Tortur i Nigeria: En sirkel av grusomhet

Rapporten "Velkommen til helvete" avslører hvordan Nigerias politi- og militærstyrker rutinemessig torturerer tusenvis av tilfeldige mennesker, inkludert barn helt ned i tolvårsalderen. Myndighetene bruker tortur som en snarvei for å løse saker og heve statistikken for antall anholdte terrorister. I egne torturkamre utsettes ofrene for slag, skudd, voldtekt og andre ekstreme former for tortur, som en metode for å presse de for penger eller tvinge frem en tilståelse.

- Over hele landet er omfanget og alvorligheten av torturen som nigerianske kvinner, menn og barn utsettes for av landets myndigheter sjokkerende, selv for den mest erfarne menneskerettighetsobservatør, sier Netsanet Belay, leder for Amnestys etterforskningsteam.

Et rystende eksempel er Mahmood (15) fra byen Yobe, som ble arrestert sammen med rundt femti andre gutter i alderen tretten til nitten år. Han forteller Amnesty at millitæret anholdt ham i tre uker, hvor de banket han opp regelmessig med geværer, batonger og macheter. De helte smeltet plast over ryggen hans, tvang ham til å gå og rulle over knuste glassflasker, og tvang han til å se på henrettelser av andre fanger.

Nigeria er et av fem land Amnesty fokuserer særskilt på i en global kampanje mot tortur. Les mer på www.amnesty.no/stopptortur.

Heksejakt i Nord-Øst
Mahmood ble til slutt løslatt i april 2013, og det var tilfeldig at Mahmood ble et torturoffer. Tusenvis av andre mennesker i Nigeria opplever dessverre samme skjebne i myndighetenes hender.

- Soldater plukker opp hundrevis av tilfeldige mennesker i sin jakt på tilhengere av Boko Haram, de torturerer de mistenkte under en «screening»-prosess som minner om en middelaldersk heksejakt, sier Netsanet Belay.

Disse hendelsene går langt utover de mistenkte skrekkelige metodene til terroristgruppen Boko Haram. Nigerias befolkning lever nå i en sirkel av grusomhet, hvor de står mellom myndighetenes og terroristenes konkurranse om å kontrollere dem gjennom spredning av frykt.

På bakgrunn av hundrevis av vitneforklaringer og bevis innsamlet over de siste ti årene, avslører den nye rapporten den institusjonaliserte bruken av tortur i Nigeria, både blant politiet og de militære. Til tross for at Nigerias grunnlov forbyr tortur, så er det fremdeles ingen paragraf i straffeloven som sier det samme.

- Tortur er ikke en gang en kriminell handling i Nigeria. Landets parliament må umiddelbart sørge for å plassere tortur innenfor straffeloven. Det er ingen unnskyldninger for videre utsettelse, sier Belay.

Tortur har blitt en så integrert del av myndighetenes arbeidsmetoder at flere politistasjoner har egen uformelle torturansvarlige. De bruker en alarmerende rekke av torturteknikker, inkludert uttrekkelse av negler og tenner, kveling, elektrosjokk og seksuallisert vold.

Abosede (24) har permanente fysiske skader etter sitt møte med politiet. Hun ble tatt med inn til et lite rom, hvor en kvinnelig politibetjent ba henne kle av seg alle klærne.
- Hun spredte bena mine og skjøt tåregass inn i vaginaen min, forteller Abosede, som så ble bedt om å tilstå at hun var en bevæpnet raner. I dag har hun ennå smerter i livmoren.

Ingen holdes ansvarlig

Rapporten forteller også hvordan de fleste anholdte ikke får mulighet til å kommunisere med omverdenen, det være seg advokat, familie eller domstol. Myndighetene velger ofte de svakeste gruppene i samfunnet som sine ofre. De er enkle å anholde, for eksempel fordi de ikke har penger til en advokat.

Tortur forekommer i høy grad delvis på grunn av at ingen stilles til ansvar for disse handlingene. Nigerias holdning til torturhandlinger trenger en radikal endring, mener Amnesty. Offiserer burde bli suspendert dersom det er habile anklager om at det foregår tortur under deres oppsyn. Dessuten er det nødvending med en grundig etterforskning av anklager, samt forsikre at mistenkte torturister blir stilt for retten.

I de fleste tilfellene av torturanklager mot Nigerias nasjonale sikkerhetsstyrker som er dokumentert av Amnesty International har ingen tilstrekkelig etterforskning funnet sted og ingen tiltak er iverksatt for å stille gjerningspersonene for retten.
Når interne etterforskninger av politiet eller militæret forekommer, blir ikke resultatene offentliggjort og anbefalingene følges ikke. Av de hundrevis av sakene etterforsket av Amnesty International har ikke et eneste av ofrene for tortur eller annen mishandling fått oppreisning fra myndighetene.

Den nigerianske regjeringen er klar over problemet og har i løpet av det siste tiåret satt opp minst fem komiteer for å reformere rettssystemet og utrydde tortur. Likevel har gjennomføringen av deres anbefalingene vært svært tregt.

LES MER OM AMNESTYS GLOBALE KAMP MOT TORTUR!