Syria: Minner om Hama-terroren

Det er tre tiår siden daværende president Hafez al-Assad, far til nåværende president Bashar al-Assad, sendte syriske tropper inn i Hama. Det startet 2. februar 1982, og resulterte i et 27 dager langt blodig angrep på byen.

Antallet døde fra begge sider kan ha nådd 25.000 etter angrepet og beleiringen av Hama i 1982.

Til sammenligning har Amnesty i dag navnene på over 6000 personer som har blitt drept i Syria etter protestene i mars 2011.

Så lik i gatene

Amnesty International har snakket med overlevende fra beleiringen av Hama, som forteller om de forferdelige overgrepene befolkningen ble utsatt for i 1982.

Maha Mousa (49) opplevde at militæret okkuperte familiehjemmet, og plasserte skarpskyttere på gaten. Mousa husker godt avskyen hun følte ved å se døde mennesker på gaten utenfor.

Da bestemoren hennes døde av naturlige årsaker under beleiringen, så hadde de ikke noe sted hvor de kunne gravlegge henne.

- Vi spurte militæret i huset vårt hva vi skulle gjøre med kroppen hennes. Én sa at vi kunne legge henne utenfor døren på gaten. Jeg kunne huske å ha sett hunder spise gamle lik som lå over hele gaten og jeg tenkte at vi ikke kunne legge vår bestemor på gaten til å bli spist av hunder, forteller Mousa, som i dag bor i London.

Torturert og drept

Etter 1982-beleiringen ble Mousa’s onkel anklaget for å være medlem av det Muslimske brorskap, og deretter arrestert. Han benektet anklagene, men ble likevel torturert og drept i fengsel.

- Da liket hans ble returnert til familien, manglet kroppen øynene og fingernegler, sier Mousa.

Hun forteller videre om et angrep på en moské, hvor 60 menn ble drept. Deretter kuttet sikkerhetstyrkene av dem fingrene, og plasserte disse langs moskeveggene.

- I rundt to år etter massakren turte ingen å fjerne fingrene. De var så redde forteller Mousa.

Underliggende spenning

Angrepet i 1982 var ingen isolert hendelse, men heller et resultat av underliggende spenning mellom presidenten og den politiske opposisjonen. Ifølge rapporter Amnesty har mottatt ble mellom 6 og 8.000 soldater sendt inn i Hama. Gamle deler av byen ble bombet fra luften, og tropper og tanks inntok byens smale gater.

Angrepet ble utløst av et bakholdsangrep på regjeringssoldater, utført av medlemmer av det Muslimske brorskap, og angrep på offentlige tjenestemenn og såkalte ‘sympatisører’.

Overlevende forteller Amnesty hvordan regjeringen, før angrepet, hadde økt antallet kontrollpunkter, og gjennomført enkelte angrep på opposisjonen.

Begravde gravid kvinne

Den 2. Februar 1982 ble innbyggerne i Hama vekket av skuddvekslinger. Etter hvert ble strøm og matforsyninger til byen avbrutt, og uopphørlig skuddvekslinger gjorde at innbyggerne levde i konstant frykt.

- Det tok fem dager før jeg forlot huset. Da hjalp jeg til med å begrave en gravid kvinne, så dro jeg hjem igjen, forteller Abd al-Hadi al-Rawani, en tidligere Hama-innbygger som nå bor i London.

Den 15. Februar 1982 annonserte den daværende syriske forsvarsministeren at opprøret hadde blitt undertrykt, men byen forble isolert og avskjermet. De neste to ukene ble det gjort mange ”hus-til-hus”-razziaer og massearrestasjoner. Motsigende rapporter om overgrep og massedrap gjorde det vanskelig å vite hva som faktisk skjedde.

Tre uker inn i beleiringen mobiliserte militæret til en pro-regjerings-demonstrasjon. Al-Rawani forteller at flere av deltakerne drepte mange mennesker som holdt seg hjemme i stedet for å delta.

- Det som skjer i Syria i dag er det samme som skjedde i 1982 i Hama;. Folket vil ha frihet og regimet undertrykker de’, sier han.

Ikke lenger isolert

Selv om de overlevden beskriver den militære taktikken brukt i Hama ligner på de brukt i Homs og andre byer i dag, så er noe annerledes. Innbyggerne i Homs føler ikke den samme isolasjonen.

- Nå har folk lært om løgnene og krimaliteten til regimet – vi vet hvordan politisk sikkerhet fungerer nå, sier Ayad Khatab, opprinnelig fra Hama, men bosatt i utlandet i dag.

- Hama er ikke lenger isolert; det er solidaritet mellom de ulike byene. Dette hever moralen over hele Syria, ikke bare i Hama ... De har ingen redsel lenger, sier Khatab.

• I kjølvannet av den arabiske våren brøt det ut protester mot det sittende regimet i Syria. Befolkningen uttrykte krav om demokrati og respekt for internasjonale menneskerettigheter, noe som ble møtt med massiv vold fra myndighetene.
• Angrepet på byen Homs er nå inne i sin fjerde uke. Så langt har Amnesty mottatt rapporter om drap på over 6000 mennesker i Syria siden opprøret startet i mars 2011. Amnesty melder om stadig mer utstrakt og utspekulert bruk av tortur.
• Amnesty krever at situasjonen blir referert til den internasjonale straffedomstolen (ICC). Videre vil Amnesty ha en effektiv og omfattende våpenembargo, samt at alle midler til presidenten og hans allierte blir fryst.
• FNs undersøkelseskomité har funnet, slik Amnesty har hevet, at det har blitt begått systematiske og alvorlige overgrep på sivilbefolkningen. Dette utgjør forbrytelser mot menneskeheten og faller under den internasjonale straffedomstolens jurisdiksjon.
• Les Amnestys tidligere rapport om protestene som brøt ut Midtøsten og Nord-Afrika i 2011.