Kan internett åpne Kina?

Kina trenger den frie informasjonsflyten på internett for å nå sine økonomisk vekstmål. Det kan på sikt tvinge makthaverne til økt åpenhet og toleranse, mener Kina-forsker Johan Lagerkvist.
Publisert: 8. des 2010, kl. 11:58 | Sist oppdatert: 8. des 2010, kl. 15:24
– Internett er Guds gave til Kina, har fredsprisvinner Liu Xiaobo uttalt. Han kan vise seg å få rett.

– Internett har representert et dilemma for kinesiske makthavere helt siden de besluttet å gjøre det allment tilgjengelig i 1994, sier seniorforsker Johan Lagerkvist ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm til Amnesty.no. Han ga nylig ut boken After the internet, before democracy. Competing norms in Chinese media and society.

– Kina har internasjonalisert sin økonomi og det kinesiske næringsliv klarer seg ikke uten tilgang til fri økonomisk informasjon på internett.

Dilemmaet er at kinesiske myndigheter derfor ikke kan stenge Kina for omverdenen. Isteden forsøker de å bremse innførsel av “følsom” politisk informasjon, sier Lagerkvist.

Ved et veiskille
Men nå mener den svenske forskeren at er den teknologiske utviklingen er i ferd med å innhente kinesiske myndigheter. Kinesiske internettbrukere får tilgang på stadig nye metoder for å omgå den veldige, kinesiske brannmuren og det utstrakte sensurapparatet. I tillegg er antallet internettbrukere i så sterk vekst, at det etterhvert vil bli for kostbart og omfattende å kontrollere deres nettaktiviteter.

– Derfor er jeg nå mer optimistisk enn jeg var for bare fem år siden. På ett eller annet tidspunkt må den kinesiske regjeringen bestemme seg om de skal åpne opp eller stramme mer inn igjen, sier Lagerkvist, og understreker at han ikke tror det er noen vei tilbake for Kina. At de økonomiske og sosiale problemene som vil oppstå om Kina tar et skritt tilbake, gjør det umulig for makthaverne å gjøre noe annet enn å gå fremover. Det vil si mot mer politisk åpenhet og ytringsfrihet.

– Det er et selvgående momentum i dette. Som i alle andre land, Sverige og Norge inkludert: Når folk får bedre utdannelse og økt tilgang til informasjon, begynner de å stille spørsmål, sier Lagerkvist, og påpeker at om bare 5-6 år kan antallet internettbrukere ha økt fra dagens omlag 450 millioner til 800 millioner mennesker.

– Men når de når en kritisk masse er vanskelig å si. Og ennå har ikke kinesiske myndigheter bestemt seg for hva de skal gjøre, om de skal omfavne kravene fra det sivile samfunn om politisk endring og kompromisse, eller om de skal bremse og gå tilbake, sier Lagerkvist.

Endring innenfra
– Jeg er også mer optimistisk fordi det ikke lenger er så enkelt som at du har et sivilt samfunn som står ovenfor en undertrykkende overmakt. Det skjer også et generasjonsskifte i partiet og offentlig forvaltning, der yngre beslutningstakere i større grad deler syn med de utenfor, med det sivile samfunn. Dermed utfordres partiet innenfra, sier Lagerkvist.

Store deler av den nye generasjonen kinesere er sosialisert inn i en sterk nasjonalistisk ideologi, der Kina skal gjennvinne sin rettmessige posisjon i verdenssamfunnet.

– De kan virke svært lojale mot ettpartistaten, men de er først og fremst lojale mot Kina som land, ikke kommunistpartiet. De har vokst opp i et samfunn der det de lettere har hatt tilgang på informasjon, fra internett, fra å reise utenlands. De er mer pluralistiske, og bare lojale så lenge ettpartistaten ser ut til å fremme det kinesiske folks interesser, sier Lagerkvist.

Hvor er Kina om ti år?
Nåværende president, Hu Jintao, er ferdig med sin periode i 2013. Alt tyder på at visepresident Xi Jinping vil overta. En kinesisk president velges for fem år av gangen og kan maks sitte i to perioder – 10 år. Xi Jinping tilhører ikke samme fløy, men de ligger begge nær sentrum i partiet – og kan balansere de ulike fløyene innad i partiet. Så presidentskiftet i seg selv vil trolig ha liten betydning for Kinas videre kurs, ifølge Lagerkvist.

– Men vilkårene er i ferd med å endres. Om jeg skal våge på en gjetning, så tror jeg vi om 10 år vil se et radikalt annerledes Kina, sier Lagerkvist, men legger til: – Vi kan imidlertid aldri utelukke at en konservativ fløy tar over og setter på bremsene igjen. Men skjer det, tror jeg det går mot en konfrontasjon med det sivile samfunn. Og det ønsker heller ikke kinesiske myndigheter. Det er spennende tider og presset på de kinesiske lederne er stort.

Meld deg på fakkeltoget her

Nobels Fredssenter: Opplev Nobeldagene i Oslo og filmvisning av Moving the mountains

Les også:
Internett er Guds gave til Kina

Økt politisk frihet i Kina?

- Fredsprisen styrker Kinas dissidenter

Google fortsatt sensurert i Kina

Amnesty fordømmer begrensninger for Liu Xia

Ideologi versus teknologi i Kina