært et tungt år med flere tunge saker som Iran, Ukraina, og nå Israel/OPT.

I det internasjonale sekretariatet styres det nå mot en Global Day of Action den 11.november. Den siste tiden har AI Norge særlig ytret sin bekymring knyttet til struping av midler til både israelske og palestinske sivilsamfunns- og menneskerettsorganisasjoner.

Tidligere i november ble fredsprisen tildelt den iranske menneskerettsforkjemperen Narges Mohammadi. Amnesty International har i flere år jobbet for saken til Mohammadi, og har også ved flere anledninger, inkludert i år, foreslått Mohammadi som en kandidat for fredsprisen.

Det har blitt nedsatt en prosjektgruppe i sekretariatet i forbindelse med fredsprisen og utdelingen til Mohammadi. Denne prosjektgruppen vil også fortsette det overordnede Iran-arbeidet som ble igangsatt etter drapet på Jina Masha Amini i september i fjor. I forlengelsen av fredsprisen til Mohammadi, vil det også lanseres ett nytt sms- tilbud, foreløpig under arbeidstittelen Amnesty Varsel. Dette arbeidet vil også ha stort fokus i sekretariatet i tiden fremover,

Årets Skriv for Liv-kampanje startet den 1.november og AI Norge har inkludert Mohammadi som en av fem Skriv For Liv-kandidater.

I helgen har det vært organisert flere regionmøter, i henholdsvis Tromsø, Trondheim og Oslo. Videre orientering fra regionmøtene tas opp under SAK 78/2023 «Styrets orientering».

Kampanjen «Psykisk helse i norske fengsler» går nå inn for landing, Til tross for at kampanjeperioden rundes av, vil arbeidet med tematikken fortsette som en integrert del av AI Norges politiske arbeid.

Den 3.november lanserer vi «Stillhet sårer», en ny holdningskampanje med tilhørende verktøy. Dette er et resultat av samarbeid mellom AI Norge, Norges Institusjon for Menneskerettigheter og Catalysts. Kampanjen vil frontes av flere kjente fjes, deriblant Mushaga Bankenga, og vil profileres bredt, blant annet på ClearChannel sine digitale skjermer i Oslo.

Vedtak: Styret tar generalsekretærens orientering til orientering.

SAK 69/2023 Kvartalsrapport – tredje kvartal 2023 O
Sakspapir fra generalsekretæren

Assisterende generalsekretær innleder med å orientere styret om at sekretariatet nå jobber målrettet med de planene som er satt for året. Det siste året – og kvartalet som sådan - har vært særlig preget av saker hvor vi kjapt har snudd oss rundt og startet å jobbe med dem. Men som styret tidligere har blitt orientert om, har vi, nytt for året, laget en rigg for denne typen organisering i sekretariatet under «Verden skjer». Vi opplever gode resultater med denne typen organisering.

Styreleder trekker særlig frem gode resultater på antall personer nådd med MRU, samt gode resultater med tanke på interessenter på arv og testament. Assisterende generalsekretær forklarer at KPIen for arv og testament måler antall personer som har møtt opp på de Arv og Testament-møter som Amnesty har arrangert selv. Hun sier videre at vi skal trolig oppjustere målsettingen for denne KPien for neste år, gitt overoppfyllelsen av den for gjeldende år.

Styreleder stiller videre et par spørsmål om nedgangen i resultat på noen av kjennskaps-KPIene under «Posisjon og Identitet i befolkningen», og hvorvidt man vet hva nedgangen i resultat skyldes. Assisterende generalsekretær svarer at dette i all hovedsak skyldes uvanlig god pressedekning og profilering for 2022, og at resultatene for 2023 trolig er mer et «normalår». Det presiseres videre at å rapportere disse måltallene kvartalsvis kan være noe misvisende og at det kan være mer hensiktsmessig å se på resultatene per år. Når det gjelder en liten nedgang på KPIen som handler om «Positiv holdning til å støtte Amnesty økonomisk» antar vi nå å se effekten av dyrtid.

Vedtak: Styret tar tredje kvartalsrapport til orientering

SAK 70/2023 Status økonomi per september 2023 O
Sakspapir fra generalsekretæren

Økonomi- og administrasjonssjef Bjarte Økland orienterer styret om status på økonomi for AI Norge per september 2023. Styret vil se at hovedlinjene i all hovedsak vil være relativt like som ved forrige statusoppdatering på forrige styremøte;

  • Inntektssiden i tråd med status fra forrige styremøte
  • Kostnadssiden preges av nye prosjekter.
  • Prognosen viser et stort underskudd for året.

Inntektssiden viser at AI Norge foreløpig ligger over budsjett, dette skyldes i all hovedsak prisøkningen på sms-aksjonen. Medlemsinntektene er på en nedadgående kurve på grunn av lav betalingsgrad hos nye medlemmer. Status per september viser også at næringslivsinntektene er lavere enn budsjettert, dette skyldes utsettelse av innflytting til nye kontorlokaler. Ellers er det mindre avvik fra budsjett.

Kostnadssiden viser at AI Norge ligger 3 mill. kr over budsjett, i tillegg til 5,4 mill. kr som ligger utenfor ordinært budsjett. Under lønn og personalkostnader skyldes økte kostnader i forhold til budsjett, særlig innleie av ressurser på økonomi samt et overforbruk knyttet til pensjoner som følge av et høyt lønnsoppgjør for 2023.

Resultatet hittil i år er på -13,8 mill. kr, mot budsjett på -6,6 mill. kr. Budsjettert årsresultat før nye prosjekter er på -0,3 mill. kr. Innbetaling av mva.-refusjoner skjer i desember. 

Prognosen resultat for 2.kvartal var på -7,7 mill. kr. Resultateffekten av utkjøp Grensen 3 er anslått til 10,0 mill. kr. Prognose pr 3.kvartal blir dermed på -17,7 mill. kr.

Øvrige faktorer:

  • Det foreligger et arveoppgjør som potensielt kan endre endelig resultat for 2023.
  • Nedskrivning av inventar og utsmykning av Grensen 3 vil ikke endre resultat dramatisk, men vil påvirke endelig resultat noe.
  • Ellers ikke mye forandringer fra sist

Et styremedlem stiller spørsmål om at rapporten viser negative tall for innbetaling til det internasjonale sekretariatet. Økonomi - og administrasjonssjefen svarer at dette skyldes periodisering.

Et av styremedlemmene stiller spørsmål om det er besluttet endelig dato for utkjøp av Grensen 3. Økonomi- og administrasjonssjefen svarer at dette vil skje i løpet av november.

Vedtak: Styret tar saken til orientering

SAK 71/2023 Endring av grunnlag for beregning av reservefond V
Sakspapir fra generalsekretæren

Presentasjon ved økonomi- og administrasjonssjef Bjarte Økland.

AI Norges reserver skal som en hovedregel være mellom 25 og 40 prosent av AI Norges årsinntekter. I disse reservene ligger også seksjonens kontingentforpliktelser til den internasjonale bevegelsen.

Reservene er delt i to og ved årsskiftet 22/23 var fordeling følgende.

  • Sikringsfondet: 40 mill. kr
  • Prosjektfondet: 30,2 mill. kr

Sekretariatet foreslår denne endringen nå da hovedtrekkene i reservepolicyen ble fastlagt i 2005, og er ikke nødvendigvis i tråd med behovene slik situasjonen nå er. Handlingsrommet til AI Norge vil sannsynligvis bli trangere i årene som kommer, og det er i den anledning nødvendig å se på om det er fornuftig å opprettholde kravene til avsetning av reserver.

AI Norge avgir nå 62,5 % av nye inntekter til det internasjonale sekretariatet. Dette vil etter all sannsynlighet endres til 67,5% i løpet av kommende år. Samtidig som vi må avsette 25 % av inntekter til sikringsfondet. Dette resulterer i mindre tilgjengelige midler til menneskerettighetsarbeid i Norge.

Hva er endret i forslaget:

  • Endret definisjon på hva som skal dekkes av reservene. Tatt bort kontingent til det internasjonale sekretariatet.
  • Endret beregningsmetodikken for utredning av reservene. Tatt ut kontingent som en del av det som skal inngå i reservene.
  • Endret noe språkbruk

I eksisterende retningslinjer for reservefond er det fastsatt at vi blant annet skal holde reserver for å kunne betale kontingent til det internasjonale sekretariatet. I en krise vil fokus være å håndtere de forpliktelser vi har til den daglige driften, særlig knyttet til de ansatte, samt eventuelle kostnader for å håndtere krisen som sådan. Alle kostnader som kan unngås eller utsettes, vil bli nedprioritert. Kontingent vil være av de forpliktelser vi har som kan utsettes.

AI Norge har satt av reserverer for å kunne betale kontingent til det internasjonale sekretariatet, i tillegg til at det internasjonale sekretariatet har satt av midler for å dekke opp for seksjoner som ikke kan betale sine kontingenter. Dermed sikrer vi oss i begge ender – noe som kan ansees som dårlig bruk av ressurser. Den siste risikovurderingen til det internasjonale sekretariatet, viser at de nå ligger langt over maksimum beløp de bør ha i reserver.

Et styremedlem stiller spørsmål om det er slik at om man går i underskudd må betale kontingent. Sekretariatet svarte her at erfaringen er at seksjoner som havner i økonomisk krise får utsettelse av betaling av kontingent, eller at de også slipper å betale.

Revisors kommentar: Revisor ble forelagt utkast til denne styresaken for kommentar. De har ikke noen hatt noen kommentar utover at «…AI Norge til enhver tid plikter å ha en forsvarlig egenkapital, samt at endringen ikke medfører brudd på eventuelle vedtekter».

Krav til forsvarlig egenkapital er ikke omtalt i AI Norges vedtekter. Hva som er en forsvarlig egenkapital er det ikke lett å finne noe god definisjon på. Dette vil være opp til styret å vurdere.

Amnestys Global Reserves Policy angir heller ikke et konkret nivå. Når dette har vært diskutert i internasjonale økonomimøter er det gjennomgående tilbakemelding fra andre Amnesty -seksjoner at det er ønskelig med reserver som tilsvarer 3 måneders drift.

Styremedlem stiller spørsmål om reservene burde dekke mer enn 3 måneders drift, for eksempel 6 måneders drift. Økonomi- og administrasjonssjefen svarer at det vil være forskjellige hensyn her. På noen områder vil vi kunne kutte kostnader umiddelbart, mens på andre områder har vi mer langsiktige forpliktelser, for eksempel lønninger til ansatte. AI Norges risikobilde peker heller ikke mot noe bråstopp.

Sikringsfondet er nå på 40 mill. kr. Kravet ved et vedtak iht. anbefaling vil være under 30 mill. kr. Styret har 2 alternativer med tanke på hvordan reservene skal fordeles når deler av Sikringsfondet kan frigjøres:

  • Sette sikringsfondet ned til nytt krav, og overføre midlene til Prosjektfondet.
  • Holde sikringsfondet på nåværende nivå, inntil nytt krav krever en økning.

Et styremedlem gir innspill om at gitt utbetalingen som kommer i forbindelse med utkjøp av kontrakt for Grensen 3, som vil binde opp Prosjektfondet, virker det første alternativet å være det mest hensiktsmessige.

Vedtak: Styret vedtar oppdaterte “Retningslinjer for bruk av AI Norges reservefond” som foreslått

SAK 72/2023 Fundraisingsplan O
Sakspapir fra generalsekretæren

Markedssjef Jørgen Lindbäck-Larsen presenterer fundraisingsplanen for styret.

I markedsavdelingen merkes det nå et behov for en oppdatert plan med noen nødvendige justeringer for å komme i havn med målsetninger som er satt i henhold til AI Norges strategi for 2022-2030.

Den forelagte fundraisingsplanen vil ikke medføre radikale endringer fra eksisterende strategi, men inkluderer nødvendige grep, gitt endringer i giver-markedet som vi nå har sett en stund.

AI Norges strategi 2022-2030 formulerer følgende: AI Norge skal vokse til over 200 mill. innen 2030. I strategien er behovet for diversifisering i markedet formulert, og denne forståelsen er fremdeles utgangspunktet det jobbes ut ifra.

Markedssjefen orienterer styret om hvordan situasjonen i markedet ser ut nå:

Vi ser et marked på individuelle givere som nå flater ut. Face2Face-vervingen går tregere og blir dyrere. Samtidig opplever vi at vi mottar flere enkeltdonasjoner, gjerne i forbindelse med enkelte saker. Det er også betydelig vekst på arv og testament, hvilket er gode tendenser, men det er viktig å poengtere at fundamentet for AI Norge på inntektssiden, nå er i endring. Dersom Face2Face investeringen forsetter på samme nivå, vil vi se en endring i gevinst ved denne modellen.

Der vi foreløpig ser en økning, er i forpliktet beløp hos våre månedlige givere. Dette er et resultat av TM-avdelingens arbeid, som følger opp eksisterende medlemmer og ber dem oppgradere det månedlige beløpet.

Nye satsninger på markedssiden vil kreve noe tid før vi ser resultat, men analysen er at vi vil kunne se gode resultater på linje med en eventuell investering i Face2Face.

Forutsetninger:

De økonomiske nedgangstidene vedvarer, for første gang ser vi en mulig reell konsekvens av dyrtid. Det forutsettes at det opprettholdes et visst nivå av direkte verving, men en nedskalering på volum.

Det stilles spørsmål fra et styremedlem om det er vurdert å søke midler fra instanser som LNU, og om det er tenkt at også grupper kan søke midler fra for eksempel LNU. Markedssjefen svarer at det vil variere, avhengig av prosjekt, hvor man eventuelt vil søke midler fra. Den nasjonale og globale menneskerettsundervisningen, samt mye av aktiviteten som skjer på ungdom og student-siden, vil kunne kvalifisere til å kunne søke på midler fra for eksempel LNU.

Et styremedlem stiller spørsmål om den veksten som legges til grunn i prognosen viser til en vekst fra næringslivsaktører, eller om dette i all hovedsak skyldes gaven fra Fredensborg. Markedssjefen svarer at inntektsføring av 12 måneder husleie ligger inne og at dette utgjør en betydelig andel, men at det også er lagt inn ambisjoner om øvrig vekst.

Styret takket for presentasjon av planen, og berømmet hvordan det arbeides med diversifisering av inntekter i en tøff markedssituasjon.

Vedtak: Styret tar planen til orientering

SAK 73/2023 Ramme for handlingsplan og budsjett O
Sakspapir fra generalsekretæren

Det har vært jobbet intensivt i sekretariatet med planer for neste år. Den mer detaljerte handlingsplan vil legges frem for styret i desember-møtet. Nytt for i år vil være at vi planlegger for en tre-årsperiode, fremfor en ettårig plan, som tidligere.

Vedtak: Styret tar rammen for handlingsplan til orientering og ber generalsekretæren presentere en detaljert handlingsplan, bygget på denne rammen, i styremøtet i desember.

SAK 74/2023 Postkodelotteriet V Sakspapir fra generalsekretæren

AI Norge har blitt forespurt av Postkodelotteriet å være en av flere organisasjoner som kan bli valgt ut til å være mottaker av overskuddet fra Postkodelotteriet i ny lisensperiode som starter i 2027.

Det er i den anledning en sannsynlighet for at antallet lotterier som har lisens, endres fra fem til tre i 2027. AI Norge har derfor blitt forespurt om å undertegne et letter of intent, hvor forpliktelsen er å være en del av de forespurte organisasjonene, og delta i et eventuelt lobbyløp i samarbeid med Postkodelotteriet, for å sikre en ny lisensperiode for Postkodelotteriet – samt se på eventuelle muligheter for økning i omsettingstaket for lotterier som faller utenfor Norsk Tipping.

Postkodelotteriet er vurdert som en av de minst vanedannende med tanke på risiko for spillavhengighet. Både AI UK, AI Sverige og AI Nederland har inntekter fra samme lotteri. I fjor mottok WWF og SOS Barnebyer inntekter på 50 mill. kr hver av Postkodelotteriet.

Et styremedlem stiller spørsmål om hvilken kjennskap vi har til stiftelsen som står bak lotteriet, og hvor mye av overskuddet som eventuelt tas ut i utbytte.. Et styremedlem gir innspill om at Postkodelotteriet eies av Nova media som er en nonprofitt.

Styreleder stiller et spørsmål om hva et eventuelt samarbeid og lobbyløp vil innebære for sekretariatet med tanke på ressurser. Markedssjefen svarer at det sannsynligvis vil innebære et samarbeid først og fremst mellom organisasjonene som er med i Postkodelotteriet og at dette vil også avhenge av hva det endelige omsetningstaket blir, da et eventuelt høyere omsetningstak vil gi anledning for flere organisasjoner å dele overskuddet. Markedssjefen svarer videre at det blir organisasjonene som går sammen som vil styre hva et lobbyløp vil innebære, og at AI Norge på denne måten også kan være med å påvirke hva det vil kreve av sekretariatet.

Det gis innspill fra et styremedlem om hvorvidt AI Norge, som en menneskerettighetsorganisasjon, skal motta midler fra en virksomhet som potensielt kan bidra til spillavhengighet.

Spørsmål fra styremedlem om de andre seksjonene som har erfaring med å motta midler fra lotteriet, har vært med på samme type lobbyvirksomhet, eller om dette skyldes den norske enerettsmodellen. Markedssjefen svarer at dette skyldes den norske modellen.

Styreleder gir innspill om at styret overordnet er positiv, men ber sekretariatet vurdere omdømmerisiko med tanke på deltakelse i et eventuelt lobbyløp.

Vedtak: Styret tillater generalsekretæren å undertegne Letter of Intent og jobbe for at Amnesty i Norge blir en av lisenseierne i en framtidig fornyelse av Postkodelotteriets lisens.

SAK 75/2023 Utkast til aktivismestrategi O
Sakspapir fra generalsekretæren

Assisterende generalsekretær Ingvild Gjone Lyberg gir en kort introduksjon til styret. Dette er første gang det har blitt utarbeidet en helhetlig aktivismestrategi og hvor man har også har innarbeidet den internasjonale ungdomsstrategien for aktivisme.

Hovedlinjene vil være:

  • at AIN skal jobbe rundt eksisterende strukturer, som Amnesty-gruppene, men at det merkes endringer også i dette segmentet, som åpner opp for mulighet om å jobbe på flere måter, for eksempel gjennom community organising.
  • I strategien åpnes det opp for en større medvirkning fra aktivistene opp mot organisasjonen, noe som også vil kreve noe kultur-endringer i organisasjonen
  • Mobilisering gjennom alarmknapp-nettverket
  • Mobilitet i organisasjonen – strategien legger opp til at organisasjonen skal legge til rette for at man i større grad fanger opp aktivister som beveger seg videre til nye faser i livet – bygger på livsløpsmedlemskap.

Da strategien ble ettersendt til styret, bes styret om å sende innspill helst innen mandag, men prosjektgruppen som jobber med strategien vil også kunne ta imot innspill fra styret løpende.

Det gis innspill fra et styremedlem om at det savnes noe i strategien om regionskontorenes betydning for aktivismen – i hvilken grad skal regionskontorene være en motor for å bygge lokal aktivisme?

Innspill fra styremedlem om det når et medlem slutter, kan ligge noen rutiner som kan fange opp grunner til at folk slutter – tilsvarende et exit-intervju.

Det stilles spørsmål fra et styremedlem om hva strategien tilbyr til de aktivistene som engasjerer seg for menneskerettighetene på generell basis, og ikke nødvendigvis kun for enkeltsaker. Assisterende generalsekretær svarer at dette skal være fanget opp i intensjonen i strategien, men i større grad kan tydeliggjøres i ordlyden.

Det gis innspill fra et styremedlem om kommunikasjonen rundt hvordan grupper kan søke midler og finansiering i henhold til eksisterende retningslinjer for AI Norge. Her er det sannsynligvis et urealisert potensial. Et av styremedlemmene som deltok på workshop ifm. utarbeidelse av strategien svarer at det har vært diskutert, og at det er tiltenkt særlig opplæring av økonomiansvarlige i grupper.

Et styremedlem mottok innspill på et regionmøte fra et medlem, om at det er ønskelig fra medlemmer med kursing i å representere Amnesty utad, for eksempel i situasjoner der frivillige står på stand og får spørsmål fra publikum.

Vedtak: Styret tar utkastet til aktivismestrategi til orientering

SAK 76/2023 Oppdatert mangfold og inkluderingsstrategi O
Sakspapir fra generalsekretæren

Styret gir tilbakemelding om at den oppdaterte mangfold- og inkluderingsstrategien er i tråd med de innspillene som ble gitt ang styrets del av strategien, på styreseminaret i september.

Strategien krever en del tiltak fra styret og disse planene må legges til eksisterende årshjul for styret, og under kommende styresaker. Planer for fadderordning i styret, må også sees nærmere på.

Vedtak: Styret tar den oppdaterte mangfolds- og inkluderingsstrategien til orientering

SAK 77/2023 Gjennomgang av styrende dokumenter – utkast til oppdatert instruks for valgkomiteen O
Sakspapir fra Organisasjonsutvalget

Leder for organisasjonsutvalget orienterer styret om at utkast til oppdatert instruks for valgkomiteen legges frem for styret for å orientere om foreløpige forslag til endring, samt få innspill til de eventuelle endringsforslagene som foreligger.

Et styremedlem gir innspill om at prgf 5 i AI Norges vedtekter må sees i sammenheng med prgf 1 valgkomiteens instruks.

Vedtak: Styret tar saken til orientering.

SAK 78/2023 Styrets orientering O
Sakspapir fra generalsekretæren

Styremedlem Ivar Dale deltok på regionmøte i Tromsø i helgen. Flere aktivister kom langveisfra for å delta på Region Nords regionmøte. Medlemmene ble hørt i forbindelse med et eventuelt forslag om å fjerne arbeidsgrupper i forretningsorden for Landsmøtet. Det var noe motstand blant medlemmene på dette. Noe blandet tilbakemelding ang en eventuell eksklusjonsmulighet. Det ble også gitt innspill om at det er ønsket mer kursing for medlemmer som står på stand og representerer Amnesty. Det ble også gitt innspill til styremedlemmet om det kunne gjøres en vurdering i sekretariatet om hvorvidt økte kostnader for utenlandsstudenter, utenfor EØS, strider med menneskerettighetene.

Styremedlem Kjell Johnsen var i Trondheim på regionmøte hos Region Midt. Her var det noe lav deltagelse, men Namsos-gruppen var særlig godt representert. Fra medlemmene ble det gitt tilbakemelding om at en del av de strategiene og/eller dokumentene som produseres i Amnesty består av noe tungt språk. Det ble gitt innspill om noe skepsis ved å fjerne arbeidsgrupper fra forretningsorden. Når det gjaldt mulighet for eksklusjon av medlemmer ble det gitt innspill om at dette fremsto noe vanskelig.

Styremedlem Stine Kullerud Melby var i Oslo på Region Øst sitt regionmøte. Solidaritetsmarkeringen som var falt i samme tidsrom som regionmøtet, ble satt inn i regionmøtets program. Men det satt noe demper for videre program for regionmøtet. Det ble gitt tilbakemelding fra noen medlemmer om at AI Norge bruker en del engelske begreper, som for eksempel «alumni» og «community organising». Diskusjonen om mulighet for eksklusjon skapte mye engasjement, og det ble stilt spørsmål om hva en eventuell grense for hva som kan medføre ekskludering som resultat, skal være - samt hvor lenge eksklusjonen skal vare. I forbindelse med arbeidsgrupper var medlemmene generelt positive til mindre bruk av arbeidsgrupper og i flere diskusjoner i plenum, og at ordstyrerne i større grad burde styre diskusjonen.

Det var også et stort flertall for fysiske landsmøter med utgangspunkt i tilgjengelighet via kollektiv-transport.

Styreleder takker styret for kjapp tilbakemelding i forbindelse med det internasjonale styrets innspill angående krav om våpenhvile i Gaza.


SAK 79/2023 Eventuelt
Amnestypris

En representant fra styret velges:

Styremedlemmer Stine Kullerud Melby og Ivar Dale velges som styrets representanter i juryen for Amnestyprisen 2024.


SAK 80/2023 Styrets alenetid