Pengene fra TV-aksjonen 2012 vil bidra til at Amnesty kan fortsette rettferdighetskampen for alle som mangler ytringsfrihet.
Publisert: 28. sep 2012, kl. 08:20 | Sist oppdatert: 15. Mai 2019, kl. 13:14

Retten til å mene, tro og si hva man vil, er Amnesty Internationals grunnmur. Ytringsfriheten var selve utgangspunktet for Peter Benenson da han skrev artikkelen som i 1961 førte til opprettelsen av organisasjonen. Retten til å si og mene det man vil innebærer også en rett til å være i opposisjon. Ytringsfriheten er derfor grunnlaget for et godt styresett. Uten opposisjon eksisterer ikke demokratiet.

Når myndighetene legger mye tid og ressurser i å forfølge og kneble ytringer, er det fordi de samtidig forstår hvor mye makt som ligger i kunnskap og meningsytring.

UNDER KAN DU LESE OM ARBEIDET DU STØTTER VED Å GI TIL TV-AKSJONEN:

Samvittighetsfanger

I 50 år har Amnesty International rettet søkelyset mot det Benenson kalte samvittighetsfanger. Takket være arbeidet til organisasjoner som Amnesty, reagerer verdenssamfunnet ofte spontant når opposisjonelle kastes i fengsel uten tiltale og dom. Forutsetningen er at fengslingene oppdages. Fortsatt ser vi hvordan makthavere prøver systematisk å kneble kritikere ved bruk av trusler, bortføringer eller ved å fabrikkere bevis for annen kriminell handling. Dette skjer i tillegg til de utenomrettslige henrettelsene.

Med fare for eget liv kjemper aktivister, journalister, bloggere, advokater, lærere og andre for å belyse maktmisbruket og skape et bedre samfunn. Nylig ble flere journalister drept i Somalia.

Ytringsfrihet i Russland

Retten til å samles og til å gjennomføre fredelige demonstrasjoner angripes systematisk av myndighetene i Russland. Særlig gjelder dette for mennesker som har andre politiske syn enn den sittende regjeringen. Amnesty har blant annet bidratt til å sette søkelys på den urettferdige fengslingen av jentene i bandet Pussy Riot, og vil fortsette å følge lignende saker, der mennesker blir fengslet for å ha ytret sine meninger på fredelig vis.

Undertrykkelse i Kina

En ny og større arrestasjonsbølge har kommet våren 2011 som følge av frykt for at ”sjasminrevolusjonene” i Nord-Afrika skulle inspirere kinesere til opprør – inkludert arrestasjonen av Ai Weiwei. Arrestasjonsbølgen viser hvor redde de kinesiske myndighetene er for fredelige protester og utfordring av deres undertrykkende politikk.

Likevel ser Amnesty med glede at det sivile samfunn og rettighetsbevegelsene holder stand, på tross av alle hindringene. Tross trusler om trakassering, arrest og ”forsvinninger” våger fortsatt lokale organisasjoner, advokater og andre aktivister å ta opp saker om helse, utdanning og miljø. Dette er svært positivt, men betyr også at behovet for Amnestys erfaring og hjelp i Kina stadig vokser.

Med midler fra TV-aksjonen vil Amnesty sørge for at mennesker som tør å utfordre urettferdigheten får livsviktig støtte og beskyttelse.

KAMPANJER FOR YTRINGSFRIHET:


Les mer på amnesty.no