Om å møte en dødsdømt mann
Dødsstraffmotstander og nyansatt kommunikasjonsdirektør i TVNorge, Svein Tore Bergestuen, har møtt en rekke dødsdømte fanger i løpet av sin journalist- og aktivistkarriere. I boka "Akkurat nå" skriver han om flere av dem.
Publisert:
18. aug 2010, kl. 11:49
|
Sist oppdatert:
23. Feb 2015, kl. 10:42
Det er tre år siden den tidligere Amnesty-aktivisten fra Jevnaker spaserte inn porten i distriktsfengselet i Dallas, Texas. På den andre siden av glassvinduet i besøksseksjonen, med telefonrøret i hånden, satt en dødsdømt bestefar med grå striper i håret og et smil om munnen.
- Thomas var bare opptatt av å holde humøret oppe. Han hadde håp, men samtidig var han realist, og regnet ikke med å være i live fire, fem år seinere, sier Bergestuen.
Thomas Miller-El ble dømt til døden for å ha ranet og tatt livet av en hotellansatt utenfor Dallas i 1985. I alle år har han hevdet sin uskyld, mens saken har gått frem og tilbake i rettssystemet.
Et kjent rettssikkerhetsprinsipp lyder at man skal dømmes av en jury bestående av sine likemenn. Slik ble det ikke for Thomas. Kun én av elleve jurymedlemmer i rettssaken mot ham var svarte. Resten var blitt kastet ut av aktoratet på lovlig vis, takket være et smutthull i lovverket.
I 2005 kom saken opp til behandling i amerikansk høyesterett for andre gang. Og Thomas fikk medhold. Jurysammensetningen var uholdbar, uttalte dommerne - og beordret ny rettssak. Aktoratet gjorde det imidlertid raskt klart at de ville forsøke å få ham dømt til døden nok en gang.
I det Svein Tore fra Norge setter seg ned i stolen overfor ham, har Thomas ventet i 21 år på giftsprøyta. Henrettelsesdatoen har blitt utsatt 14 ganger. Han lever fra dag til dag.
- Thomas var blid hele tiden, og veldig omsorgsfull. Han ble en farsfigur for de andre som satt på dødscelle, særlig de litt yngre. Men han har også sett mange av dem bli henrettet, sier Bergestuen.
- Jeg ble satt ut av hele situasjonen. Å snakke med et sånt menneske - med de opplevelsene, med manglende fremtidsutsikter - det er da jeg virkelig trår ut av den observerende journalistrollen. Jeg følte meg som et stusselig medmenneske uten mulighet til å hjelpe, sier han.
De snakker sammen i en knapp time før de avbrutt av fengselsvakten. I det de skilles gjør Thomas noe de aller fleste av oss bare har sett på film - han trykker håndflaten sin opp mot glasset for å si farvel.
- Å repondere på den gesten, legge hånda på glasset og vise at jeg bryr meg... det var veldig spesielt, sier Bergestuen.
Året etter, i 2008, ga Thomas omsider opp å renvaske seg. Han skrev under på et papir der han innrømmer drapet. Til gjengjeld har aktoratet droppet kravet om dødsstraff. Den endelige dommen ble livstid pluss 20 år. Thomas blir sittende bak murene resten av sitt liv, sannsynligvis uten mulighet for prøveløslatelse.
Selve skyldspørsmålet var Bergestuen aldri opptatt av.
- Det har jeg aldri følt behov for å ta stilling til. Jeg vet ikke om han er skyldig, sier han.
Les hele historien om Thomas og 17 andre skjebner i boka Akkurat nå, som du får kjøpt i en bokhandel nær deg. Så støtter du Amnesty i samme slengen.
I boka Akkurat Nå skriver 18 kjente norske forfattere om tema og personer Amnesty jobber for. Praktikanter i Region Øst har møtt flere av forfatterne som har bidratt i boka.
- Thomas var bare opptatt av å holde humøret oppe. Han hadde håp, men samtidig var han realist, og regnet ikke med å være i live fire, fem år seinere, sier Bergestuen.
Thomas Miller-El ble dømt til døden for å ha ranet og tatt livet av en hotellansatt utenfor Dallas i 1985. I alle år har han hevdet sin uskyld, mens saken har gått frem og tilbake i rettssystemet.
Et kjent rettssikkerhetsprinsipp lyder at man skal dømmes av en jury bestående av sine likemenn. Slik ble det ikke for Thomas. Kun én av elleve jurymedlemmer i rettssaken mot ham var svarte. Resten var blitt kastet ut av aktoratet på lovlig vis, takket være et smutthull i lovverket.
I 2005 kom saken opp til behandling i amerikansk høyesterett for andre gang. Og Thomas fikk medhold. Jurysammensetningen var uholdbar, uttalte dommerne - og beordret ny rettssak. Aktoratet gjorde det imidlertid raskt klart at de ville forsøke å få ham dømt til døden nok en gang.
I det Svein Tore fra Norge setter seg ned i stolen overfor ham, har Thomas ventet i 21 år på giftsprøyta. Henrettelsesdatoen har blitt utsatt 14 ganger. Han lever fra dag til dag.
- Thomas var blid hele tiden, og veldig omsorgsfull. Han ble en farsfigur for de andre som satt på dødscelle, særlig de litt yngre. Men han har også sett mange av dem bli henrettet, sier Bergestuen.
- Jeg ble satt ut av hele situasjonen. Å snakke med et sånt menneske - med de opplevelsene, med manglende fremtidsutsikter - det er da jeg virkelig trår ut av den observerende journalistrollen. Jeg følte meg som et stusselig medmenneske uten mulighet til å hjelpe, sier han.
De snakker sammen i en knapp time før de avbrutt av fengselsvakten. I det de skilles gjør Thomas noe de aller fleste av oss bare har sett på film - han trykker håndflaten sin opp mot glasset for å si farvel.
- Å repondere på den gesten, legge hånda på glasset og vise at jeg bryr meg... det var veldig spesielt, sier Bergestuen.
Året etter, i 2008, ga Thomas omsider opp å renvaske seg. Han skrev under på et papir der han innrømmer drapet. Til gjengjeld har aktoratet droppet kravet om dødsstraff. Den endelige dommen ble livstid pluss 20 år. Thomas blir sittende bak murene resten av sitt liv, sannsynligvis uten mulighet for prøveløslatelse.
Selve skyldspørsmålet var Bergestuen aldri opptatt av.
- Det har jeg aldri følt behov for å ta stilling til. Jeg vet ikke om han er skyldig, sier han.
Les hele historien om Thomas og 17 andre skjebner i boka Akkurat nå, som du får kjøpt i en bokhandel nær deg. Så støtter du Amnesty i samme slengen.
I boka Akkurat Nå skriver 18 kjente norske forfattere om tema og personer Amnesty jobber for. Praktikanter i Region Øst har møtt flere av forfatterne som har bidratt i boka.