Amnestys 23 tiltak mot voldtekt
Regjeringens kommende handlingsplan mot voldtekt må bli mer enn tomme løfter. Amnesty leverer i dag 23 tiltak som bør med i den nye planen.
Publisert:
5. Mar 2012, kl. 15:45
|
Sist oppdatert:
29. Mar 2017, kl. 09:27
Amnesty International har siden 2008 etterlyst en handlingsplan mot voldtekt. Nå har flere departementer tatt initiativ for å påbegynne dette arbeidet.
Tirsdag 6. mars arrangeres et oppstartseminar for arbeidet med handlingsplanen, der flere etater, organisasjoner og personer er invitert til å komme med synspunkter og erfaringer som kan legges til grunn for det videre arbeidet med handlingsplanen.
Amnesty International vil legge fram sine 23 tiltaksforslag, som spenner fra forebyggende arbeid til oppfølging av ofre.
Les brevet til justisminister Grete Faremo her.
- Norske myndigheter er forpliktet gjennom internasjonal lov til å forebygge, etterforske og straffe alle former for kjønnsbasert vold, og til å sikre offer for overgrep kompensasjon, sier generalsekretær i Amnesty International i Norge, John Peder Egenæs.
Internasjonal forpliktelse
Voldtektsbestemmelsen i straffeloven er i dag ikke i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder, mener Amnesty. Straffelovens voldtektsbestemmelse har fortsatt vold eller truende atferd som sitt definerende element.
Europarådets Konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og i nære relasjoner, vektlegger krenkelsen av en persons seksuelle selvbestemmelse og personlighet integritet, og har mangelen på oppriktig samtykke som det definerende element. Norge har signert konvensjonen, og plikter dermed å bringe lovverket i overensstemmelse med den standarden som fremkommer der.
Fordommer og troverdighet
Mangler i lovverk, prosedyrer og praksisfører til at voldtektsutsatte kvinner sjelden får oppreisning i rettssystemet. Amnestys rapport Case Closed: Rape and Human Rights in the Nordic Countries viser at mangelfull politietterforskning er en viktig årsak til henleggelser av voldtektssaker.
Rapporten viser videre at fordommer om kvinners seksualitet svekker kvinners troverdighet i rettssystemet, mens tilsvarende forestillinger om menns seksualitet tvert i mot styrker mannens troverdighet.
- Det høye antall henleggelser på hvert eneste trinn i rettprosessen er ikke bare et uttrykk for en omfattende kjønnsbasert diskriminering av kvinner i Norden, men også et alvorlig angrep på kvinners rett til rettslig beskyttelse og likhet for loven på linje med menn, sier generalsekretær John Peder Egenæs.
Varierende oppfølgingstilbud
Voldtekt og seksuelle overgrep for alvorlige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser for den som er utsatt. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin la i 2009 fram en evaluering av overgrepsmottakene i Norge som viser store variasjoner i kompetanse og praksis ved mottakene. I følge rapporten har kun 48% av mottakene tilbud om medisinsk oppfølging, mens bare 35% har tilbud om psykososial oppfølging. Et helhetlig og likeverdig tilbud til voldtektsutsatte er helt avgjørende for å begrense langsiktige skadevirkninger etter overgrep.
Mangler kunnskap
Det i dag en utpreget mangel på forskningsbasert kunnskap og kompetanse om voldtekt i Norge, og det har aldri blitt foretatt noen nasjonal omfangsundersøkelse om voldtekt.
- Dette bidrar til å usynliggjøre problemet, og fører til at voldtekt fortsatt blir betraktet som et individuelt problem som rammer den enkelte kvinnen, fremfor et kollektivt anliggende som berører samfunnet som helhet, sier John Peder Egenæs.
Voldtektsutvalget anslår at det hvert år blir begått mellom 8.000 og 16.000 voldtekter og voldtektsforsøk. Dette understreker ikke bare behovet for økt kunnskap, men også at voldtekt berører mange. Hvert år bruker norske myndigheter flere millioner kroner på anti-røykekampanjer. I form og omfang står disse som et eksempel i forhold til hvordan man effektivt kan jobbe mot voldtekt. Informasjonskampanjer om voldtekt, samt holdningsskapende arbeid blant barn og unge bør iverksettes. Kampanjene bør rette fokus på utsatthet og de omfattende skadevirkningene etter seksuelle overgrep.
Mer enn ord på papiret
En helhetlig og helhjertet innsats mot voldtekt forutsetter tydelig forankring av oppfølgingsansvar, klare tidsfrister, offentlige tilgjengelige rapporteringsmekanismer, og ikke minst, det må avsettes betydelige midler til gjennomføring.
Hvis ikke disse rammebetingelsene er på plass vil den kommende handlingsplanen mot voldtekt vanskelig kunne bli annet enn ord på papir.
Tirsdag 6. mars arrangeres et oppstartseminar for arbeidet med handlingsplanen, der flere etater, organisasjoner og personer er invitert til å komme med synspunkter og erfaringer som kan legges til grunn for det videre arbeidet med handlingsplanen.
Amnesty International vil legge fram sine 23 tiltaksforslag, som spenner fra forebyggende arbeid til oppfølging av ofre.
Les brevet til justisminister Grete Faremo her.
- Norske myndigheter er forpliktet gjennom internasjonal lov til å forebygge, etterforske og straffe alle former for kjønnsbasert vold, og til å sikre offer for overgrep kompensasjon, sier generalsekretær i Amnesty International i Norge, John Peder Egenæs.
Internasjonal forpliktelse
Voldtektsbestemmelsen i straffeloven er i dag ikke i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder, mener Amnesty. Straffelovens voldtektsbestemmelse har fortsatt vold eller truende atferd som sitt definerende element.
Europarådets Konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og i nære relasjoner, vektlegger krenkelsen av en persons seksuelle selvbestemmelse og personlighet integritet, og har mangelen på oppriktig samtykke som det definerende element. Norge har signert konvensjonen, og plikter dermed å bringe lovverket i overensstemmelse med den standarden som fremkommer der.
Fordommer og troverdighet
Mangler i lovverk, prosedyrer og praksisfører til at voldtektsutsatte kvinner sjelden får oppreisning i rettssystemet. Amnestys rapport Case Closed: Rape and Human Rights in the Nordic Countries viser at mangelfull politietterforskning er en viktig årsak til henleggelser av voldtektssaker.
Rapporten viser videre at fordommer om kvinners seksualitet svekker kvinners troverdighet i rettssystemet, mens tilsvarende forestillinger om menns seksualitet tvert i mot styrker mannens troverdighet.
- Det høye antall henleggelser på hvert eneste trinn i rettprosessen er ikke bare et uttrykk for en omfattende kjønnsbasert diskriminering av kvinner i Norden, men også et alvorlig angrep på kvinners rett til rettslig beskyttelse og likhet for loven på linje med menn, sier generalsekretær John Peder Egenæs.
Varierende oppfølgingstilbud
Voldtekt og seksuelle overgrep for alvorlige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser for den som er utsatt. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin la i 2009 fram en evaluering av overgrepsmottakene i Norge som viser store variasjoner i kompetanse og praksis ved mottakene. I følge rapporten har kun 48% av mottakene tilbud om medisinsk oppfølging, mens bare 35% har tilbud om psykososial oppfølging. Et helhetlig og likeverdig tilbud til voldtektsutsatte er helt avgjørende for å begrense langsiktige skadevirkninger etter overgrep.
Mangler kunnskap
Det i dag en utpreget mangel på forskningsbasert kunnskap og kompetanse om voldtekt i Norge, og det har aldri blitt foretatt noen nasjonal omfangsundersøkelse om voldtekt.
- Dette bidrar til å usynliggjøre problemet, og fører til at voldtekt fortsatt blir betraktet som et individuelt problem som rammer den enkelte kvinnen, fremfor et kollektivt anliggende som berører samfunnet som helhet, sier John Peder Egenæs.
Voldtektsutvalget anslår at det hvert år blir begått mellom 8.000 og 16.000 voldtekter og voldtektsforsøk. Dette understreker ikke bare behovet for økt kunnskap, men også at voldtekt berører mange. Hvert år bruker norske myndigheter flere millioner kroner på anti-røykekampanjer. I form og omfang står disse som et eksempel i forhold til hvordan man effektivt kan jobbe mot voldtekt. Informasjonskampanjer om voldtekt, samt holdningsskapende arbeid blant barn og unge bør iverksettes. Kampanjene bør rette fokus på utsatthet og de omfattende skadevirkningene etter seksuelle overgrep.
Mer enn ord på papiret
En helhetlig og helhjertet innsats mot voldtekt forutsetter tydelig forankring av oppfølgingsansvar, klare tidsfrister, offentlige tilgjengelige rapporteringsmekanismer, og ikke minst, det må avsettes betydelige midler til gjennomføring.
Hvis ikke disse rammebetingelsene er på plass vil den kommende handlingsplanen mot voldtekt vanskelig kunne bli annet enn ord på papir.
Amnestys tiltaksforslag til arbeidet med ny handlingsplan mot voldtekt:
Forebyggende arbeid
- Holdningsskapende tiltak i skolen må prioriteres.
- Iverksette informasjons- og holdningskampanjer rettet mot den brede befolkning.
Kunnskap
- Gjennomføring av en nasjonal omfangsundersøkelse om voldtekt.
- Fremskaffe forskningsbasert kunnskap om voldtekt og seksuelle overgrep i Norge.
Rettsvesen
- Voldtektsbestemmelsen i straffeloven må endres slik at mangelen på oppriktig samtykke blir det definerende element.
- Politiets etterforskningskapasitet må styrkes gjennom tilføring av betydelige midler.
- Iverksette systematisk opplæring av dommere og jurymedlemmer.
- Sikre at alle politidistrikt har e familie- og seksualvoldskoordinator, mens alle større politidistrikt må etablere egne seksualovergrepsteam.
- Etablere en uavhengig overvåkningsmekanisme som planmessig analyserer henleggelser for å avdekke feilvurderinger og sikrer enhetlig nasjonal praksis.
- Senke terskelen for innsending av kriminaltekniske sporsikringer og forkorte behandlingstiden for analyse til inntil tre uker.
Oppfølging
- Lovfeste retten til tilrettelagt helsehjelp for overgrepsutsatte
- Kvalitetssikre overgrepsmottak
- Nødvendig psykologhjelp skal være kostnadsfritt i inntil ett år