Stopp Tortur: Brevet fra Yecenia
Yecenia Amentia ble torturert og voldtatt av politiet i Mexico. Hennes brev til oss er skrevet bak lås og slå, og er en bønn om rettferdighet og internasjonal mobilisering.
Publisert:
15. jul 2015, kl. 13:25
|
Sist oppdatert:
16. jul 2015, kl. 12:47
Juli er for de fleste av oss forbundet med sommerferie - frihet, lange dager og solskinn. For en ung mor i Mexico er juli måneden hun ble torturert og voldtatt av politiet, og tvunget til å tilstå en forbrytelse hun ikke har begått. Det er den tredje sommeren hun sitter bak murene, og hun håper internasjonal oppmerksomhet kan gjøre henne fri igjen.
Signér aksjonen her
Amnesty International besøkte nylig Yecenia i fengselet. Våre etterforskere fortalte henne om Amnestys støttespillere i Norge, og rundt om i verden, om våre nyeste seire i kampen mot tortur. I Mexico er for eksempel Angel Colón nå løslatt, og Claudia Medina har endelig blitt frikjent
Vår innsats kan virkelig gjøre en forskjell, uansett hvor umulig det kan virke.
Dette fikk Yecenia Armenta til å skrive følgende brev:
Kjære venner,
Jeg skriver til dere fra en fengselscelle nord i Mexico. Varmen er intens, i disse sommermånedene blir det over 40 grader i disse cellene. Varmen stiger og alle svetter.
I tre år har jeg sett sommeren komme og gå, mennesker ankomme for å så dra igjen fra dette stedet. Samtidig vokser barna mine opp, men det er utenfor disse veggene. Tre år med forandring og bevegelse, men jeg er fortsatt her. Til tider har jeg følt meg veldig sliten og overmannet. Det må jeg innrømme.
Før alt dette skjedde, følte jeg meg nyttig i samfunnet. Jeg elsket å ta vare på andre. Men så ble jeg torturert av det meksikanske politiet. De torturerte meg fysisk, psykisk og seksuelt. Videre ble jeg tiltalt for en forbrytelse jeg aldri har begått. De samme myndighetene står nå i veien for min løslatelse. De nekter meg rettferdighet. De trenger å vite at verden følger med! Og derfor trenger jeg din hjelp, uten den vil jeg bli glemt.
Jeg tror mange mennesker vil identifisere seg med min historie. Amnesty har nylig besøkt meg og fortalt om andre. Claudia Medina, som har like erfaringer som meg, ble løslatt takket være solidaritet og fra presset fra dere rundt om i verden. Jeg er håpefull, og takknemlig.
Før alt dette skjedde pleide jeg å ta med sønnen min til svømmetrening. Jeg husker hvordan alle barna konkurrerte seg imellom om å være den raskeste eller den sterkeste. Ikke min sønn. Han svømte ikke. I stedet ville han flyte lykkelig og fritt i midten av bassenget, mens de andre svømte forbi. Han ville flyte og synke, opp og ned, helt uten bekymringer. Jeg pleide å bekymre meg for at han ikke var veloppdragen. Men så innså jeg hvor glad jeg var for at han følte seg fri til å være seg selv. Vi bør alle være fri til å være oss selv. Frihet er viktig for alle mennesker. Frihet hjelper oss å puste, til å leve livet fullt.
Jeg vil også være fri, fri til å være meg selv, akkurat slik jeg er.
Jeg vil ikke tilbringe en eneste dag til her. Jeg vil at min historie skal bli hørt, og jeg ber dere, kjære venner, om å hjelpe meg. Jeg trenger deres hjelp for å kreve rettferdighet fra myndighetene, og jeg tror og håper at dere vil hjelpe meg.
I mellomtiden vil jeg være her, i min celle, og be om at alt skal gå bra.
Med kjærlighet,
Yecenia Armenta
SIGNER AKSJONEN HER
Signér aksjonen her
Amnesty International besøkte nylig Yecenia i fengselet. Våre etterforskere fortalte henne om Amnestys støttespillere i Norge, og rundt om i verden, om våre nyeste seire i kampen mot tortur. I Mexico er for eksempel Angel Colón nå løslatt, og Claudia Medina har endelig blitt frikjent
Vår innsats kan virkelig gjøre en forskjell, uansett hvor umulig det kan virke.
Dette fikk Yecenia Armenta til å skrive følgende brev:
Kjære venner,
Jeg skriver til dere fra en fengselscelle nord i Mexico. Varmen er intens, i disse sommermånedene blir det over 40 grader i disse cellene. Varmen stiger og alle svetter.
I tre år har jeg sett sommeren komme og gå, mennesker ankomme for å så dra igjen fra dette stedet. Samtidig vokser barna mine opp, men det er utenfor disse veggene. Tre år med forandring og bevegelse, men jeg er fortsatt her. Til tider har jeg følt meg veldig sliten og overmannet. Det må jeg innrømme.
Før alt dette skjedde, følte jeg meg nyttig i samfunnet. Jeg elsket å ta vare på andre. Men så ble jeg torturert av det meksikanske politiet. De torturerte meg fysisk, psykisk og seksuelt. Videre ble jeg tiltalt for en forbrytelse jeg aldri har begått. De samme myndighetene står nå i veien for min løslatelse. De nekter meg rettferdighet. De trenger å vite at verden følger med! Og derfor trenger jeg din hjelp, uten den vil jeg bli glemt.
Jeg tror mange mennesker vil identifisere seg med min historie. Amnesty har nylig besøkt meg og fortalt om andre. Claudia Medina, som har like erfaringer som meg, ble løslatt takket være solidaritet og fra presset fra dere rundt om i verden. Jeg er håpefull, og takknemlig.
Før alt dette skjedde pleide jeg å ta med sønnen min til svømmetrening. Jeg husker hvordan alle barna konkurrerte seg imellom om å være den raskeste eller den sterkeste. Ikke min sønn. Han svømte ikke. I stedet ville han flyte lykkelig og fritt i midten av bassenget, mens de andre svømte forbi. Han ville flyte og synke, opp og ned, helt uten bekymringer. Jeg pleide å bekymre meg for at han ikke var veloppdragen. Men så innså jeg hvor glad jeg var for at han følte seg fri til å være seg selv. Vi bør alle være fri til å være oss selv. Frihet er viktig for alle mennesker. Frihet hjelper oss å puste, til å leve livet fullt.
Jeg vil også være fri, fri til å være meg selv, akkurat slik jeg er.
Jeg vil ikke tilbringe en eneste dag til her. Jeg vil at min historie skal bli hørt, og jeg ber dere, kjære venner, om å hjelpe meg. Jeg trenger deres hjelp for å kreve rettferdighet fra myndighetene, og jeg tror og håper at dere vil hjelpe meg.
I mellomtiden vil jeg være her, i min celle, og be om at alt skal gå bra.
Med kjærlighet,
Yecenia Armenta
SIGNER AKSJONEN HER