Gresk asyl- og flyktningepolitikk: En skam for Europa og Hellas

"Frontier Europe: Human Rights Abuses on Greece’s border with Turkey" tar for seg greske myndigheters farlige bruk av såkalte "push backs". Det innebærer at de med brutale virkemidler tvinger grupper av flyktninger og immigranter tilbake over grensen til Tyrkia, og nekter dem å få ivaretatt sin rett til å fremme og å få en individuell behandling av sine asylsøknader, samt å få prøvet grunnlaget for en eventuell utvisning.

Rapporten setter også søkelys på farene som flyktninger og immigranter møter når de forsøker å krysse grensen fra Tyrkia til de greske øyene. Amnesty har dessuten gransket hvordan de behandles av gresk politi og de forferdelige interneringsforholdene for mange av dem som kommer seg over den greske grensen.

Siden mars i år har Amnesty International snakket med rundt 30 mennesker i Hellas og Tyrkia, som ved minst 39 ulike tilfeller har blitt stoppet når de har forsøkt å krysse Egerhavet eller den nordlige grensen mellom landene langs elven Evros. Nesten alle beskriver hvordan de selv er blitt utsatt for vold eller vært vitne til vold eller annen dårlig behandling fra greske myndigheter. Mange forteller at vaktene hadde tatt eiendelene deres, familiebilder og arvegods, penger, og i noen tilfeller kastet dem på sjøen.

En av de palestinsk flyktningene fortalte:

En syrisk flyktning kunne fortelle om følgende erfaring:

- Politioffiseren kroppsvisiterte meg på en svært hårdhent måte. Da jeg ba ham om å gjøre det litt roligere klappet ham til meg i ansiktet - jeg så ham rett inn i øynene da han gjorde det, og da begynte han å slå meg i ansiktet. En av mine døtre holdt ham fast i benet, men han dyttet henne bare vekk.

- Det som skjer langs den greske grensen er ikke bare skammelig for Hellas. Det er en skam for hele Europa, sier Amnesty International’s Jezerca Tigani, som jobber med Europa- og Sentral-Asia.

- Antallet "push back"-historier vi samlet er svært alarmerende. Det indikerer at greske myndigheter bruker denne praksisen jevnlig, til tross for at det er ulovlig. Det er også ekstremt farlig, til det punkt at det setter folks liv i alvorlig fare, fortsetter Tigani.

Vitnemålene Amnesty har samlet inn peker mot en total mangel på respekt for menneskeliv hos den greske kystvakten under deres virke i Egerhavet. Tretten av 14 intervjuobjekter som hadde blitt returnert til Tyrkia, beskrev hvordan deres oppblåsbare båter ble kjørt i senk, punktert med kniv eller nesten kantret da ble tauet ut på havet av en gresk kystvaktbåt eller når kystvaktbåten gjentatte ganger sirklet rundt båten for å lage bølger. De sa at motorene på båtene ble koblet fra og årene fjernet, og at de så ble etterlatt midt på havet. Det ble også rapportert om livstruende behandling som folk ble utsatt for i Hellas etter at de hadde krysset elven Evros.

Ruten over Egerhavet har blitt mer populær etter at greske myndighetene i fjor bygget et 10,5 kilometer gjerde mellom Hellas og Tyrkia, og ansatte nærmere 2000 nye grensevakter langs grensen ved elven Evros. Det er en farlig rute.

- Når været blir bedre og konfliktene i Syria, Afghanistan, Irak og Somalia fortsetter, så regner vi med at enda flere vil forsøke å bruke denne ruten, og vi får antagelig se flere lignende tragedier, advarer Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International.

De som kommer seg til Hellas blir rutinemessig internert i mørke, møkkete celler i lange perioder av gangen. Flere av menneskene Amnesty snakket med hadde tilbrakt nærmere ni måneder bak lås og slå. Helseproblemene florerer.

- Forholdene der flyktninger og immigranter blir anholdt er ofte forferdelige. Da vi besøkte folk i disse cellene, var det vanskelig å fatte at vi faktisk befant oss i et EU-land. Mange av menneskene flykter fra konflikter, fattigdom og sult, men altfor ofte blir de holdt i mørke, møkkete, fuktige celler, med begrenset tilgang til frisk luft og ikke nok mat, sier Tigani.

Noen av de anholdte fortalte til Amnestys etterforskere at de måtte tilkalle politiet når de trengte å bruke toalettet, fordi det ikke var noe toalett på cellen. De sa at det kunne ta timesvis før de fikk svar, og at de derfor ofte måtte urinere på flasker. Andre sa at sengene ikke hadde blitt vasket på månedsvis, og at de hadde begrenset tilgang til såpe, shampo og sanitetsbind.


EU og Norge må ta ansvar

EU-og EØS-landene spiller en viktig rolle og må støtte greske myndigheter i å forbedre ankomst- og mottakstedene, ikke forsegle grensene. Landene bør også se på nye måter å dele ansvaret for flyktninger og immigranter, noe annet vil være en ansvarsfraskrivelse, mener Amnesty.
- Det er åpenbart Hellas sin rett å kontrollere egne grenser. Men ikke på bekostning av menneskerettighetene til de som forsøker å komme seg i sikkerhet eller som søker et bedre liv i Europa. Det er vanskelige tider i Hellas, og for millioner i resten av Europa, men det er ingen unnskyldning for hvordan flyktninger og immigranter blir behandlet, sier Ekeløve-Slydal. Hun fortsetter:

- Det ser ut til at andre EU-land og Norge bare er glade for at Hellas opererer som deres portvakt. Men, praksisen langs den greske grensen avslører den bitre ironien i at europeiske land presser på for fred utenlands, mens de nekter å gi asyl og setter livene i fare til de menneskene som søker tilflukt i Europa. EU og Europa må ta grep nå og stanse disse menneskerettighetsbruddene langs egne grenser, avslutter Ekeløve-Slydal.