Colombia: Et liv i jakten på fred

I dag er han Leder av Komiteen for Solidaritet med Politiske Fanger (CSPP) og Talsperson for Bevegelsen for Ofre for Statskriminalitet (MOVICE). Det betyr at trusler er en del av hverdagen, for den 32 år gamle Colombianeren.

Da soldatene kom hjem til han med skarp ammunisjon, jobbet Castañeda i CSPP i sin hjemby Barranquilla. Tilfeldigheter gjorde at det ikke var han som var hjemme.
- Heldigvis forstod en av soldatene at det ikke var meg, men broren min de holdt på å drepe. Han dyttet ham til side og så dro de derfra, sier Castañeda. Han er langt fra den eneste som har vært utsatt for drapsforsøk av de paramilitære gruppene i Colombia.

De venstreorienterte geriljagruppene FARC og ELN har ligget i væpnet konflikt med den Colombianske regjeringen siden 1965. På regjeringshærens side kjemper flere mer eller mindre uavhengige paramilitære grupper. Begge sidene av konflikten har blitt anklaget for brudd på Genève-konvensjonen og menneskerettighetene. Men disse sakene blir sjeldent etterforsket av myndighetene, og folket i landet opplever at deres rettigheter blir oversett i kampen om makt og landområder.

Forfølger menneskerettsforkjempere

Situasjonen er spesielt vanskelig for menneskerettighetsforkjempere, som utgjør en stadig mer forfulgt gruppe. Tall fra menneskerettsorganisasjoner i landet viser at situasjonen er drastisk forverret i løpet av de siste årene. I følge The International Office for Human Rights Action on Colombia har minst 1 117 personer blitt angrepet på grunn av sitt arbeid mellom 2008 og 2012. 182 av disse er drept, 11 er forsvunnet.

- Tallene viser en overveldende økning i angrep mot menneskerettighetsforkjempere, skriver organisasjonen.

Bare mellom januar og september 2012 har det vært 235 enkeltangrep på menneskerettighetsforkjempere i Colombia. I den første halvdel av 2012 har antall angrep økt med 12 prosent i forhold til den samme perioden i 2011.

- Situasjonen for menneskerettsforsvarere forverrer seg stadig, til tross for forhandlinger og positive lovforslag, sier Torstein Taksdal Skjeseth, prosjektkoordinator i Det norske menneskerettighetsfond.


Flyktet fra hjemmet

Det var ikke første gangen Castañeda ble forsøkt drept. Men da han innså at han kunne mistet broren på grunn av sitt arbeid, var ikke avgjørelsen lenger vanskelig å ta.

- Jeg kunne ikke risikere at mitt arbeid gikk ut over familien min, så bestemte jeg meg for å dra, sier han.

I 2005 ble han en av utallige som har forlatt sitt hjem, i landet med mest internt fordrevne i verden. Da han kom til Bogota ble han valgt inn i det styrende organet i MOVICE. I dag jobber han med å besøke og sjekke forholdene i fengsler, holder seminarer og opplæring av rettigheter i fengslene og i lokalsamfunn for CSPP. I MOVICE jobber han med å offentliggjøre og publisere informasjon om det som skjer i Colombia.

- Egentlig er det bare plass til 75 000 fanger i fengslene, men i dag sitter 117 000 fengslet i Colombia. Det sier mye om forholdene fangene der har, sier han.

I følge Castañeda er majoriteten av fangene fengslet for mindre forbrytelser, mens de som står for de alvorlige overgrepene i dag går fri.

- 66 000 av fangene er fengslet for tyveri, salg av narkotika i liten skala, eller for å bære våpen. I Colombia finnes det over 4 millioner internt fordrevne, 18 000 mennesker er forsvunnet, og de seksuelle overgrepene finnes det ikke tall på. 567 personer sitter i dag fengslet for disse forbrytelsene, sier han.

- 18 000 er fengslet for utenomrettslige henrettelser, men disse sitter i militærets egne fengsler, der de har egne goder, sier Castañeda.

Disse fengslene har ingen menneskerettighetsforkjempere tilgang til.

- Dette er et av de landene med størst straffefrihet i verden, og myndighetene fortsetter å foreslå lover som vil bidra til mer straffefrihet. Nå har det kommet et forslag om å overføre militære som har begått forbrytelser til militær domstol. Det er det motsatte av hva vi trenger i Colombia, sier Castañeda.

Også Skjeseth understreker at straffefriheten i landet i dag er en av motorene for at konflikten fortsetter.

- Med nær absolutt straffefrihet går overgripere fri uten å bli holdt ansvarlig for sine handlinger. I en slik situasjon har partene i konflikten få insentiver til å endre adferd, og ofre for overgrep blir nektet rettferdighet og oppreisning, sier han.

Fredsforhandlinger

Selv om situasjonen i hjemlandet fortsatt ser mørk ut, er Castañeda optimistisk. Det første gjennombruddet i fredsforhandlingene, som har pågått siden oktober i fjor, gir håp om en lysere framtid.

- Det at de har kommet fram til en enighet i det første og desidert vanskeligste punktet om jord er utrolig viktig. Dette er første gangen de har kommet så langt, og det er et positivt tegn om at det nå finnes vilje. Det er vi helt avhengige av. Hvis de ikke klarer det nå, da går det nok tiår igjen før de prøver, sier han.

I planen for fredsforhandlingene gjenstår nå fire punkter, men før man vil komme til en enighet på disse, mener Castañeda at landets andre store geriljagruppe, ELN, også må komme på forhandlingsbordet.

- Det har myndighetene uttrykt positivisme til. Det går rykter om at de snakker nå, men da med ELN og myndighetene hver for seg, sier han.

Om fredsforhandlingene fører frem, er han forberedt på at det vil ta lang tid før befolkningen vil merke freden på bakken.

- Det kan ta årevis, kanskje 10 – 12 år før man ser resultater, og vi er forberedt på at perioden etter man har kommet til fred kan være like voldelig som nå. Men jeg håper og tror at det gradvis vil roe seg, slik at vi kan oppleve fred igjen, sier han.

Rettferdighet

Nå retter Castañeda oppmerksomheten mot punktet om ofrenes rettigheter i forhandlingsprosessen.

- MOVICE har laget en liste med krav til ofrenes rettigheter, og de må selv komme på banen nå når dette punktet skal tas opp. Listen er ambisiøs, og vil bli vanskelig å få gjennom, sier han, og påpeker at både myndighetene og FARC vil prøve å få gjennom en mer lettvint løsning.

- De vil argumentere for at større straffefrihet for begge parter vil være best for å oppnå fred i landet. FARC er ikke slått ut militært, og de kommer ikke til å fremstille seg for retten frivillig hvis de får 40 års fengsel, når de har muligheten til å ikke gjøre det. Det blir en kamp for ofrene om å bli hørt. Den skal vi delta i, sier han.

Om utfallet blir straffefrihet, frykter han for konsekvensene i det lange løp.

- Det mest utfordrende vil være å finne vilje til å få fram en god nok avtale som tilfredsstiller de kravene man har for at ofrenes rettigheter skal ivaretas. En rask løsning nå, vil kanskje ikke være godt nok om ti år. Da er jeg redd mange vil tenke at mange slapp for billig unna.


Colombia:

• Væpnet konflikt siden 1965.
• Regjeringshæren kjemper med paramilitære grupper mot venstreorienterte geriljagrupper.
• De uavhengige gruppene finansieres hovedsaklig gjennom narko-trafikk og menneskehandel.
• Mellom fire og seks millioner mennesker er internt fordrevne som følge av konflikten.
• 69 menneskerettighetsaktivister og fire journalister ble drept i fjor for sitt arbeid for åbeskytte menneskerettighetene.